Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T09:37:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 09:37
(Ingen forskjell)

nb>Butte: General fixes, typos fixed: omrking → omkring using AWB

2024-04-08T20:08:55Z

General fixes, typos fixed: omrking → omkring using AWB

Ny side

[[Fil:Utsyn over Gjende.jpg|thumb|[[Gjende]]vann er en fjordsjø i [[Jotunheimen]].]]
En '''fjordsjø''' er en type [[innsjø]] som oppstår når en [[morene|endemorene]] har demmet opp noe av [[smeltevann]]et, slik at det blir liggende igjen som et vann. Som oftest er en fjordsjø lang og smal, slik som en [[fjord]].

I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }}</ref> Dette er tydelig blant annet i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet [[Hæreid]] (det høye eidet), om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref><ref name="vegbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref><ref name="Kolltveit">{{ Kilde bok | forfatter = Kolltveit, Olav | utgivelsesår = 1977 | tittel = Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid | isbn = 8271010409 | utgivelsessted = [Odda] | forlag = Bygdeboknemndene | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091107049 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|tittel=Hæreid - geologi|besøksdato=2020-05-01|forfattere=|dato=2015-09-06|etternavn=|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|forlag=Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102507000 | side = }}</ref>

Tettstedet [[Odda]] ligger på eidet og terrassene mellom [[Sørfjorden (Hardanger)|fjorden]] og [[Sandvinvatnet]]. Eidet og terrassene er sedimenter avsatt foran breen som fylte dalen til 9800 år før nåtid. Sandvinvatnet blir delvis demt opp av disse brefrontavsetningen og elven [[Opo (Odda)|Opo]] har gravd seg gjennom og danner en foss ved eidet, Eidefossen.<ref name="Andersen">{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Bjørn G. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer | isbn = 8200451348 | isbn = 9788200451341 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938004 | side = }}</ref>

Terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilder til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: [[Eggemoen]] (ved Hønefoss) og [[Gardermoen]] (Akershus) er de største i Norge målt i volum.<ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel [[Randsfjorden]] og [[Mjøsa]], som geologisk er del av de lange U-formede dalene som [[Gudbrandsdalen]].<ref name="Dokken" />

Innerst i Nordland og på Vestlandet er fjordsjøer vanlig, blant annet i Nordfjord der det er fem fjordsjøer - en i hver forgrening av hovedfjorden. På østsiden av de skandinaviske fjellene ligger en en rekke fjordsjøer, blant annet [[Torneträsk]], [[Mjøsa]] og [[Tinnsjøen]]. Noen steder ligger fjordsjøene etter hverandre på ulike nivåer i samme dalføre feks [[Tunhovdfjorden]] og Norefjorden i [[Numedal]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kullerud, Hans Gustav | utgivelsesår = 1976 | tittel = Naturgeografi: Geografi 1 for vidaregåande skolar | isbn = 8203068979 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600031 | side = }}</ref>

==Endringer etter istiden==
[[File:Sandvinvatnet - no-nb digifoto 20160405 00031 bldsa FAalb 12 panorama 03 (cropped).jpg|thumb|left|upright=1.3|[[Sandvinvatnet]] med utløpet gjennom eidet ved gården Sandvin og tettstedet [[Odda]].]]
Noen av disse innsjøene var saltvannsfjorder etter istiden, men ble avskåret fra havet på grunn av [[landheving]]en.<ref>{{Cite web|url = http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title = Fjord|date = |access-date = 30. januar 2016|website = |publisher = Norwegian Biodiversity Information Centre|last = |first = |url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate = 3. februar 2016|df = |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 30. januar 2016|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato = 3. februar 2016|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-24 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |url-status=yes }}</ref> På slutten av istiden var Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag, såkalte marine grense. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet
[[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smale fjord. I vikingtiden var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] var under vann.<ref>{{cite book|title = Fra fangstmann til viking|last= Johansen|first= Øystein Klock|publisher= Øvre Eiker kommune|year= 1994|location= Hokksund}}</ref> Drammensfjorden var like etter istiden forbundet med [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] via [[Lierdalen]] slik at [[Finnemarka]] en periode var helt innringet av fjorder.<ref name="Dokken" /> Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref> Ved [[Minnesund]] er den marine grense på 192 meter, men det er liten marin påvirkning i Mjøsa fordi isfronten ved Minnesund trolig sperret for havet i form av «Romeriksfjorden». Da mjøsbassenget var isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.<ref>[http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa {{Wayback|url=http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa |date=20180818150629 }} Hvorfor fins det ikke marine avsetninger oppover langs Mjøsa? Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref> Før siste istid gikk trolig [[Nordfjord]]en til [[Grodås]]. På slutten av siste istid ([[yngre dryas]]) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av [[Hornindalsvatnet]] og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende [[Nordfjordeid]] ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Tveit, Olav Jakob | utgivelsesår = 1998 | tittel = Indre Nordfjord | isbn = 8252031609 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081804004 | side = }}</ref><ref name="JN95">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Indre Nordfjord: geologi og landskap | utgivelsessted = Oppstryn | forlag = Jostedalsbreen nasjonalparksenter | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438200 | side = }}</ref>

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>

==Eksempler==
[[File:Nordfjord.png|thumb|Flere fjordsjøer i forlengelse av [[Nordfjord]]ens forgreninger. [[Hornindalsvatnet]] er Europas dypeste innsjø og ligger om lag 50 meter over havet (slik at vannmassene stort sett er under havnivå). [[Nordfjordeid]] skiller innsjøen fra havet.]]
Eksempler på fjordsjøer er:
*[[Norge]]: Flere norske sjøer er fjordsjøer, for eksempel [[Gjende]] og [[Bessvatnet]] i Jotunheimen.<ref>[http://www.gyldendal.no/geografi/eldre/ypros/yplesti1.htm Landformer skapt av isbreer] {{Wayback|url=http://www.gyldendal.no/geografi/eldre/ypros/yplesti1.htm |date=20080209140246 }} på gyldendal.no</ref> [[Hafrsfjord]] i Rogaland er dannet som en fjordsjø, men har åpning ut til åpent hav.
*[[New Zealand]]: [[Lake Hawea]], [[Lake Ohau]], [[Lake Pukaki]], [[Lake Tekapo]], [[Lake Wakatipu]] og [[Lake Wanaka]] (nesten alle store innsjøer på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]])
*[[Sveits]]: [[Zürichsjøen]]
*[[USA]]: [[Donner Lake]] i [[California]], [[Flathead Lake]] i [[Montana]], [[Mille Lacs Lake]] i [[Minnesota]]
*[[Wales]]: [[Llyn Peris]] og nabosjøen [[Llyn Padarn]].

==Fotnoter==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Glasiologi]]
[[Kategori:Innsjøer]]

Fjordsjø - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Butte: General fixes, typos fixed: omrking → omkring using AWB