<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Filterspiser</id>
	<title>Filterspiser - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Filterspiser"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Filterspiser&amp;action=history"/>
	<updated>2026-09-09T23:40:58Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Filterspiser&amp;diff=257545&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Filterspiser&amp;diff=257545&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-08-05T13:34:51Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 13:34&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-257544:rev-257545 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Filterspiser&amp;diff=257544&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Wkee4ager: La til Kategori:Dyr via HotCat</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Filterspiser&amp;diff=257544&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2022-09-12T06:17:12Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;La til &lt;a href=&quot;/index.php?title=Kategori:Dyr&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Kategori:Dyr (siden finnes ikke)&quot;&gt;Kategori:Dyr&lt;/a&gt; via &lt;a href=&quot;/index.php?title=WP:HOTCAT&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;WP:HOTCAT (siden finnes ikke)&quot;&gt;HotCat&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[File:Tunicate black orange.jpg|thumb|right|To arter av [[sekkdyr]] filtrerer vannmassene eller rundt seg for å fange [[plankton]]]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Basking Shark.jpg|miniatyr|Haiarten [[brugde]] filtrerer [[plankton]] over [[gjelle]]gitteret{{byline||&amp;#039;&amp;#039;Cetorhinus maximus&amp;#039;&amp;#039;}}]]&lt;br /&gt;
En &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;filterspiser&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; eller &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;filtereter&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er et [[dyr]] som henter partikulære næringsemner fra [[vann]]massene eller [[sediment]]ene rundt seg gjennom å filtrere ut næringspartikler. Det finnes mange filtreringsmekanismer, blant annet [[barde]]r, [[lamell]]er, [[Polypp (zoologi)|polypper]] og [[flimmerhår]]. Filtersystemene står normalt i direkte forbindelse med fordøyelsesystemet. Filterspising står i motsetning til spisemåten dyr som søker opp større næringsemner og spiser det direkte. Filterspisere er enten helt eller delvis [[akvatisk]]e dyr, og flertallet er [[marin]]e. De regnes som en undergruppe av [[suspensjonsspiser]]e.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Tidlige filterspisere ==&lt;br /&gt;
Å leve av å filtrere vannmassene er trolig den opprinnelige formen for matfangst hos dyr. Filterspising er eneste levemåte for [[svamper]], og også hos dyrene nærmeste [[protister|encellede]] slektninger, [[krageflagelater|krageflagelatene]]. I nesten alle [[rekke (biologi)|rekker]] finnes det filterspisere. Hos [[ryggstrengdyr]]ene gjelder dette både [[lansettfisk]] og [[sekkdyr]]. Det er en glidende overgang fra å være en filterspiser som filtrerer vannmassene til å filtrere slam og annet bunnsubstrat for samme formål. Denne gruppen kalles [[detrivori|sedimentspisere]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Blant de eldste filterspisende artene man kjenner til er et 520 millioner år gammelt [[fossil]] av et inntil ganske nylig ukjent sjødyr, &amp;#039;&amp;#039;[[Tamisiocaris borealis]]&amp;#039;&amp;#039;, oppdaget på nordspissen av [[Grønland]] og beskrevet i tidsskriftet &amp;#039;&amp;#039;[[Nature]]&amp;#039;&amp;#039; i mars 2014. &amp;#039;&amp;#039;T. borealis&amp;#039;&amp;#039; den eldste frittsvømmende større (trolig omkring 70&amp;amp;nbsp;cm lang) filterspisende arten man kjenner til.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Vinther&amp;amp;al2014&amp;quot;/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Dagens filterspisere ==&lt;br /&gt;
Svært mange filterspisere er stasjonære, fastsittende organismer, som [[muslinger]], [[armfotinger]], [[mosdyr]], [[nesledyr]], [[entoprocter]] og de fleste [[sekkdyr]], men det finnes også frittlevende drivende ([[plankton]]iske) filterspisere, som for eksempel [[salper]] og [[larve]]r av mange [[krepsdyr]], og endog aktive dyr som søker opp konsentrasjoner i den akvatiske mikrofaunaen, som [[krill]] og større dyr som [[flamingoer]], mange typer [[fisk]] (inkludert mange [[haier]]) og alle [[bardehvaler]]. Faktisk er både verdens største fisk, [[hvalhai]]en, og verdens største [[pattedyr]], [[blåhval]]en, filterspiser.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fastsittende filterspisere har gjerne et skall eller en annen form for beskyttelse mot rovdyr. Blant de mest kjente skallbærende filterspisere er muslinger og armfotinger, men også [[rur]] (fastsittende krepsdyr), [[posthornmark]], mosdyr og [[pterobranchier]] skiller ut skall som beskyttelse. Entoprocter og sekkdyr har i stedet en seig ytterhud, og [[salper]] har en slimkokong som beskytter dem. [[Lansettfisk]] graver seg ned i substratet, med bare hode og gjellene stikkende opp.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references&amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;lt;ref name=&amp;quot;Vinther&amp;amp;al2014&amp;quot;&amp;gt;Jakob Vinther, Martin Stein,	Nicholas R. Longrich &amp;amp; David A. T. Harper (27. mars 2014), &amp;#039;&amp;#039;[http://dx.doi.org/10.1038/nature13010 A suspension-feeding anomalocarid from the Early Cambrian]&amp;#039;&amp;#039;. [[Nature]] &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;507&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;: 496–499. doi:10.1038/nature13010&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;lt;/references&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Økologi}}&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Zoologi]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Økologi]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Dyr]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Wkee4ager</name></author>
	</entry>
</feed>