Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-24T19:47:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 19:47
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: /* Forstadsbaner i Norge */

2025-03-11T18:20:41Z

Forstadsbaner i Norge

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:EkebergbanenKongsveien.JPG|thumb|[[Ekebergbanen]] i [[Oslo]] er et eksempel på en forstadsbane. Den kjører i egen trasé fra [[Ljabru]] til [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], der den går over til å kjøre i gatene som [[Trikken i Oslo|bytrikk]].]]
En '''forstadsbane''' er som en mellomting mellom en [[tunnelbane]] og en [[trikk]], men også likt en [[jernbane]]. Den er en nær slektning av [[bybane]]n og har egen trasé som en T-bane, men kjøres ofte med enkeltvogner eller kortere tog enn på T-banen, og derfor er kapasiteten ofte mindre. I tillegg får den gjerne strøm via av en strømavtager på taket, mens de fleste tunnelbaner har en 3. strømskinne. Dens egne trasé gjør imidlertid at den kan ha høyere hastighet enn trikker, selv om den (motsatt T-bane etter [[metrostandard]]) kan krysse veier og gater i plan. Forstadsbaner går som navnet tilsier ofte ut av bysentrum til forstedene, ikke sjelden i en pendelrute gjennom byens sentrum. Den har som regel lavere fart (typisk toppfart er 70–80 km/t) og kortere holdeplassavstand enn [[lokaltog]]. Derfor er også den praktiske rekkevidden vanligvis kortere. I Oslo bruker således lokaltogene 10 minutter fra Oslo S til Hauketo, med to stopp underveis. Ekebergbanen bruker 19–20 på den litt kortere strekningen Dronningens gate–Ljabru, med ti stopp underveis<ref>https://ruter.no/globalassets/rutetabeller/trikk/trikk-rutetabell-04102020-korr.pdf{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.

Tidlig på 1900-tallet begynte noen sporveisselskaper å bygge trikkelinjer ikke bare ut til forstedene – men også mellom byene. Særlig i USA fikk disse [[mellombytrikk]]ene (interurbans) eller «trikk på landet» stor utbredelse. [[Kusttram]] i Belgia er en europeisk mellombytrikk.

Forstadsbanen kan betjenes av de samme vognene som trafikkerer trikkenettet i sentrum av byen. I Oslo gjaldt dette f.eks. [[Østensjøbanen]] og [[Lambertseterbanen]] før disse ble oppgradert til T-bane i 1960-årene. Det gjelder også [[Ekebergbanen]]. Andre ganger brukes vogner eller tog som ikke passer i gatene (f.eks. fordi de er for lange og/eller for brede; de kan også ha høyere toppfart), som på de av Oslos vestlige forstandsbaner som grenet ut fra [[Majorstuen]] før disse ble oppgradert til [[metrostandard]]. Skillet mellom forstadsbane, trikk og bybane er ofte flytende.

I Oslos vestlige og østlige tunnelbanesystem har materiellet som benyttes ofte blitt kalt «trikk», riktignok sjeldnere etter sammenkoblingen med de østlige T-banelinjer. T-banens vestlige linjer ble lenge omtalt som forstadsbaner, men denne bruken vil trolig forsvinne ettersom alle linjene i løpet av 2014 er oppgradert til [[metrostandard]].

== Forstadsbaner i Norge ==

*[[Ekebergbanen]], åpnet 1917 i Oslo.
*[[Lilleakerbanen]], åpnet 1919 i Oslo.
*[[Gråkallbanen]], åpnet 1924 i Trondheim.
*[[Bybanen i Bergen|Bybanen]], åpnet 2010 i Bergen.

== Se også ==
*[[Bybane]]
*[[Premetro]]
*[[Tunnelbane]]
*[[Trikk]]
*[[Lokaltog]]
*[[Regiontog]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanedrift]]

Forstadsbane - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: /* Forstadsbaner i Norge */