https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=FettFett - Sideversjonshistorikk2026-04-28T05:31:57ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Fett&diff=178332&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-27T22:13:28Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 22:13</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-178331:rev-178332 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Fett&diff=178331&oldid=prev~2026-18819-07: Endret eskimoer til inuitter ettersom det kan oppleves som støtende2026-03-26T16:02:38Z<p>Endret eskimoer til inuitter ettersom det kan oppleves som støtende</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>:''Andre betydninger: [[Fett (tidsskrift)]]''<br />
[[fil:Trimyristin-3D-vdW.png|thumb|Fettmolekyl]]<br />
[[Fil:Margarine BMK.jpg|thumb|[[Margarin]] inneholder mye fett]]<br />
'''Fett''' er en spesiell type [[ester]]e som er bygd opp av [[Alkoholer|alkoholen]] [[glyserol]] og tre [[fettsyrer]]. De tre fettsyrene kan være forskjellig bygd slik at fettmolekylene kan bli store og komplekse. I dyr og mennesker er fett i første rekke en energikilde og mesteparten av opplagsnæringen er lagret i fettreservene som finnes i underhudsfettet og i bukhulen.<br />
<br />
Fett er det [[næringsstoff]]et som har det høyeste energiinnholdet, 38 [[Joule|kJ]]/[[gram|g]] eller 9 kcal/gram. Fett tjener også som varmeisolasjon og støtdemper. <br />
<br />
I menneskekroppen skiller man gjerne mellom depotfett/fettvev (brunt «babyfett» til oppvarming eller hvitt fett til vanlig energilagring) og [[intracellulært fett]] (det fettet som finnes i [[muskel|muskler]] og [[organ]]er inne i andre celletyper enn [[fettceller]]. Depotfettet i [[fisk]], sjødyr og [[plante]]r inneholder forskjellige umettede fettsyrer og er derfor [[ernæring]]smessig viktig for mennesker. Fast fett blir omgjort til flytende fett ved 20°C. Fast fett er [[smør]], [[margarin]] og [[smult]], flytende fett er [[olje]]r.<br />
<br />
Alle fettmolekyler er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyler knyttet til seg. <br />
<br />
I kroppen fungerer fett som et «lager» som kroppen tar fra om den går tom for karbohydrater eller annen energi, i forbindelse med fysisk aktivitet. Om kroppen får i seg for mye fett, i forhold til aktivitetsnivået sitt, vil fettet lagres på kroppen.{{tr}}<br />
<br />
== Mettet fett ==<br />
[[Mettet fett]] har bare enkeltbindinger i de to tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til økt nivå av fettstoffet [[kolesterol]] i [[blod]]et. Dette kan på sikt føre til at [[blodåre]]ne blir tette og i verste fall føre til [[åreforkalking]], [[hjertekrampe]], [[hjerteinfarkt]] eller [[hjerneslag]]. Det foregår en debatt omkring forholdet mellom inntak av mettet fett, kolesterol og dets betydning for hjerte- og karhelse. Meningene om dette er mange, men det har vært gjort undersøkelser av inuitter som hovedsakelig lever av animalsk, marint, umettet fett (dog 25 % mettet fett) og proteiner og funnet at hjerte- og karsykdommer, samt diabetes II er helt fraværende. Mettet fett får vi fra dyreriket, i form av smør, fløte og ost. Den svenske legen, Andreas Eenfeøldt, har i boken Matrevolusjonen, tilbakevist de fleste studier som kobler inntak av mettet fett med hjertesykdom.{{Tr}} <br />
<br />
== Umettet fett ==<br />
[[Umettet fett]] er den sunneste typen fett for mennesker, og kan være med på å minske risikoen for blant annet åreforkalking.<br />
<br />
=== Enumettet fett ===<br />
Enumettet fett har én dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner man stort sett i ulike animalske produkter, først og fremst fisk, men også i andre animalske kilder. Olivenolje, sesamolje liknende flytende oljer inneholder også mye enumettet fett.<br />
<br />
=== Flerumettet fett ===<br />
[[Flerumettet fett]] har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Flerumettet fett finnes i vegetabilske oljer og margariner. <br />
<br />
== Melkefett ==<br />
'''Melkefett''' inneholder både mettet og umettet fett. Ifølge [[Opplysningskontoret for melk]] er over 400 ulike fettsyrer identifisert i melkefettet, noe som gjør melkefett til den mest komplekse typen fett vitenskapen kjenner til.<ref name=Opplysningskontoret/> [[Melk]] er egentlig en [[emulsjon]] av olje-i-vann. Fettet i ubehandlet melk er fordelt som små og store fettkuler med en relativt tykk membran rundt.<ref name=Opplysningskontoret>''[https://www.melk.no/Kosthold-og-helse/Melk-og-helse/Hva-er-melkefett Hva er melkefett?]''. Opplysningskontoret for melk. Besøkt 2025-02-19</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Fedme]]<br />
* [[Smult]]<br />
* [[Frityr]]<br />
* [[Talg]]<br />
* [[Steatose]]<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/fett Om fett] {{Wayback|url=http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/fett |date=20140210233740 }}, fra nettstedet matportalen.no<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Lipider]]<br />
[[Kategori:Næringsstoffer]]<br />
[[Kategori:Matlaging]]</div>~2026-18819-07