<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Fokaia</id>
	<title>Fokaia - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Fokaia"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Fokaia&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-24T03:12:02Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Fokaia&amp;diff=87241&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Fokaia&amp;diff=87241&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-03-09T18:54:16Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 18:54&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Fokaia&amp;diff=87240&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Finn Bjørklid: infoboks + to bilder</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Fokaia&amp;diff=87240&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2024-11-06T14:20:31Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;infoboks + to bilder&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{infoboks geografi&lt;br /&gt;
| bilde = Ancient theatre Foça525.jpg&lt;br /&gt;
| bildetekst = Teateret iFokaia&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Fokaia&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (eller &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Phocaea&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, i dag det moderne &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Foça&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; i [[Tyrkia]]) var en [[Jonia|jonisk]] by i  [[antikkens Hellas]] på [[Lilleasia]]s vestkyst. Antagelig er byen mest kjent for at det var herfra at den [[Hellas|greske]] kolonien [[Marseille|Massalia]] (det moderne Marseille i [[Frankrike]]) ble grunnlagt. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fokaia var et viktig senter for handel og sjøfart. De hadde antagelig handelsforbindelser med den greske kolonien [[Naukratis]] i [[oldtidens Egypt]] (sannsynligvis grunnlagt fra Fokaias naboby [[Milet]]os), og de medvirket ved grunnleggelsen av [[Samsun|Amisus]] ved Svartehavet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fokaia var den nordligste av de joniske byene. Den lå nær munningen av elva Hermos (nå [[Gediz]]) på kysten av halvøya som skiller bukta til [[Kyme]], den største av de [[Aeolis|aioliske]] byene, mot nord og bukta til [[Smyrna]] (nå [[Izmir]]) mot sør. Fokaia hadde to gode havner.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Historie==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den greske [[geografi|geografen]] [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] sier at Fokaia ble grunnlagt av [[Fokis|fokiserne]] under [[athen]]sk lederskap på land som ble gitt dem av de aioliske kymeiene. Han sier videre at de ble opptatt i [[det joniske forbund]] etter å ha aksepter linjen til [[Kodros]] som konger.&amp;lt;ref&amp;gt;Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+7.3.1 7.3.10]&amp;lt;/ref&amp;gt; [[greske vaser|Keramikkrester]] indikerer et aiolisk nærvær så sent som det [[9. århundre f.Kr.]] og jonisk nærvær så tidlig som slutten av det 9. århundre f.Kr. Fra dette kan en antyde et omtrentlig bosetningstidspunkt for Fokaia.&amp;lt;ref&amp;gt;Stilwell [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Dphokaia «Phokaia»]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ifølge [[Herodot]]os var fokaiene de første grekerne som foretok lange sjøreiser og oppdaget kystene i [[Adriaterhavet]] og langs [[Etruria]] og [[Spania]]. Herodot forteller at de imponerte [[Arganthonios]], kongen til [[Tartessos]] i Spania, i den grad at han inviterte dem til å slå seg ned der. Da de takket nei, fikk de en stor sum penger for å bygge en mur rundt byen.&amp;lt;ref&amp;gt;Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.163.1 1.163]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Deres sjøreiser var omfattende. Mot sør handlet de antagelig med den greske kolonien [[Naukratis]] i [[Egypt]] som var kolonien til den joniske byen [[Milet]]. Mot nord hjalp de antagelig til med å bosette [[Amisos]] (Samson) i [[Svartehavet]] og [[Lampsakos]] i den nordlige enden av [[Hellespont]] (nå [[Dardanellene]]). Men Fokaias betydelige kolonier var i vest. Disse omfattet [[Alalia]] på [[Korsika]], [[Marseille|Massalia]] i [[Frankrike]] og Emporion i Spania.&amp;lt;ref&amp;gt;Stilwell [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Dphokaia «Phokaia»]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund og markering av byene tilsluttet.]] &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fokaia forble uavhengig til styret til den [[Lydia|lydiske]] kong [[Krøsus]] (ca. 560–545 f.Kr.) da de sammen med resten av fastlandet Jonia falt under lydisk kontroll.&amp;lt;ref&amp;gt;Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.6.1 1.6]&amp;lt;/ref&amp;gt; Sammen med Lydia som hadde alliert seg med [[Sparta]], ble de erobret av [[Kyros den store]] av [[det persiske riket|Persia]] i [[546 f.Kr.]] i en av åpningstrefningene i den store [[Perserkrigene|gresk–persiske konflikten]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I stedet for å underkaste seg persisk styre, oppgav fokaiene byen sin. Noen kan ha flyktet til [[Khíos]], andre til sine kolonier på [[Korsika]] og andre steder i [[Middelhavet]], mens noen til slutt returnerte til Fokaia. Mange ble derimot grunnleggerne av [[Elaia]], rundt 540 f.Kr.&amp;lt;ref&amp;gt;For Herodots beretning om flukten til fokaiene, se: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.164.1 1.164&amp;amp;ndash;168]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fokaia sluttet seg i 500 f.Kr. til [[det joniske opprør]] mot Persia. [[Dionysis]], en fokaier, ble valgt til å lede den joniske flåten i det avgjørende [[slaget ved Lade]] i [[494 f.Kr.]]&amp;lt;ref&amp;gt;Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+6.11.1 6.11-12]&amp;lt;/ref&amp;gt;, noe som indikerer deres dyktighet til sjøs. Men det var tydelig at Fokaias lykke var nedadgående da de bare klarte å stille med tre skip av totalt 353.&amp;lt;ref&amp;gt;Herodotus [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+6.8.1 6.8]&amp;lt;/ref&amp;gt; Den joniske flåten ble beseiret og opprøret tok slutt kort tid etterpå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter nederlaget til [[Xerxes I]] for grekerne i [[480 f.Kr.]] og athenerne ble mektige, sluttet Fokaia seg til [[det athenske sjøforbundet]] og betalte to [[talent (vekt)|talent]] i skatt til Athen. Fokaia gjorde sammen med resten av Jonia opprør i [[412 f.Kr.]], under [[Peloponneskrigen]], med hjelp fra Sparta.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Byen falt først under [[selevkidriket|selevkidene]] i den [[hellenismen|hellenistiske perioden]], så under [[attalid-dynastiet|attalidenes]] styre. Den var for en kort tid under kontrollen til [[Benedetto Zaccaria]], ambassadøren fra [[Republikken Genova|Genova]] i [[Bysantium]]. Zaccaria samlet seg en betydelig formue fra sine eiendommer der.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Mynter==&lt;br /&gt;
[[Fil:Stater coin of Phokaia with Griffin.jpg|thumb|Mynter preget i Fokaia med hode av [[griff]]; ca .580 f.Kr.]]&lt;br /&gt;
Fokaiene fulgte lydernes eksempel og var blant de første i verden som laget og brukte mynter som penger. Deres mynter ble laget av [[elektrum]], en [[legering]] av [[sølv]] og [[gull]]. [[British Museum]] har en fokisk mynt som har bilde av et segl (&amp;#039;&amp;#039;foka&amp;#039;&amp;#039; betyr «segl» på [[gresk]]) som er datert til mellom 600 og 550 f.Kr.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.thebritishmuseum.ac.uk/worldofmoney/world_wom.html The British Museum] {{Wayback|url=http://www.thebritishmuseum.ac.uk/worldofmoney/world_wom.html |date=20070524093046 }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Kolonier==&lt;br /&gt;
Blant kolonier som ble grunnlagt fra Fokaia, var:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*[[Ampurias|Emporium]] i dagens [[Spania]]&lt;br /&gt;
*[[Marseille|Massilia]] i dagens [[Frankrike]]&lt;br /&gt;
*[[Alalia]] på [[Korsika]] (skjønt noen kilder oppgir at denne byen var kolonisert fra [[Akhaia]])&lt;br /&gt;
*[[Elaia]] i det greske kulturområde i [[Magna Graecia]] i dagens [[Italia]]&lt;br /&gt;
*[[Lampsakos]] i [[Hellespont]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Referanser==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Litteratur==&lt;br /&gt;
* Herodot: &amp;#039;&amp;#039;Historie&amp;#039;&amp;#039; Bind 1 og 2. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1960. ISBN 0-674-99134-6[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+toc &amp;amp;nbsp;]&lt;br /&gt;
*[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], &amp;#039;&amp;#039;Description of Greece&amp;#039;&amp;#039;, Books I-II, oversatt til engelsk av Horace Leonard Jones; Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. (1918) ISBN 0-674-99104-4.[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+1.1.1 &amp;amp;nbsp;]&lt;br /&gt;
*[[Plinius den eldre]], &amp;#039;&amp;#039;The Natural History&amp;#039;&amp;#039; (Eds. John Bostock, M.D., F.R.S. H.T. Riley, Esq., B.A.) London. Taylor and Francis, Red Lion Court, Fleet Street. (1855) [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+toc &amp;amp;nbsp;]&lt;br /&gt;
*Stillwell, Richard, &amp;#039;&amp;#039;The Princeton Encyclopedia of Classical Sites&amp;#039;&amp;#039;, (Redaktører: Richard Stillwell, William L. MacDonald and Marian Holland McAllister) (1976) ISBN 0-691-03542-3 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006;layout=;query=toc &amp;amp;nbsp;]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{koord|38|40|03|N|26|45|29|E|region:TR-80_type:landmark_source:dewiki|vis=tittel}}&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Det joniske forbund]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Izmir (provins)]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Finn Bjørklid</name></author>
	</entry>
</feed>