Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T07:40:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 07:40
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

2025-12-26T17:39:08Z

Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

Ny side

{{andre betydninger}}
[[Fil:Feuerstein-bruch.jpg|thumb|300px|Delt flintknoll, med avslag.]]
[[Fil:Feuersteinaxt.jpg|thumb|300px|31 cm lang tynnakkeøks av flint fra tidlig yngre steinalder.]]
'''Flint''' er et mineralaggregat, dvs. et [[mineral]] og en [[bergart]] satt sammen. I dette tilfellet er det av [[kvarts]] og [[kalsedon]] i mikroskopiske krystaller. Flint er meget hardt, 7 på [[Mohs skala]], og har tilnærmet amorf krystallstruktur. Flint dannes ved kompliserte prosesser i [[kritt (mineralogi)|kritt]]avleiringer. Der opptrer den som knoller, ofte i særskilte lag, og kan være sort, grått, gulaktig eller rødbrunt av farge, med en lysere overflate. I Skandinavia finnes flere varianter. ''Senonflint'' er nesten svart av farge, med blank, glassaktig overflate. Den finnes bl.a. i nordre del av [[Jylland]]. ''Danienflint'' er grå og med litt grovere struktur enn senonflinten, finnes i midtre del av Jylland, på [[Sjælland]] og i [[Skåne]]. I østre del av Skåne og i [[Blekinge]] finnes ''kristianstadflint'' som er grå med hvite prikker. Flint finnes ikke opprinnelig i Norge, men finnes her som knoller i strandsonen («strandflint») langs kysten, hvor den er kommet med [[drivis]] sørfra i [[istid]]ene og senere.

Flint egner seg for tilhugging («knapping», eller «[[knakkeplass|knakking]]»). Den har spaltningsegenskaper som likner på [[glass (materiale)|glass]], og kan som dette spaltes i stykker med svært skarpe kanter. Flint ble i [[steinalderen]] og langt opp i [[bronsealderen]] brukt til en mengde forskjellige [[redskap]]er og [[våpen]]. Den beste flinten fantes på Østlandet. Langs strendene i Danmark og [[Skåne]] lå mengder av flint som storbreen rev løs fra [[kalk]]leiene i istiden, og som sjøen senere anriket i [[strand]]beltet. Når vannet frøs på, drev flint med isflak nordover til Norge. På visse strandterrasser langs Oslofjorden fant arkeologen [[Erling Johansen]] fra 0,5 % til 2 % flint. Han har også påvist gropene der steinalderfolkene grov ut flint. Mellom [[Bohuslän]] og [[Lista]] ligger disse runde gropene i en meters dybde i kompakte lag med rullestein. Noen flintgruver må ha vært brukt langt inn i [[bronsealderen]], siden strandvollen det er snakk om, først ble tørrlagt da. Nordmenn må ha gravd etter flint i minst seks tusen år, og det er funnet flint fra kysten mer enn 150 km inne i landet, i [[Telemark]] og [[Hallingdal]].<ref>Anders Hagen: ''Norges oldtid'' (s. 68-9), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9</ref>

Når [[arkeolog]]er graver ved [[helleristning]]sfelt, er avslag av flint og kvarts blant de aller vanligste funnene. Når biter av flint eller kvarts slås sammen, oppstår det nemlig lysglimt, og trolig har bronsealderens presteskap hatt slike lysglimt som et innslag i sine nattlige religiøse seremonier foran helleristningene.<ref>Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 15), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4</ref>

Etter hvert ble flinten også brukt som [[fyrtøy]] til å gjøre opp ild, og i [[flintlås]]er på gevær fra 1600 til 1800-tallet.

Ifølge norsk [[folketro]] skulle en flintstein opphengt i fjøset hindre kuene i å få [[mareritt]].<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 101), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

== Jordens eldste fossiler ==
Mange av de eldste fossilene man kjenner stammer fra flint-avsetninger. Flinten er her en sekundær avsetning som har erstattet tidligere avleiringer av [[kalkstein]]. Fossilene har gjerne form av [[stromatolitter]] og inneholder særlig rester av [[cyanobakterier]], men også alger, sopp og andre enkle organismer. De første slike fossilfunn som ble grundig utredet var den rundt 2 milliarder år gamle [[Gunflint Chert]]-formasjonen fra [[Ontario]], Canada, som inneholder fossiler av ulike slags cyanobakterier.

Det finnes også fossilbærende flint-avsetninger fra nyere perioder, særlig kjent er Rhynie chert<ref>[https://www.abdn.ac.uk/rhynie/basic.htm#:~:text=The%20Rhynie%20chert%20is%20a,a%20hard%20silica%2Drich%20rock. Funn fra Rhynie chert i Skottland]</ref> i [[Aberdeenshire]]. Disse funnene er fra tidlig [[Devon (geologi)|devon-tid]] (ca. 400 millioner år gammel) og inneholder svært godt bevarte fossiler av landplanter og de eldste kjente [[spretthaler]] og insekter.

== Se også ==
*[[Liste over bergarter]]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Arkeologiske funntyper]]
[[Kategori:Mineraler]]
[[Kategori:Bergarter]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Fyrtøy]]

Flint - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)