https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Francis_SejerstedFrancis Sejersted - Sideversjonshistorikk2026-04-29T00:37:58ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Francis_Sejersted&diff=34712&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-17T19:49:13Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 19:49</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-34711:rev-34712 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Francis_Sejersted&diff=34711&oldid=prevnb>Nit-hak2: Presisert kategorier2025-06-28T13:06:03Z<p>Presisert kategorier</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks person med verv <br />
| utdannelse = [[cand.philol.]] med historie hovedfag, UiO 1965<br />
| stilling = [[Dosent]] 1971–1973<br />[[Professor]] 1973–1998<br />
| verv = Leder for [[Den Norske Nobelkomite]]|<br />
periode = 1991–1999<br />
| forgjenger = [[Gidske Anderson]]<br />
| etterfølger= [[Gunnar Berge]]<br />
}}<br />
'''Francis Sejersted''' (1936–2015)<ref>{{Kilde www| url = http://www.dagbladet.no/2015/08/25/nyheter/politikk/innenriks/40781143/ | tittel = Francis Sejersted er død | utgiver = ''Dagbladet'' | dato = 2015-08-25 | besøksdato = 2015-08-25 }}</ref> var en norsk [[historiker]] med hovedvekt på moderne økonomisk historie samt skandinavisk historie på 1800- og 1900-tallet. Han er kjent fra tiden han satt som formann i [[Den Norske Nobelkomite]] (1991 til 1999). Han var leder for [[ytringsfrihetskommisjonen]] 1996-1999<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1999-27/id142119/?ch=1 NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde Sted» — Forslag til ny Grunnlov § 100]</ref> og styreformann i institusjonen [[Fritt Ord]] fra 2000 til 2011.<ref>{{Kilde www |url=http://www.frittord.no/om-fritt-ord/historikk |tittel=Fritt ord - Historikk |besøksdato=2015-08-26 |arkiv-dato=2015-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150907001559/http://www.frittord.no/om-fritt-ord/historikk |url-status=død }}</ref><br />
<br />
== Bakgrunn ==<br />
Sejersted var sønn av høyesterettsadvokat Fredrik Christian Steffens Sejersted, barnebarn av [[Francis Harbitz]]. Han var fetter av [[Hans Fredrik Dahl]] og [[Knut S. Selmer]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Francis Sejersted|url=http://nbl.snl.no/Francis_Sejersted|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2015-08-25|besøksdato=2021-10-18|språk=nb|fornavn=Einar|etternavn=Lie}}</ref> Familien hadde lange juristtradisjoner. Han valgte å studere filologi. Han var formann i [[Den Konservative Studenterforening]] 1957 og [[Det Norske Studentersamfund]] 1962. Sejersted tok hovedfag i historie i 1965.<br />
<br />
Sejersted gjennomførte [[Det militære språkkurs i russisk|Forsvarets russiskkurs]]. Russiskkunnskapene gjorde det blant annet mulig for ham å studere ved [[Statsuniversitetet i Moskva]], og etter dette studieoppholdet utgav han ''Moscow diary'' i 1961.<ref>Ingjald Ørbeck-Sørheim, og Francis Sejersted [https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3384 Rapport fra studieopphold i Moskva våren 1960] {{Wayback|url=https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3384 |date=20200811021344 }} Oslo: Norsk Studentsamband 1960</ref><br />
<br />
Han var far til juristen (nåværende regjeringsadvokat) [[Fredrik Sejersted]].<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/Sejerherren-7882514.html Sejerherren], ''Aftenposten'', 2. februar 2015, lest 31. august 2015.</ref> og til litteraturviteren [[Jørgen Magnus Sejersted]] (professor i nordisk litteraturvitenskap og dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen).<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassekampen.no/article/20150826/ARTICLE/150829823|tittel=Høire-sosialisten|besøksdato=2019-01-09|forfattere=|dato=|verk=Klassekampen|forlag=|sitat=Hilde og Francis’ to sønner fulgte på selvstendig vis i foreldrenes spor: Fredrik som nyutnevnt regjeringsadvokat i rollen som en av rettsstatens voktere, Jørgen som litteraturvitenskapelig spesialist på Petter Dass og Ludvig Holberg.}}</ref><br />
<br />
== Sejersted som historiker ==<br />
Francis Sejersted var [[dosent]] i historie ved [[Universitetet i Oslo]] 1971–1973 og deretter [[professor]] i sosial og økonomisk [[historie]] samme sted fra 1973 til 1998. Fra 1988 til 1998 var han direktør for [[Senter for teknologi og kultur]] ved Universitetet i Oslo. Han var fra 1999 tilknyttet [[Institutt for samfunnsforskning]].<br />
<br />
Fra 1971 til 1975 redigerte han ''[[Historisk tidsskrift]]''.<br />
<br />
Sejersted regnes som en av grunnleggerne av økonomisk historie som selvstendig historisk deldisiplin. Han var også en av de første i Norge som fikk et professorat i økonomisk historie. Han skrev ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' (to bind, 1972, 1978) om overgangen til industrisamfunn i Norge på 1800-tallet sett i lys av [[Mathiesen Eidsvold Værk]]s utvikling, som var et av landets ledende treforedlingsbedrifter. I 1973 skrev Sejersted om den tidligere sjefen i [[Norges Bank]], [[Nicolai Rygg]], i boken ''Teori, ideal og virkelighet: Nicolai Rygg og pengepolitikken i 20-årene''. Dette regnes som et sentralt verk om [[paripolitikken]] på 1920-tallet der norsk økonomi gjennomgikk en særnorsk lavkonjunktur på grunn av et misforstått ønske om å gjenvinne pengeverdien før første verdenskrig.<br />
<br />
På 1970-tallet formulerte historikerne Sejersted, [[Even Lange]] og [[Tore Jørgen Hanisch]] det som skulle bli den ledende forståelsen av Norges vei ut av krisen i 1930-årene: At krisen ble overvunnet gjennom teknologisk endring og vekst i hjemmenæringene, og ikke gjennom keynesiansk etterspørselsvekst eller eksport. Denne forståelsen kan kort oppsummeres ved begrepet «vekst gjennom krise». Først i andre halvdel av 1990-tallet ble dette synet utfordret av en ny generasjon av historikere, anført av [[Einar Lie]], [[Erlend Bjørtvedt]] og [[Christian Venneslan]].<br />
<br />
På 1980-tallet var Sejersted initiativtaker til at det ble igangsatt et tverrfaglig forskningsprosjekt om teknologihistorie, og han var blant annet prosjektleder for historieverket ''Norsk Hydros Historie'' i forbindelse med Norsk Hydros 100-årsjubileum. Sejersted argumenterer mot den [[teknologideterminisme|teknologideterministiske posisjon]] i historiefaget.<br />
<br />
Sejersteds syntese for tolkningen av den historiske utviklingen de siste 200 i Norge er kjent som «demokratisk kapitalisme». Han løftet fram betydningen av småborgerskap og lokale demokratiske krefter fra 1800-tallet og fremover. Dette står i kontrast til den dominerende tolkningen, der bøndenes og arbeiderbevegelsens vekst er i fokus. Sejersted tok til orde for å se 1800-tallets politiske utvikling som et utslag av [[rettsstat]]sideologien. Dette i kontrast til Jens Arup Seips teori om [[embetsmannsstaten]]. Fravær av et sterkt industriborgerskap (som [[Wallenberg]]ene i Sverige) gjorde at staten fikk en fremskutt plass i det norske system. Staten spilte ifølge Sejersted rollen som «kompensatorisk» borgerskap.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081800111 Demokratisk kapitalisme] 1993</ref><br />
<br />
== Verv ==<br />
[[File:Flickr - Government Press Office (GPO) - P.M. Yitzhak Rabin Receives Nobel Peace Prize.jpg|thumb|Francis Sejersted, daværende formann i Den Norske Nobelkomite, overrekker [[Nobels fredspris]] for 1994 til [[Yitzhak Rabin]], Israels statsminister, mens [[Shimon Peres]], landets utenriksminister, applauderer. Rabin og Peres fikk prisen sammen med [[Yasir Arafat]], palestinsk leder.{{byline|Yaakov Saar}}]]<br />
Sejersted var medlem av Den Norske Nobelkomite 1982–99, fra 1991 som formann. 1990 til 1999 var han også styremedlem i Nobelstiftelsen i Stockholm.<br />
<br />
Sejersted er medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] (fra 1976), [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]] (fra 1985), [[Academia Europaea]] (fra 1989), [[Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]] (fra 1993), [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]] (fra 1995), [[Kungliga Vetenskapsakademien]] (fra 1997) og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (fra 2001). Fra 1996 til 1999 var han formann i den regjeringsoppnevnte ytringsfrihetskommisjonen og fra 2000 til 2011 styreformann i Fritt Ord.<br />
<br />
Sejersted var medlem av Høyre og var i 1962 formann i Det Norske Studentersamfund. Han regnes som en fremtredende representant for den verdikonservative fløyen i Høyre. Han var redaktør av den konservative studentforenings tidsskrift [[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]] i 1958.<br />
<br />
== Utmerkelser ==<br />
* kommandør av [[St. Olavs Orden]] <br />
* [[Dannebrogordenen]]<br />
* [[Nordstjerneordenen]].<ref>«Jubilanter», ''Aftenposten'', 8. februar 2006, del 2, s. 12.</ref><br />
<br />
== Bibliografi (utvalg) ==<br />
<br />
Francis Sejersteds hovedverk ble utgitt i 8 bind på Pax forlag i 2003.<br />
<br />
* ''Sosialdemokratiets tidsalder (1905-2005)'' i verket ''Norge og Sverige i det 20. århundre'' Pax 2005 ISBN 9788253027531<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 2000 | tittel = Taler for fred | isbn = 8253022506 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032406022 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 2000 | tittel = Norsk idyll? | isbn = 8253022336 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101000052 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1999 | tittel = Systemtvang eller politikk: om utviklingen av det oljeindustrielle kompleks i Norge | isbn = 8200129667 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021000059 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1998 | tittel = Teknologipolitikk | isbn = 8200129055 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208014 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1998 | tittel = Information technology in its cultural setting: (or the impact of society on information technology) | isbn = 8275771056 | utgivelsessted = Oslo | forlag = TMV-senteret, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071601028 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1997 | tittel = Hinsides teknologideterminismen | isbn = 8275770998 | utgivelsessted = Oslo | forlag = TMV-senteret, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031200004 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1993 | tittel = Demokratisk kapitalisme | isbn = 8200216578 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081800111 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1992 | tittel = Vitenskap og industri: moderniseringsstrategier i Norge 1900-1940 | isbn = 8275770289 | utgivelsessted = Oslo | forlag = TMV-senteret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102400013 }}<br />
* ''Markedet som moralsk problem'' i {{Kilde bok| utgivelsesår = 1992 | tittel = Marked og moral | isbn = 8290878052 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Næringslivets forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091800039 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1990 | tittel = Det liberale samfunn: makt og rett, interesse og institusjon, marked og moral | utgivelsessted = Oslo | forlag = TMV-senteret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073000020 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1985 | tittel = Historisk introduksjon til økonomien | isbn = 8202028957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605077 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1984 | tittel = Demokrati og rettsstat: politisk-historiske essays | isbn = 8200072762 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601080 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1984 | tittel = Høyres historie bd. 3 Opposisjon og posisjon: 1945-1981 | isbn = 8202049938 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204028 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1982 | tittel = En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982 | isbn = 8205139202 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1982 | tittel = Vekst gjennom krise: studier i norsk teknologihistorie | isbn = 8200059006 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700036 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Den gamle bedrift og den nye tid: 1842-1895 | isbn = 8209016733 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013051306094 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1978 | tittel = Den vanskelige frihet: 1814-1851 | isbn = 8202034418 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801052 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1973 | tittel = Ideal, teori og virkelighet: Nicolai Rygg og pengepolitikken i 1920-årene | isbn = 8202026717 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700097 }}<br />
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1965 | tittel = Kræmmeren og hans hus: Anth.B. Nilsen & Co. Limited A/S | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052200037}}<br />
<br />
=== Artikler i Historisk tidsskrift === <br />
<!-- * ''Paripolitikken på ny. Svar til Øistein Hveding'' Historisk tidsskrift 1974 53: 61-79 --> <br />
* ''Demokrati og rettsstat – et perspektiv på 1800-tallets politiske brytninger'' Historisk tidsskrift 1979 58: 1-42 <br />
<!-- * ''Rettsstat og rettsstat. Svar til Peter Ørebech'' Historisk tidsskrift 1980 59: 294-301 --> <br />
<!-- * ''Teorien om politikkens opphevelse. Svar til Per Maurseth og Jens Arup Seip'' Historisk tidsskrift 1981 60: 306-323 --><br />
* ''Fremveksten av et nytt teknologisk system. Oppsisjonsinnlegg ved Håkon With Andersens doktordisputas'' Historisk tidsskrift 1987 66: 548-561 <br />
* ''Norsk historisk forskning ved inngangen til 1990-årene -Et oppgjør med den metodologiske individualisme'' Historisk tidsskrift 1989 68: 395-411 <br />
<!-- * ''Om å kjempe mot stråmenn. En kommentar til Finn Olstad pluss litt til.'' Historisk tidsskrift 2004 83: 81 --><br />
* ''1905 i norsk historie. Minner og myter'' Historisk tidsskrift 2005 84: 229 <br />
<!-- * ''Den svensk-norske union og etablering av Norsk Hydro. Et tilsvar'' Historisk tidsskrift 2006 85: 493 --><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* {{Filmperson}}<br />
{{Bibsys|Sejersted, Francis 1936-}}<br />
* {{Nbsøk|Sejersted, Francis|bøker av}}<br />
<!-- {{cristin|376812}} --> <br />
* {{språkikon|no}} Kristin Asdal ''[https://web.archive.org/web/20160416153125/http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=120 Samfunnskontrakt og akademisk karisma. Kulturviteren Francis Sejersted]'' Minibiografi i Prosa 01|07<br />
* {{språkikon|no}} [[Einar Lie]], [https://nbl.snl.no/Francis_Sejersted Francis Sejersted] i Norsk biografisk leksikon<br />
* {{språkikon|no}} [[Rune Slagstad]], [https://web.archive.org/web/20150923124816/http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Kronikker-og-andre-artikler/2003/2003-028 Francis Sejersted - en historiker mellom frontene], Samfunnsforskning.no, 2003<br />
* {{språkikon|no}} Bladet Forskning [https://web.archive.org/web/20050103084334/http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200102/2001020701.html En fredens mann] nr 2-2001 Portrettintervju med fokus på Sejersteds rolle som leder av nobelkomiteen. {{Død lenke}}<br />
* {{språkikon|no}} ''[http://www.klassekampen.no/5096/article/item/null/da-norge-fant-seg-selv Da Norge fant seg selv – Det er litt for lett å overdrive betydningen av 1905], i Klassekampen den 7. juni 2005<br />
* {{språkikon|no}} Forskerforum [https://web.archive.org/web/20051127091737/http://www.forskerforbundet.no/templates/Page.aspx?id=15036 Kunne ikke blitt professor i dag] Sejersted om dagens forskningsfinansiering og historiefagets egenart (Forskerforum 2/2004) {{Død lenke}}<br />
<br />
{{Startboks}}<br />
{{Prisvinner|Forrige=[[Democratic Voice of Burma]]||Pris=[[Ossietzky-prisen|Vinner av Ossietzky-prisen]]|År=[[2008]] (sammen med [[Chungdak Koren]])|Neste=[[Mohammed Omer]]}}<br />
{{Sluttboks}}<br />
<br />
{{Den Norske Nobelkomites medlemmer}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Sejersted, Francis}}<br />
[[Kategori:Norske forskere]]<br />
[[Kategori:Personer tilknyttet Institutt for samfunnsforskning]]<br />
[[Kategori:Norske historikere]]<br />
[[Kategori:Norske økonomiske historikere]]<br />
[[Kategori:Norske professorer i økonomisk historie]]<br />
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]<br />
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]<br />
[[Kategori:Historiografi]]<br />
[[Kategori:Fritt Ord]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Academia Europaea]]<br />
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]<br />
[[Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen]]<br />
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]<br />
[[Kategori:Personer fra Oslo]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi]]<br />
[[Kategori:Nobelkomiteens ledere]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Ullern videregående skole]]</div>nb>Nit-hak2