https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=ForjekselForjeksel - Sideversjonshistorikk2026-09-11T14:08:15ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Forjeksel&diff=305788&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-09-03T05:53:37Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. sep. 2026 kl. 05:53</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-305787:rev-305788 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Forjeksel&diff=305787&oldid=prevnb>Ctande: /* Eksterne lenker */2020-09-08T09:43:55Z<p><span class="autocomment">Eksterne lenker</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks anatomi|<br />
Navn = Forjeksel |<br />
Latin = Dentes premolares|<br />
GrayEmne = 242|<br />
GraySide = 1118|<br />
Bilde = Zahn 34.JPG |<br />
Bildetekst = Fremre nedre forjeksel, uvanlig eksemplar med dobbel rot.|<br />
Bilde2 = Gray997.png |<br />
Bildetekst2 = Tennene i høyre underkjeve, sett ovenfra.|<br />
Bredde = |<br />
System = |<br />
MeshNavn = |<br />
MeshNummer = |<br />
}}<br />
<br />
'''Forjeksler''' er tennene rett bak [[hjørnetann]]en hos [[pattedyr]]. Selv om forjekslene ikke har den samme kompliserte bygningen som [[jeksel|jekslene]], har de vanligvis flere spisser og kan ha doble røtter. Hos de fleste pattedyr brukes jekslene til å grovdele opp maten, før videre tygging av maten skjer mellom jekslene. Det [[latin]]ske navnet ''premolares'' kommer av ''pre'' – før og ''mola'' – møllestein.<br />
<br />
==Forjeksler hos menneske==<br />
Voksne [[menneske]]r har åtte forjeksler, fordelt på to i hver halvdel av over- og underkjevene. «Melkejeksler» (1- og 3-årsjeklslene) er forjeksler, de virkelige jekslene kommer først rundt 6-årsalderen og beholdes hele livet.<br />
<br />
Forjekslene er såkalt ''bicuspside'', det betyr at de har to spisser i tannkronen, en på yttersiden og en på tungesiden. Spissen på tungesiden hos den første forjekslen i underkjeven er mindre og lavere enn den den ytre, slik at tanna utenfra ser ut som om den bare har en enkel spiss, slik som [[hjørnetann]]en. Vanligvis vil den andre forjekslen i underkjeven ha en dobbel tannspiss på tungesiden, og derved være ''tricupsid''. Forjeksler har vanligvis en enkelt rot, men røttene kan ha en dyp fure på siden og doble røtter forekommer.<br />
<br />
==Jeksler hos andre pattedyr==<br />
Pattedyr har i utgangspunktet fire forjeksler oppe og nede i hver kjevehalvdel. Hos primitive pattedyr som [[pungrotte]] finner vi fortatt alle fire. Hos [[Rovpattedyr|rovdyr]] har de bakerste forjekslene i overkjeven en skarp kant, og skjærer mot en tilsvarende kant på de fremre [[jeksel|jekslene]] i underkjeven, en såkalt [[rovtann]]. Hos høyere [[primater]] (inklusive [[menneske]]) er to fremste forjekslene borte, slik at det til sammen bare er åtte forjeksler i munnhulen. Hos [[pungdyr]] er [[melketann|melketennene]] sterkt redusert, og bare tredje forjeklsel i hver kjevekvadrant finnes som melketann.<ref>Marshall, L.G. (1976): Notes on the Deciduous Dentition of the Borhyaenidae (Marsupialia: Borhyaenoidea). '' Journal of Mammalogy'' Bind. 57, No. 4. side 751-754. [http://www.jstor.org/stable/1379446 artikkel]</ref><br />
<br />
Det finnes mange former for forjeksler og jeksler hos forskjellige pattedyr, hver med sitt spesielle navn:<br />
* '''Tribosphenisk''': Denne typen finnes hos [[insektetere]] og i [[melketann|melketenner]] hos [[nebbdyr]]. Den øvre tanna ser har tre pigger på rad, den nedre to pigger samt en litt til siden, slik at øver og nedre tann passer i hverandre.<br />
* '''Bunodont''': I stedet for å være spisse er forhøyningene på tennene avrunnede. Hele tanna er dekket av [[tannemalje]]. Bunodonte tenner har gjerne et 2-4 spisser i kronen, som hos menneske, [[piggsvin]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]].<br />
* '''Hypsodont''': Mye emalje og [[dentin]] stikker opp over tannkjøttet og nerven. Denne type tenner finnes gjerne hos dyr som sliter tennene hardt, slik som [[bever]] og [[hest]].<br />
* '''Zalambdodont''': Tennene har to forhøyde riller som møtes i en vinkel, som den greske bokstaven lamda (en opp-ned V).<br />
* '''Dilambdodont''': Som Zamblodont, men det er to lambda’er på rekke (som en W i stedet for en V).<br />
* '''Lophodont''': Tanna har få men kraftige riller på tvers av tannrekka.<br />
* '''Selenodont''': Tanna har en halvmåneformet rille eller riller.<br />
* '''Loxodont''': Tanna har en serie skråstilte, parallelle riller på overflaten. [[Afrikanske elefanter]], slekten ''Loxodonta'' har fått navnet sitt på grunn av sine loxodonte tenner.<br />
<br />
==Flere bilder==<br />
<gallery><br />
Fil:Illu mouth.jpg|Munn (''cavum orale'')<br />
Fil:Gray157.png|Venstre overkjeve, sett fra utsiden.<br />
Fil:Gray187.png|Skallebasis, sett undenfra.<br />
Fil:Gray1003.png|Permanente tenner, sett fra høyre. <br />
</gallery><br />
<br />
==Se også==<br />
* [[Fortann]]<br />
* [[Hjørnetann]]<br />
* [[Jeksel]]<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
* [https://web.archive.org/web/20080517084752/http://animaldiversity.ummz.umich.edu/anat/Tooth_diversity.html The Diversity of Cheek Teeth - bilder av diverse tenner].<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Anatomi]]<br />
[[Kategori:Dyreanatomi]]<br />
[[Kategori:Odontologi]]<br />
[[Kategori:Fordøyelsessystemet]]</div>nb>Ctande