nb>12u: Uttale i fotnote

2026-02-13T11:17:03Z

Uttale i fotnote

Ny side

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Fitjar
| ordførernavn = [[Wenche Tislevoll]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2023
|innbyggernavn=fitjarbu}}
'''Fitjar'''{{efn|uttale ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]) {{IPA|['ficçar]}}}} er en [[Norges kommuner|kommune]] i [[Sunnhordland]] i [[Vestland]] fylke. Størstedelen av kommunen ligger på [[øya Stord]], der kommunen [[Stord]] ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot [[Selbjørnsfjorden]] en del av øykommunen Fitjar. [[Tettsted]]et Fitjar har {{tettsted|5061}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}.

Fitjar ble egen [[herad]]skommune i [[1860]]. Etter [[1964]] grenser kommunen i sør og sørøst til Stord, i øst og nord til [[Tysnes]], i nordvest mot [[Austevoll]] og i sørvest og sør til [[Bømlo]]. Før 1964 hørte også sørøstsiden av øyene [[Selbjørn]] og [[Huftarøy]] til Fitjar. Fram til [[1898]] var kommunenavnet Fitje.

Fitjar var i lange tider en kongsgård og trolig et høvdingsete siden [[bronsealderen]], og i dag er stedet kanskje mest kjent for [[slaget ved Fitjar]]. Sogespillet ''Kongen med gullhjelmen'' eller ''[[Håkonarspelet]]'' er et spel til minne om kong [[Håkon I]] den gode og slaget som tidfestes til [[960]] eller [[961]].<ref>Hjardar, Kim: «slaget ved Fitjar» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. januar 2025 fra [https://snl.no/slaget_ved_Fitjar]</ref> Håkonarparken ligger i Fitjar med en statue av Håkon den gode. Statuen er laget av [[billedhogger]]en [[Anne Grimdalen]] og ble avduket av kong [[Olav V]] i [[1961]] under 1000-årsjubileumet for slaget på Fitjar.

==Navn==
Navnet Fitjar er et gammelt [[gårdsnavn]] og flertall av [[norrønt]] ''fit'', som betyr «lavtliggende frodig gressmark».<ref>{{kilde www|url=http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS170972%4038368=on|tittel= Oluf Rygh Norske Gaardnavne|besøksdato=14. desember 2007}}</ref> Etter år 1500 ble navnet skrevet på forskjellige måter som Fiddie, Fidie, Fettie, Fittie eller Fitie, før man gikk tilbake til det opprinnelige navet Fitjar. Fitjar ble nevnt i ''[[Håvamål]]'' der det blir skrevet ''Fitjungr''. Fitjar nevnes også av [[skald]]en [[Sigvat Tordsson]] i ''Bersøglisviser'' («frittalende viser», omkring 1040),<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Bers%C3%B6glisv%C3%ADsur ''Bersöglisvísur]'', str. 4</ref> og i kvadet om Torolv Skolmson nevner skalden Tord Sjårekson ''Storð á Fitjum'', «Stord ved Fitjar».<ref>[https://web.archive.org/web/20151227101345/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=4263 Kvadet om Torolv Skolmson,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Av andre norrøne tekster er Fitjar nevnt i ''[[Heimskringla]], [[Fagrskinna]], [[Flatøybok]]a, '[[Landnåmaboka]]'' og den eldste [[jordebok]]en vår fra [[middelalderen]], ''[[Bergens Kalvskinn]]''. {{referanse}}

Navnet Stord er [[norrønt]], og kan være avledet av ''ster-'', «rage opp».<ref>Thorsnæs, Geir: «Stord» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. januar 2025 fra [https://snl.no/Stord]</ref>

==Geografi==
{{sitat|Naar man en sommerdag ser ôs og fjord ligge der speilblank og blaa, glitrende i solen mellem holmer og skjær med et yrende liv av flagrende fugl og sprettende fisk, eller man oplever en kveldstund naar den nedgaaende sol setter himmel og hav i brand der ute og kaster eventyrglans over fjellet der inne, er med paa baa og flu naar fiske napper som best, eller sitter ved tjernet i skogstillheten - ''da'' vil man forstaa fitjarbuens kjærlighet til sin bygd, da vil man forstaa den lengtende og drømmende undertone i hans sinn.|Jacob Åland<ref name="Fitjarbuen">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Ett og annet om Fitjar og Fitjarbuen|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 23}}</ref>}}
Fitjar kommune består av den nordlige halvdelen av [[øya Stord]] og Fitjarøyene, som ligger mellom Stord og [[Bømlo]]. Selve tettstedet Fitjar ligger på en vid og flat slette på nordvestsiden av øya, vest for Stordfjellene, som går på langs av hele øya fra nord til sør.

===Viker, sund og fjorder===
På østsiden av Fitjar og Stord ligger [[Langenuen]] med [[Tysnes]] på andre siden. Langs Langenuen finner man Vestvik, Færøysund, Levåg, [[Sandvikvåg]] og Tveitevåg. Nord for Fitjar ligger [[Selbjørnsfjorden]] og fra her går Fitjarviken sørover mot Fitjar sentrum og innimellom Fitjarøyene strekker Engesundsleia, Nyleia og [[Brandasund]] seg sørover. Stokksund ligger mellom Stord og Bømlo og fra her går det to små fjorder inn på Fitjarsiden av Stord. Den sørligste av disse er Dåfjorden. Dåfjorden deler seg i to greiner, den ene sørover og inn i Stord kommune, og den andre går nordover og inn i Fitjar der Sagelven munner ut. Den nordligste er Hellandsfjorden, der Kjærelven fra Storavatnet ender. Innløpet til Hellandsfjorden var opprinnelig svært trangt og hadde sterk strøm, men i [[1890]] ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla i Kjærelven.<ref name="Fitjar">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Bygdeskipnad og Bygdesoga|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 8-20|kommentar = Kapittelet er skrevet av overlærar B. Sørfonden}}</ref>
[[Fil:Fitjarøyane.JPG|thumb|left|Utsikt mot Fitjarøyene fra Storhaugen.]]
===Fitjarøyene===
Fitjarøyene utgjør til sammen 381 øyer, holmer og skjær<ref>{{kilde www|url=http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=11239&fo_id=210.|tittel=Fitjarøyene på Bergen Turlag|besøksdato=17. oktober 2007|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121109230158/http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=11239&fo_id=210.|arkivdato=2012-11-09|url-status=død}}</ref> Fitjarøyene består av unike [[lynghei]]er og i 1986 kom det forslag om å gjøre øyene om til en [[nasjonalpark]], men dette ble ikke noe av.<ref>{{kilde www|url=http://www.hordaland.no/templates/Page.aspx?id=7321 |tittel=Er kommuneplan et alternativ til nasjonalpark? |besøksdato=17. oktober 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071027022355/http://www.hordaland.no/templates/Page.aspx?id=7321 |arkivdato=2007-10-27 }}</ref> Det går tradisjonsrike skipsleder mellom øyene, og her ligger flere handelssteder med tradisjoner tilbake til [[1648]]. I dag er området et svært populær sted for båtturister.

Fitjarøyene grenser til [[Nordsjøen]] i vest (de ytterste øyene ble derimot overført til kommunen [[Bømlo]] etter at det ble laget broforbindelse fra Bømlo til flere av øyene), [[Selbjørnsfjorden]] i nord, [[Fitjarvika]] i aust og Bømlo i sør.

Av øyer i Fitjarøyene finner man: Fonno (ligger i Fitjarvika, like nordvest for sentrum), Smedholmen, Teløyna, Engesund (med et gammel handelssted), Eldøy, Hjelmen, Ålforo (den største av dem), Straumøya, Ivarsøy, Siglo, Tranøy, Nattarøy, Tverdarøy, Torsdagsøy, Eggøy, Hanøy, Eidøy, Vassøy, Soløy, Urdøya og Klamsøya. De ytterste av Fitjarøyene hører i dag til [[Bømlo]] kommune, inkludert Slåtterøy, der [[Slåtterøy fyr]] står.

===Fitjarfjellene===
[[Fil:Fitjarfjella.JPG|thumb|En del av Fitjarfjellene. Toppene til høre er Kinno (lokalt kalt Kidno) på 571 moh.]]
Av fjell på Fitjar finner man:
*Mehammersåta (676 moh.; sjølve toppen ligg på Stordsiden og er 749 moh)
*Grønafjellet (623 moh.)
*Tindane (596 moh.)
*Kinno (571 moh.)
*Klovskardfjellet (555 moh.)
*Midtfjellet (500 moh.)
*Melen (499 moh.)
*Handfjellet el. Handfjellsåta (465 moh.)
*Tveitafjellet (380 moh.)
*Sætrabøfjellet (378 moh.)
*Husafjellet (368 moh.)
[[Fil:Fitjarelva.JPG|thumb|left|Fitjarelva, nær Fitjarstølane.]]
===Vann og elver===
Storavatnet er det største vannet på Fitjar. Det ligger på vestsiden av Fitjarfjellene, rett vest for Tveitafjellet, og omkring 2 km sør for sentrum. Innsjøen ligger 6 moh. og er opp mot 5 km lang og 1 km bred på det bredeste med et areal på 3 [[km²]]. Rydlandselva og Tveitaelva er de største elvene som munner ut i Storavatnet. Tveitaelva danner et flott fossefall bare noen meter før den munner ut i vannet. Kjærelva renner det lille stykket fra Storavatnet og ut i Hellandsfjorden. Den er kort, men vannrik. Av andre elver på Fitjar finner man Årskogelva og [[Fitjarelva]], som begge munner ut i Fitjarvika, og Sagelva som munner ut i Dåfjorden.
[[Fil:Sagelva på Fitjar.JPG|thumb|Rydlandssaga i Sagelva på Fitjar.]]
I eldre tider ble det bygd bygdemøller ved elvene, der man malte [[korn]], men tidlig på [[1900-tallet]] ble de fleste av disse revet ned og erstattet av en stor [[mølle]] ved Kjærelva. Ved Sagelva (Tinnselvo) ble det bygd et [[sagbruk]], kallet Rydlandssaga. Sagbruket står fremdeles der [[riksvei 545]] går over elva, bare noen meter fra kommunegrensen.

Det er rikt på vann og tjern i Fitjarfjellene. Her finner man blant annet Kirkevatnet (297 moh.), Langavatnet (311 moh.), Svartavatnet (388 moh.), Midtvatnet (367 moh.), Kinnavatnet (344 moh.), Mosavatnet (461 moh.), Botnavatnet (323 moh.), Klovskardvatnet (292 moh.), Kongskogvatnet (294 moh.) og Inste og Ytste Sørlivatnet (283 moh. og 248 moh.). Midt i Mosavatnet, som ligger midt på fjellet nedfor Grønafjellet, ligger det en liten øy der det vokser [[molter]]. I tillegg til disse finns det svært mange mindre tjern, som Rompetjødno.

==Grender==
Strando er et navn som blir nyttet om gårdene som ligger på østsiden av Fitjar, langs Langenuen. Lengst nord på vestsiden av Stord ligger Osterneset. Sør for Osterneset ligger selve tettstedet Fitjar, der kongsgården en gang lå. Vestbøstad ligger vest for sentrum, mens man mellom Storavatnet i sør og sentrum finner gårdene Vik, Nesbø og Tveita. Gårdene som ligger rundt resten av Storavatnet blir kalt Øvrebygda. Vest for Øvrebygda ligger Koløyhamn, og ved Dåfjorden ligger Sælevik.

==Plante- og dyreliv==
[[Fil:F⁠iskemåke - Larus Canus in Fitjar (cropped).jpg|miniatyr|[[Fiskemåke|Fiskemåker]] på Fitjar.{{Byline|Marius Vassnes}}]]
Det var tidligere lite [[barskog]] på Fitjar og Stord, men derimot en del [[løvskog]]. På begynnelsen av [[1900-tallet]] begynte man å plante en del furu og gran.<ref name="Fitjar"/> Av skog finner man mest [[Bjørkeslekten|bjørk]], [[furu]] og [[gran]], men også andre tresorter som [[ask]], [[rogn]], [[hassel]], [[Oreslekten|or]], [[eik]], [[osp]], [[Selje (tre)|selje]], [[hegg]], [[kristtorn]], [[hagtorn]], [[bergflette]] og [[einer]].

Av fugler finner man de vanlige sjø- og strandfuglene som [[måse]], [[lundefugl]] og [[skarv]], i tillegg til [[ugle]], [[ravn]], [[ørn]], [[hauk]], [[vipe]], [[orrfugl]], [[tiur]] og [[lom]]. I fjellet finner man også [[rype]] og [[heilo]]. Det fins mye [[hjort]] på Fitjar og det blir drevet en del hjortejakt for å holde bestanden nede. Andre dyr på Fitjar og Stord er [[ekorn]], [[hare]] og [[oter]]. Tidligere er det observert [[røyskatt]], og [[rødrev]] var vanlig fram til den ble utryddet med gift.<ref name="Fitjar"/> Den siste [[Bjørnefamilien|bjørn]]en på Stord skal ha blitt jaget utfor Uføro på østsiden av øya der [[Uføretunnelen]] i dag ligger.

==Klima==
{{sitat| Når vinteren kommer, og nordvesten setter inn i all sin velde, naar brenningen tordner og skumsprøiten vasker i vill dans rundt øyer, holmer og skjær, da er det ikke så hyggelig å ferdes mellem dem. Men uværet skræmmer ikke fitjarbuen, tvertimot det staalsetter ham.| Jacob Åland<ref name="Fitjarbuen"/>}}
Det står en [[nedbør]]sstasjon på Prestbø, like ved Fitjar sentrum. Den nåværende stasjonen har vært i drift siden oktober [[1982]], men det har blitt målt [[nedbør]] på Fitjar siden juli [[1895]]. September og oktober er de våteste månedene av året, mens april og mai er de tørreste. På den nåværende stasjonen er normalen 1610 [[Millimeter|mm]] i året, mens den forrige stasjonen hadde en [[årsnormal]] på 1760 mm.
{| class="wikitable"
| '''Normaler for Prestbø'''<ref name="eklima">[http://shimmer.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=35,96278,35_96334&_dad=portal&_schema=PORTAL eklima på met.no]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
| Jan
| Feb
| Mar
| Apr
| Mai
| Jun
| Jul
| Aug
| Sep
| Okt
| Nov
| Des
| År
|-----
| Temperaturer ([[°C]])
| 1,5
| 1,2
| 2,7
| 5,0
| 9,3
| 12,2
| 13,5
| 13,8
| 11,3
| 8,7
| 4,8
| 2,7
| 7,2
|-----
| Nedbør ([[Millimeter|mm]])
| 136
| 103
| 120
| 79
| 77
| 92
| 105
| 131
| 201
| 200
| 195
| 171
| 1610
|}

Øya Stord skiller seg ut fra det normale nedbørsmønsteret på Vestlandet der det regner mest på vestsiden, mens østsiden ligger i [[regnskygge]]n. På Stord regner det nemlig mest langs ryggen av Stord, mens det kommer mer nedbør på østsiden enn på vestsiden. En mener dette kommer av formen på Stordfjellene, som går slakt oppover på vestsiden og faller bratt ned på østsiden.<ref>{{kilde artikkel|tittel=Nedbør på Vestlandet|forfatter=Idar Barsted|url=http://web.gfi.uib.no/media/PDF/AKA_Vann_Idar_Barsted.pdf|utgivelsesår=2006|besøksdato=1. november 2007|publikasjon=PDF}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Børtveit, som ligger på østsiden av Stord i Stord kommune, er også representativ for østsiden av Fitjar.

{| class="wikitable"
| '''Normaler for Børtveit'''<ref name="eklima" />
| Jan
| Feb
| Mar
| Apr
| Mai
| Jun
| Jul
| Aug
| Sep
| Okt
| Nov
| Des
| År
|-----
| Nedbør (mm)
| 266
| 201
| 228
| 135
| 125
| 151
| 159
| 217
| 348
| 355
| 357
| 329
| 2871
|}

==Historie==
{{utdypende|Fitjars historie}}

==Demografi==

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+ Folketallet i Fitjar 1709-1960 (inkludert områdene på [[Selbjørn]] og [[Huftarøy]]).
|-
! [[1709]]
! [[1801]]
! [[1815]]
! [[1825]]
! [[1835]]
! [[1845]]
! [[1855]]
! [[1865]]
! [[1875]]
! [[1880]]
! [[1890]]
! [[1900]]
! [[1910]]
! [[1920]]
! [[1930]]
! [[1946]]
! [[1950]]
! [[1960]]
|-
| 997
| 1163
| 1159
| 1430
| 1665
| 1845
| 2188
| 2313
| 2334
| 2276
| 2334
| 2408
| 2502
| 2654
| 2832
| 3036
| 3083
| 3183
|}

I 1970 var det 2 499 innbyggere i Fitjar kommune, som da ikke lenger omfattet områdene på Austevoll.

==Gamle handelssteder==
Det var tidligere tre handelssteder på Fitjar (fire inkludert Bekkjarvik på Austevoll, som frem til [[1964]] var en del av Fitjar). Mange av bygningene her er bevart og gir et flott bilde av den gamle kystkulturen. På handelsstedene var det også gjestgjeveri. Det var først senere at Fitjarsjøen ble handelssted.

Færøysund, Bekkjarvik, Engesund og Brandasund lå alle fint til ved seilingsleder med mye trafikk og hadde trygge og lune havner og ankringsplasser. De eldste av disse er Bekkjarvik på [[Selbjørn]] og Engesund på Engesundsøya som ligg på hver si side av den værharde [[Selbjørnsfjorden]]. Skipsfarten har trolig gått forbi disse to stedene så lenge den har eksistert i området. Derfor var det naturlig å danne gjestgjeveri og handelssteder her. I Bekkjarvik har det trolig vært handelssted siden [[middelalderen]], og det ble trolig brent av [[hansaen|hanseatene]] i [[1338]]. Bekkjarvik er også flere ganger nevnt i sogene. Brandasund, som ligger på Gisøya lenger ute i Fitjarøyene, kom til noe senere og hører i dag til Bømlo kommune. Færøysund ligger på østsiden av Stord, like i nærheten av Sandvikvåg.
[[Fil:Fitjar sentrum.JPG|mini|Riksvei 545 går gjennom Fitjar sentrum.]]
[[Fil:Fylkesvei 75, Fitjar.jpg|mini|Fylkesvei 75 går gjennom Fitjar.{{Byline|Marius Vassnes}}]]
==Kommunikasjon==
[[Europavei 39]], hovedveien mellom [[Bergen]] og [[Stavanger]], går på østsiden av øya, mens [[riksvei 545]] går på vestsiden, gjennom Fitjar sentrum. Fitjar sentrum ligger omkring en 7 minutters kjøretur fra [[Sandvikvåg]], som har [[ferje]]samband nordover til [[Halhjem]] i [[Os i Hordaland|Os]] og [[Husavik (Austevoll)|Husavik]] i Austevoll.

Sørover tar det i overkant av en time å kjøre til [[Haugesund]]. Stord lufthavn ligger omkring 20 minutter sør for Fitjar sentrum. Derifra er det flysamband til [[Oslo]] fire ganger daglig.

Den første veien på Fitjar gikk fra Gloppevåg til Sandvikvåg og ble bygd i [[1870-årene]]<ref name="Fitjar"/>. I [[1887]] stod veien fra Fitjarsjøen (Fitjar sentrum) til Vik ved Storavatnet ferdig. Den ble senere bygd videre til Rydland og i [[1910]] til Dybvik i Stord, som da ble det første veisambandet fra nord til sør på Stord. Veien på den brattare og mer kuperte østsiden av Stord ble først bygd i [[1930-årene]].

===Sjøtransport===
[[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD) startet ruter til Fitjar i [[1872]]. Stoppestedet var da ved Engesund i Fitjarøyene, som på den tiden var et livlig handelssted. Skipene som trafikkerte ruten var DS «Vikingen» og [[DS «Søndhordland»]] med to avganger i uken, en mot nord og en mot sør. Etter hvert tok Fitjarsjøen (som i dag er Fitjar sentrum) over rollen som sentrum i Fitjar, og båtene begynte så å legge til begge steder, og etter hvert også andre steder.

==Politikk==
* {{se også|Liste over ordførere i Fitjar}}
* {{se også|Kommunestyrevalg i Fitjar}}
[[Fil:Fitjar Rådhus.JPG|thumb|left|Fitjar rådhus]]

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Høyre]]
|parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti6 = [[Senterpartiet]]
|parti4 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti5 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti2 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti7 =
|parti8 =
|parti1prosent = 27,8
|parti2prosent = 27,2
|parti3prosent = 14,9
|parti4prosent = 14,2
|parti5prosent = 8,2
|parti6prosent = 7,7
|parti7prosent =
|parti8prosent =
|parti1stemmer = 487
|parti2stemmer = 477
|parti3stemmer = 261
|parti4stemmer = 249
|parti5stemmer = 144
|parti6stemmer = 135
|parti7stemmer =
|parti8stemmer =
|parti1stemmerendring = +173
|parti2stemmerendring = −71
|parti3stemmerendring = +24
|parti4stemmerendring = −30
|parti5stemmerendring = +144
|parti6stemmerendring = −154
|parti7stemmerendring =
|parti8stemmerendring =
|parti1prosentendring = +8,9
|parti2prosentendring = −5,7
|parti3prosentendring = +0,7
|parti4prosentendring = −2,5
|parti5prosentendring = +8,2
|parti6prosentendring = −9,6
|parti7prosentendring =
|parti8prosentendring =
|parti1seter = 5
|parti2seter = 5
|parti3seter = 3
|parti4seter = 2
|parti5seter = 1
|parti6seter = 1
|parti7seter =
|parti8seter=
|parti1seterendring = +2
|parti2seterendring = −1
|parti3seterendring = +1
|parti4seterendring = −1
|parti5seterendring = +1
|parti6seterendring = −2
|parti7seterendring =
|parti8seterendring =
|parti1formannskap = 2
|parti2formannskap = 1
|parti3formannskap = 1
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap =
|parti6formannskap =
|parti7formannskap =
|parti8formannskap =
|valgdeltakelse = 72,5
|sumstemmer = 1 770
|sumseter = 17
|sumformannskap = 5
|ordfører = [[Wenche Tislevoll]]
|ordførerparti = H
|varaordfører = Sigurd André Maraas
|varaordførerparti = Frp
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://prod01.elementscloud.no/publikum/944073310/DmbMeeting/142 |utgiver= Fitjar kommune|tittel=Møte i Kommunestyret 25.10.2023}}</ref>
}}
[[Fil:Rimbareid Barne- og Ungdomsskule.JPG|thumb|Rimbareid barne- og ungdomsskole.]]
==Utdanning==
Fitjar kommune har en barne- og ungdomsskole, i tillegg til to mindre barneskoler og en videregående skole.

===Barne- og ungdomsskoler===
Rimbareid barne- og ungdomsskole ligger like ved Fitjar sentrum, og de første byggene ble reist i [[1954]], mens siste tilbygg ble oppført i [[1997]]. Skolen har omkring 350 elever og 60 ansatte.

Øvrebygda skole er en barneskole omkring 9 km sør for Fitjar sentrum. Den har omkring 50 elever og omkring 15 ansatte.

Sælevik skole er en barneskole med 30-40 elever, sør for Fitjar nær kommunegrensen.
[[Fil:Fitjar vidaregåande skule.JPG|thumb|left|Fitjar videregående skole.]]
===Fitjar vidaregåande skole===
Fitjar videregående skole har tradisjoner helt tilbake til [[1877]], da fylkesskolen åpnet. Fra [[1933]] ble skolen [[husmorskole]], og på folkemunne blir den videregående skolen av og til fremdeles omtalt som «husmorskolen».

I dag har skolen kurs i [[helse- og oppvekstfag]], [[restaurant- og matfag]], [[design og håndverk]], samt allmennfaglig påbygg.

===Tidligere krinser===
Det var lenge dårlig med undervisning på landsbygda i Norge, og dette gjaldt for Fitjar og Sunnhordland også. I [[1739]] ble det gitt ut kongebud om at det skulle dannes skoler i bygdene for barn fra de var sju år og fram til [[konfirmasjon]]en, slik at de lærte å lese og fekk opplæring i kristendomslære. På Fitjar ble det da dannet fem skolekrinser, og i [[1862]] ble dette utvidet til 15 krinser (inkludert tre på Austevoll). Med nye skolelover i [[1891]] ble tallet 14 krinser.
[[Fil:Fitjar Church and Håkonarparken.JPG|thumb|Fitjar kirke med Håkonarparken og statuen av Håkon den gode i forgrunnen.]]
==Kultur og idrett==
===Kirkene på Fitjar===
Den første kirken på Fitjar var fra [[1100-tallet]], og trolig bygd i tilknytning til kongsgården. Kirken skal ha vært mye lik [[Moster gamle kirke]] på [[Moster]] på [[Bømlo]], den eldste kirken i Norge, men kirken på Fitjar skal ha vært større. Den var av stein med kirkehus, kor av mur og våpenhus i tre. Den gamle steinkirken ble revet i [[1860-årene]], og den nåværende trekirken, [[Fitjar kirke]], ble bygd på same stedet i [[1867]]. Stein fra den gamle kirken ble benyttet som steingard rundt kirkegården.<ref>{{kilde www|url=http://nordsjoloypa.ivest.no/kongsgård.htm|tittel=Gamal kongsgård|besøksdato=17. oktober 2007}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Japan]]ske Nobukazu «Nobu» Imazu er kirkelydsprest på Fitjar. Han er den første [[japaner]]en som er ordinert i [[Den norske kirken]].<ref>{{kilde www|url=http://www.sunnhordland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070824/NYHENDE/708240005/-1/rss-feed |tittel=Fyrste japanske prest i kirken |besøksdato=5. november 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151028041446/http://www.sunnhordland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20070824%2FNYHENDE%2F708240005%2F-1%2Frss-feed |arkivdato=2015-10-28 }}</ref> Sogneprest er Olav Johannes Oma.
[[Fil:Fitjar Idrettspark1.JPG|thumb|Fitjar idrettspark.]]
===Idrett===
Fitjar idrettslag er det største laget i bygda. Laget har omkring 560 medlemmer og ble dannet [[6. mars]] [[1949]]. [[Fotball]] utgjør størstedelen av idrettslaget, men det har også grupper for [[håndball]], [[turn]], [[friidrett]], [[bordtennis]] og [[orientering]].

Fitjar idrettspark er en komplett fotball- og friidrettsarena med internasjonale mål. Gressbanen ble tatt i bruk i [[1990]], og i [[1998]] fikk anlegget nytt klubbhus, garderobeanlegg og tribuner. I [[2001]] ble det bygd et kultur- og idrettsbygg i bygda. Idrettsparken har også anlegg for håndball og friidrett og ligger omkring 1 [[km]] nord for Fitjar sentrum. De milde klimaforholdene på Fitjar gjør at banen er av de tidligste i området med grønt gress. Dette har gjort at tippeligaklubber av og til har spilt treningskamper her på våren, før [[Tippeligaen]] har kommet i gang, særlig i tiden før de fikk tilgang til [[kunstgress]].

====Fotball====
Fotballgruppa til Fitjar IL består av A-laget for herrer, et 2. lag og et 7er lag for kvinner. I tillegg er det 18 aldersbestemte lag. A-laget vann i 2002 avdelingen si i 5. divisjon og rykket direkte opp i 3. divisjon etter å ha vunnet avdelingen si i 4. divisjon i 2003. I 2004 var de derimot tilbake igjen i 4. divisjon, før de på ny rykketa opp i 3. divisjon til sesongen 2007. Her endte de på sisteplass og skal i 2008 spille i 4. divisjon igjen.

===Årskog museum===
Årskog museum er en gammel vestlandsgård som eierne testamenterte til kommunen i [[1980]] etter at gården hadde vært i samme slekt i omkring 400 år. Bygningene på gården viser kombinasjonen av jordbruk og fiske som var vanlig i kyst-Norge fra omkring 1850 til 1950. Låven på gården er trolig fra [[1841]]; mens nøstet først ble nevnt i [[1794]], men det kan være mye eldre. Museet har en enestående samling med tekstiler som viser klær som ble benyttet av familien til hverdags og fest gjennom 100 år.
[[Fil:Fitjar Mek. Verksted.JPG|thumb|Fitjar Mekaniske Verksted. Hovedbygningen til Wärtsilä Ship Design tidl. Vik-Sandvik Group ligger like bakom.]]
[[Fil:Fitjar brann og redning øvelse.jpg|miniatyr|Fitjar brann og redning under en øvelse i april 2022.{{Byline|Marius Vassnes}}]]
==Næringsliv==
[[Fiske]] og [[jordbruk]] har i alle tider vært hovednæringer på Fitjar. Innbyggerne pleide å seile til Bergen med [[potet]]er, og «Fitjarpoteta» var kjent for sin kvalitet. Etter hvert har industrien tatt mer over, men fremdeles er det mange bønder på Fitjar som hovedsakelig holder [[ku|melkekyr]] eller [[sau]].

[[Aker Stord]] har vært en [[hjørnesteinsbedrift]] for hele øya Stord, inkludert Fitjar, og mange på Fitjar pendler til Stord. Fitjar har også sitt eget næringsliv med bedrifter som skipsingeniørfirmaet Wärtsilä Ship Design, tidligere Vik-Sandvik Group, [[Sjøtroll Havbruk]]s avdeling Fitjar Laks og Fitjar Mekaniske Verksted AS.

Vik-Sandvik AS ble opprettet i [[1975]] med hovedkontor på Fitjar. Her blir det tegnet fiskebåter og forskings-, offshore- og seismikkfartøy, og i tillegg planer for fartøyer til ombygging. Selskapet var et av de største selvstendige skipsingeniørfirmaene i verden og hadde mellom annet kontor i [[Polen]], [[Serbia]], [[Brasil]] og [[India]]. Vik-Sandvik ble oppkjøpt av den finske gir- og motorprodusenten Wärtsilä i juli 2008, navnet i dag er Wärtsilä Ship Design.

[[Fitjar Kraftlag]] ble stiftet [[10. april]] [[1935]] og gir strøm til Fitjar. Selskapet er 90 % privateid, mens Fitjar kommune eier 10 %. Kraftlaget driver to kraftstasjoner, den opprinnelige i Årskog og en på Rimbareid som åpnet i [[2001]]. I [[2006]] produserte kraftlaget 5,1 [[GWh]] strøm, mens det i [[2004]] ble produsert 6,9 GWh. Fitjar kraftlag eier i lag med [[DONG Energy]] selskapet Midtfjellet Vindkraft, som skal bygge et [[vindmølle]]område på Midtfjellet på Fitjar. Til tross for store protester fra lokale innbyggere ble reguleringsplanen bekreftet [[25. oktober]] [[2007]]. Parken vil trolig bestå av 35-40 møller over et område på 15 km², hver med en høyde på 145 meter. Totalt vil vindmøllene trolig produsere 450 GWh i året, som tilsvarer strømforbruket til omkring 22 000 mennesker, flere enn antall innbyggere på Stord. Fitjar kraftlag har også bygd ut [[bredbånd]] til hele bygda, den første i landet med full bredbåndsdekning.<ref>[http://www.nationen.no/distrikt/article2488062.ece Fitjar først med full dekning – nationen.no] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/distrikt/article2488062.ece |date=20080603060258 }}</ref> Utbyggingen ble gjort heit uten statsstøtte.

Kraftlaget holder til på Årskog industriområde, der det som skulle bli den eneste [[elektrisk batteri|batteri]]fabrikken i landet, ble bygd i [[1980-årene]]. I stedet førte en brann til at selskapet gikk konkurs før et eneste batteri var produsert.

[[Sunnhordland Interkommunale Miljøverk]] (SIM) er en [[avfall]]s- og [[gjenbruk]]sbedrift som holder til i Svartasmoget på Fitjar. De er ansvarlig for avfallshåndteringen i kommunene [[Austevoll]], [[Bømlo]], Fitjar, [[Kvinnherad]], [[Stord]], [[Sveio]] og [[Tysnes]]. SIM ble opprettet i [[1990]] og håndterer avfall fra 55 000 innbyggere og 15-20 000 hytteeiere i disse kommunene. Mens Bergen kommune bygde nytt forbrenningsanlegg i [[Rådal]] tok Svartasmoget i mot alt avfall fra Bergen mellom oktober 1995 og september 1999. Avfallet ble kjørt i trailer på trailer hver eneste ukedag. Dette tjente selskapet godt på og det ble blant annet gjeldfritt og kunne gjøre nye investeringer mye tidligere enn planlagt. Dette førte også til at flere veistykke langs [[riksvei 545]] fra Sandvikvåg til Svartsmoget ble opprustet, blant annet for å kunne håndtere den økte trailertrafikken. Dette nyter kommunen godt av i dag.

Av andre næringer på Fitjar finner man blant annet Fitjar Fjordhotell, Mestervindu, Fitjar Betongindustri og entreprenørfirmaet Engevik og Tislevoll med omkring 60 ansatte.

== Vennskapskommuner ==
Fitjar har en vennskapskommune.<ref>[http://www.norden.no/oversikt2.html – Foreningen Norden] {{Wayback|url=http://www.norden.no/oversikt2.html |date=20110724182218 }}</ref>
* {{flagg|Island}} [[Njarðvík]], [[Island]]

==Galleri==
<gallery>
Fil:Fitjarvika.JPG|[[Fitjarvika]] med øya Fonno til venstre og Fitjar Mekaniske Verksted til høyre.
Fil:Storhaugen på Fitjar.JPG|Telemasten på Storhaugen.
Fil:Storhaugen på Fitjar2.JPG|Storhaugen på Fitjar.
Fil:Fitjar harbour.JPG|Havna på Fitjar.
Fil:Fitjar brann- og redningsstasjon.jpg|Fitjar brann- og redningsstasjon.{{byline|Marius Vassnes}}
Fil:Fitjar Mekaniske Verksted seen from Fitjar 02.jpg|Fitjar Mekaniske Verksted.{{byline|Marius Vassnes}}
</gallery>

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
*{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|utgivelsesår= 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane}}
*[https://web.archive.org/web/20101027220344/http://www.hakonarspelet.no/historiskefitjar.html Kongen med gullhjelmen]
*[http://www.fitjar.kommune.no/turistinformasjon/norsk-turistinformasjon/ Om Fitjar på fitjar.kommune.no] {{Wayback|url=http://www.fitjar.kommune.no/turistinformasjon/norsk-turistinformasjon/ |date=20071027113239 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T941734&pageid=2 Kultur i Fitjar på kart]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra [[Kulturnett.no]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20100127042845/http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=12 Kommunefakta (Hordaland) Statistisk sentralbyrå]
* {{Språkikon|no}} [http://www.ceroi.net/kommuner/stord/files/kulturlandskapsprisen2006.pdf Mange bilder fra Fitjarøyene]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20071020010533/http://www.fitjar-kraftlag.no/fitjarnatur05.html Panoramabilder av Fitjar]
* {{Språkikon|no}} [http://fitjarposten.no/ Fitjarposten – lokalavis]
* {{Språkikon|no}} [http://www.sunnhordland.no Bladet Sunnhordland – lokalavis]

===Næringsliv===
* [https://web.archive.org/web/20071007010339/http://www.sim.as/splash.html Sunnhordland Interkommunale Miljøverk]
* [https://web.archive.org/web/20071024153046/http://www.vik-sandvik.com/ Vik-Sandvik Group]
* [http://www.fitjar-kraftlag.no/ Fitjar kraftlag – med mange bilete fra bygda.]

{{Hordaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fitjar| ]]

Fitjar - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Uttale i fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 18:50
(Ingen forskjell)