Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-01T03:11:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 03:11
(Ingen forskjell)

nb>Johannesoestby: "Internasjonal rett" brukes ikke.

2025-10-03T15:54:15Z

"Internasjonal rett" brukes ikke.

Ny side

'''Folkerett''' omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige [[stat]]er – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom [[Individ|individer]] og stater, og mellom [[organisasjoner]] og stater.

Folkeretten bygger i hovedsak på [[traktat]]er (avtaler mellom statene) og [[folkerettslig sedvane]] (statenes egen praksis). I årene etter andre verdenskrig er det gjort et stort arbeid for å [[kodifisering|kodifisere]] folkeretten. [[Wien-konvensjonen om traktatretten]] fastsetter lovligheten i mellom- og internasjonale avtaler. Norge har ikke [[ratifisere|ratifisert]] denne traktaten. Norge anses likevel bundet av de fleste bestemmelsene da det meste av konvensjonen anses som [[Folkerettslig sedvane|folkerettslig sedvanerett]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ruud, Morten| utgivelsesår = 1998 | tittel = Innføring i folkerett | isbn = 8251836697 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300094 | side = 23–24}}</ref>

== Hvordan skapes folkerett ==
Folkerett kan skapes av at stater har en fast praksis i forholdet mellom hverandre eller i forhold til egne eller fremmede statsborgere på felter der ingen internasjonal [[konvensjon]] regulerer forholdene, såkalt [[folkerettslig sedvane]]. I nåtidens verdenssamfunn er alle viktige områder regulert av traktater. Disse universelle traktatene får virkning også for stater som ikke har [[ratifisert]] dem.{{tr}}

Spørsmålet om et avtaleverk tas opp på [[dagsorden]]en for [[FN]]s Hovedforsamling. Dersom det er [[konsensus]] om at det trengs en ny [[konvensjon]], diskuteres det om en av [[FN]]s egne komiteer eller en spesialinnkalt konferanse skal stå for forberedelsesarbeidet gjennom fageksperter. Målet er å oppnå [[konsensus]] om alle punkter, det er ikke lenger vanlig å holde avstemninger om internasjonale [[avtale]]tekster. Havrettskonferansen arbeidet på basis av konsensus i alle år, men [[Havrettskonvensjonen]] måtte til slutt vedtas ved avstemning. Dette førte til at arbeidet med [[ratifisering]] gikk tregt, men Havrettskonvensjonen er nå i kraft, og må antas å representere gjeldende folkerett som binder også stater som ikke er part i avtalen. Bare dersom det utvikler seg en fast statspraksis (se [[folkerettslig sedvane]]) i strid med konvensjonen på felter som er regulert (eksempelvis når det gjelder mineralregimet på havbunnen utenfor de økonomiske soner), kan det bli tale om å endre rettstilstanden.

== Norge under andre verdenskrig ==
Etter [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen]] av Norge [[9. april 1940]] måtte norske myndigheter finne ut hva folkeretten sa om situasjonen. I mai 1940 måtte [[Bergen kommune]] ta stilling til «hvilke ytelser den tyske krigsmakt folkerettslig sett kan forlange av den sivile befolkning i anledning anlegg av [[Bømoen leir|flyveplass på Bømoen]]» på [[Voss]]. Kommuneadvokaten viste til overenskomsten om landkrigens lover og sedvaner, inngått i [[Haag]] 18. oktober 1907, og tiltrått av Tyskland og Norge. Etter artikkel 52 kan «ytelser ''in natura'' og tjenester» bare fordres av kommuner og innbyggere når det er til okkupasjonshærens rent materielle behov for mat m.v. En [[flyplass]] kom ikke under «ytelser og tjenester», ikke minst fordi flyplassen trolig skulle benyttes til krigshandlinger, «''og befolkningen er ikke forpliktet til å utføre arbeide som innebærer å ta del i krigsoperasjoner mot fedrelandet. Det må henregnes som deltagelse i krigsoperasjonene mot sitt eget land, hvis man utfører arbeide som setter fienden i stand til å bruke et krigsvåpen det ellers ikke...kunne benytte.''»<ref>A-0155 arkivet etter finansrådmannen, mappe 1432/1940, [[Bergen byarkiv]]</ref>

== Se også ==
* [[Humanitær folkerett]]
* [[Freden i Westfalen]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Morten Ruud (jurist)|Morten Ruud]] og [[Geir Ulfstein]] ''Innføring i folkerett'' 4 utgave 2011 {{ISBN|9788215018409}}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20150418091147/http://www.fn.no/Tema/Folkerett/Hva-er-folkerett Hva er folkerett? (FN-sambandet)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkerett| ]]

Folkerett - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Johannesoestby: "Internasjonal rett" brukes ikke.