Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T12:05:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 12:05
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-05-09T13:00:47Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{VisKalender||{{CURRENTYEAR}}|{{Dato for bevegelig merkedag|fastelavnssøndag|{{CURRENTYEAR}}|format=m}}|{{Dato for bevegelig merkedag|fastelavnssøndag|{{CURRENTYEAR}}|format=j}}}}
[[Fil:Fastelavenris.jpg|thumb|upright|Hjemmelaget fastelavnsris, en markering av fastelavn i norsk tradisjon.<ref name="Holck">{{ Kilde bok | forfatter = Holck, Per | utgivelsesår = 1993 | tittel = Merkedager og gamle skikker | isbn = 8202140277 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121000053 | side = 29–30}}</ref> I tillegg er det vanlig med [[fastelavnsboller]] på fastelavnssøndag. Fastelavn er opprinnelig en [[katolsk]] kirkefest før den lange [[fastetiden]] på førti dager før [[påske]]. Fastelavnsris, som er et [[hedensk]] frukbarhetssymbol, har i Norge blitt solgt til inntekt for [[sanitetskvinnene]].<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/fastelavnsris-har-lang-tradisjon_-_-det-ser-ut-som-noe-karnevalsgreier-1.16302456 nrk.no. 2023: ''Fastelavnsris har lang tradisjon: – Det ser ut som noe karnevalsgreier'']</ref>{{byline|2006}}]]
'''Fastelavn''' er en opprinnelig [[katolsk]] [[helligdag|kirkefest]] som i norske hjem tradisjonelt markeres med [[fastelavnsbolle]]r og fastelavnsris på fastelavnssøndagen, den siste festdagen før [[fastetiden]].<ref name="Holck"/> Selve ordet betyr «kvelden før fasten» (fra [[nedertysk]] ''vastelavent'' der ''avent'' betyr «aften»),<ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fastelavn&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2017-02-20|verk=ordbok.uib.no|arkiv-dato=2017-02-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170221105624/http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fastelavn&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|url-status=yes}}</ref> og betegnet egentlig [[kveld]]en før [[askeonsdag]]. Siden har «fastelavn» blitt betegnelse på alle de siste tre dagene før fasten, nemlig fastelavnssøndag («førfastesøndagen»), [[blåmandag]] og [[feitetirsdag]].

Fastetiden i den [[den katolske kirke|romersk-katolske kirken]] er tidsperioden på 40 dager fram til [[påske]] (minus søndagene som ikke er fastedager), altså fra og med askeonsdag til og med [[påskeaften]]. I fasteperioden bør den troende spise lite eller helt avstå fra [[alkohol]] og kjøtt, konsentrere seg disiplinert om anger, omvendelse og tro,<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/aske_ons Den katolske kirke i Norge om askeonsdag og fastetiden]</ref> og minnes [[Bibelen]]s fortelling om [[Jesu fristelse]] da Jesus oppholdt seg 40 dager i [[ørken]]en, og ble fristet av [[djevelen]] tre ganger.<ref>[https://www.kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kirkearet/fastetiden/fastelavn-og-faste/ Den norske kirke om fastelavn og faste]</ref><ref>[https://bibel.no/nettbibelen?type=and&book2=-1&parse=Matt+4%3A1-11&submit=Vis] [[Evangeliet etter Matteus|Matteusevangeliet]], kap. 4,1–11: «Jesus blir fristet», ''Nettbibelen''</ref>

Fastelavn er også avslutningshelg for [[karneval]]sperioden i flere land, blant annet feiringen av ''[[New Orleans Mardi Gras|mardi gras]]'' (fransk for «[[fetetirsdag]]») i [[New Orleans]] i USA.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. [[påskedag]], det vil si i tidsrommet fra 1. februar til 7. mars, eller i [[skuddår]] fra 2. februar til 7. mars.

{| class="wikitable"
|-
! År !! Dato for fastelavn<ref>{{Kilde www|url=https://historienet.no/samfunn/tradisjoner/fastelavn-ble-markert-med-orgier-og-opptog|tittel=Fastelavn ble markert med orgier og opptog|besøksdato=2022-11-21|dato=2021-02-11|fornavn=Av Lene Mikkelsen Publisert|etternavn=den 11.02.21|språk=nb|verk=Historienet.no}}</ref>
|-
| {{CURRENTYEAR}} || søndag [[{{Dato for bevegelig merkedag|fastelavnssøndag|{{CURRENTYEAR}}}}]]
|-
| {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}} || søndag [[{{Dato for bevegelig merkedag|fastelavnssøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}}]]
|-
| {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}} || søndag [[{{Dato for bevegelig merkedag|fastelavnssøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}}}]]
|-
| {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+3}} || søndag [[{{Dato for bevegelig merkedag|fastelavnssøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+3}}}}]]
|-
| {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+4}} || søndag [[{{Dato for bevegelig merkedag|fastelavnssøndag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+4}}}}]]
|}

==Historikk==
Fasten blir innledet med [[askeonsdag]] som er onsdagen 40 dager (søndager ikke medregnet) (6½ uke) før [[Påske#Påskedag|påskedag]]. Senere ble søndagen til «fleskesøndag» eller «fastelavnssøndag», mandagen «[[blåmandag]]» eller «fleskemandag», og tirsdagen «[[hvitetirsdag]]», «[[fetetirsdag]]» eller «tuventirsdag» er inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn til én hel uke. Fastelavn er innledningen til den kommende fastetid, så det gjaldt å spise seg opp i forkant av 40 dagers faste. [[Fastelavnsbolle]]n med sitt fyll av krem og eventuelt syltetøy, er et minne om dette.
[[Fil:Hundegade_i_Ribe.jpg|thumb|Hundegade i [[Ribe]], der et fastelavnsopptog endte i [[slagsmål]] i 1604.]]
Fra Tåning kirke utenfor [[Skanderborg]] i [[Danmark]] finnes to overmalte [[kalkmaleri]]er fra ca 1500 som viser et fastelavnsopptog. En gutt ser ut som han har tatt på seg pavens [[tiara]]. En person spiller [[sekkepipe]] og har på seg en hatt pyntet med et avgnagd fiskebein, trolig en henvisning til kostholdet under fasten. Løyene kunne bli så drøye at kong [[Christian 2.]] [[kladd]]et en [[forordning]] for skolene omkring 1520: «''Heretter skal ingen [[prest]], degn'' (eldre elev) ''eller pebling'' (yngre elev) ''forkle seg til fastelavn som forløper, [[munk]] eller dødning for å løpe rundt og tigge og gjøre ugagn som de har gjort hittil. De som gjør det, skal piskes''.» Dette forbudet som aldri ble satt ut i praksis, var rettet mot [[geistlighet]]en, medregnet [[latinskole]]nes [[elev]]er som hjalp til ved [[gudstjeneste]]ne. Kirkens folk skulle ikke løpe rundt i gatene, utkledd som munker eller dødninger. I 1604 kom det til et sammenstøt mellom to fastelavnsopptog i [[Ribe]] i [[Sønderjylland]], slik at saken ble skrevet inn i byens tingbok. I den ene prosesjonen deltok [[rådmann]]ens sønn Hans Klyne, utkledd og maskert, og to brødre Pedersen der den ene bare var kledd i [[bleie]], enda dette var i februar. I Hundegade kom de i [[slagsmål]] med en fiskeselger, en mann utkledd med en [[pukkelrygg|pukkel]] på ryggen ble også involvert, og saken endte i retten.<ref>[https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2023/skalk-20231/ Leif Søndergaard: «At løbe fastelavn»,] {{Wayback|url=https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2023/skalk-20231/ |date=20230328082734 }} ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' nr 1/2023</ref>
[[Fil:Fastelavns Spil object295.jpg|thumb|Dansk [[kistebrev]] fra 1700- eller 1800-tallet med «Fastelavns-Spil». Fra Det Kongelige Biblioteks samling.]]
Etter [[reformasjonen]] var fastelavn en uvelkommen, katolsk skikk som [[almue]]n likevel holdt fast på. [[Holberg]]s oldefar, [[biskop]] [[Ludvig Hanssøn Munthe]], innførte fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i [[Bergen]] som en motvekt mot de fastelavnsopptog som byens [[håndverker]]e fortsatte med, selv om biskop Munthe anså dem som «hedenske og [[papisme|papistiske]] skikker».<ref>Amundsen, Arne Bugge: «Ludvig Hanssøn Munthe» i ''Norsk biografisk leksikon''. Hentet 2. desember 2021 fra [https://nbl.snl.no/Ludvig_Hanss%C3%B8n_Munthe]</ref><gallery>
Fil:Fastelavn, slå katten af tønden 01a (ubt).jpeg|Fastelavnsopptog. [[Xylografi]] etter ukjent forlegg. ''[[Illustreret Tidende]]'' Nr. 21. 19/2-1860, s. 175.
Fil:Fastelavn, slå katten af tønden 02 (ubt).png|Fastelavnsleker på landet. Xylografi etter tegning av [[Otto Bache]]. ''Illustreret Tidende'' Nr. 127. 2/3-1862, s. 181.
Fil:Fastelavn, slå katten af tønden 03 (ubt).png|Fastelavnsløyer i en landsby. Xylografi etter en skisse av [[Knud Gamborg]]. ''Illustreret Tidende'' Nr. 646. 11/2-1872, s. 193.
</gallery>
=== Fastelavn i dag ===
Fastelavn er avslutningshelgen for [[karneval]]et i flere land. Begrepet brukes bare i [[Nord-Europa]], i [[Danmark]], [[Norge]], [[Island]], [[Grønland]], [[Estland]], Litauen, [[Latvia]] og [[Færøyene]]. Norge har hatt karnevalsmarkeringer hele 1800-tallet, og [[Oslo|Christiania]]s borgere deltok aktivt i ball i [[Biedermeyer]]-perioden ([[1819]]-[[1848|48]]). [[Maskerade]]r og kunstnerkarneval florerte i Christiania etter [[1850]] frem mot første verdenskrig. [[Kunstnerforeningen]] arrangerte karneval fra [[1863]], og flere komposisjoner er skrevet med musikk for anledningen. Siden 1980-tallet har det vært karneval og ball i Oslo hvert år, der høydepunktet er [[Operaballet i Oslo|Operaballet]]. Noen av de mest berømte karnevalene i utlandet finnes i [[Rio de Janeiro]], [[Venezia]], [[Tenerife]] og [[Luzern]], mens [[Operaballet i Wien]] ble listet på [[UNESCO]]S [[verdensarvliste]] i [[2010]].
[[Fil:Boern_rasleboesse_193x_kgl_bib_billedsamling.jpg|thumb|Utkledde danske barn tigger til fastelavn med «raslebøsse», 1930-tallet.]]
I Norge er det vanlig å plukke inn [[bjørkeslekten|bjerk]]egreiner og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av [[Norske kvinners sanitetsforening]] etter [[andre verdenskrig|krigen]],<ref>[http://www.sanitetskvinnene.no/sanitetskvinnene2.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2307 Sanitetskvinnene] {{Wayback|url=http://www.sanitetskvinnene.no/sanitetskvinnene2.no/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D2307 |date=20140202092541 }}</ref> med fargede fjær i primærfarger blant grenene. Fargede ris i oppsatser selges fra januar/februar og står fremme frem til fastelavn. Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten hos kvinner, dyr og trær.

Fastelavn feires i mange [[barnehage]]r ved at barna kler seg ut med [[kostyme]]r og ansiktsmaling, alternativt pynter området rundt.<ref>[https://www.folkebladet.no/nyheter/i/lz1eO7/slik-pyntet-barna-til-fastelavn-er-du-klar Trond Sandnes: «Slik pyntet barna til fastelavn», 4. februar 2016]</ref>

===Danske tradisjoner===
I [[Danmark]] går barn med ''raslen'', det vil si «rasling»,<ref>{{Kilde www|url=https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=raslen|tittel=raslen — Den Danske Ordbog|besøksdato=2022-03-06|verk=ordnet.dk}}</ref> der utkledte barn går rundt i nabolaget mens de synger ''[[Fastelavn er mit navn]]'' og tigger penger, fastelavnsboller eller [[godteri]].
[[Fil:Boern_og_fastelavnstoende_1937_kgl_bib_billedsamling.jpg|thumb|Danske barn slår katten av tønnen, 1937.]]
En viktig del av dansk fastelavn er «å slå katten av tønnen», en skikk som trolig kom til landet med de nederlandske bøndene som bosatte seg på [[Amager]] på oppfordring av Christian 2. rundt 1520.<ref>Leif Søndergaard: «At løbe fastelavn», ''Skalk'' nr 1/2023</ref> Tidligere het det seg at svarte katter brakte ulykke, og slo man i hjel en svart katt, berget man seg fra uhell. Derfor ble det en tradisjon at folk samlet seg på byens torg til fastelavn, puttet en svart katt i en tønne og slo tønnen i stykker. Skikken er kjent også fra [[Skåne]], [[England]] og [[Tyskland]]. Han som lyktes med å slå katten av tønnen, ble årets «kattekonge» og fikk velge seg en «kattedronning» blant jentene. Å være «kattekonge» ga stor prestisje, på [[Amager]] slapp «kattekongen» å betale skatt i ett år. I Danmark fikk den skrekkslagne katten stort sett lov å stikke av, og etter hvert gikk man over til å bruke en kattefigur av gamle kluter. Men i Tyskland praktisertes ''katzenschlagen'' («katteslåing»), der en katt ble slått i hjel og gravlagt på åker og mark, som dermed ble vernet mot ulykker.<ref>{{Kilde www|url=https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/fester-og-traditioner/fastelavn/katten-af-toenden/|tittel=Hvorfor slår man katten af tønden til fastelavn?|besøksdato=2022-03-06|språk=da|verk=Nationalmuseet}}</ref>

I moderne dansk fastelavnsfeiring er tønnen fylt med godteri,<ref>{{Kilde www|url=https://fastelavnstoenden.dk/blog/fastelavn/her-skal-du-slaa-paa-tonden-for-at-blive-kattekonge|tittel=Her skal du slå på tønden til fastelavn - Bliv årets kattekonge!|besøksdato=2022-03-06|språk=da|verk=Fastelavnstoenden.dk}}</ref> og den som slår tønnen så godteriet tømmes ut, kåres til «kattekonge» eller «kattedronning». Skikkene varierer noe, slik at det noen steder ikke nevnes noen katt, mens det er den som slår bunnen ut av tønnen, som krones som «konge», og den som slår ned siste tønnestaven, krones som «dronning». Andre foretrekker at den som slår bunnen ut, krones som «konge», mens den som slo slaget rett før, krones som «dronning».<ref>[https://fastelavnstoenden.dk/content/5-Sikker-toendeslagning «Sikker tøndeslagning»]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Faste]]
* [[Fastetiden]]
* [[Fastelavnsbolle]]
* [[Påskeformelen]]
* [[Karneval]]
* [[Maskerade]]
* [[Operaball]]
* [[Operaballet i Oslo]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.bibel.no/OversettelseSprakLitteratur/Bibelen-i-Norge/Bibelen-i-hoytidene/Fastelavn Bibelselskapet: Fastelavn] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/OversettelseSprakLitteratur/Bibelen-i-Norge/Bibelen-i-hoytidene/Fastelavn |date=20150215005220 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fastelavn}}
[[Kategori:Fastelavn| ]]
[[Kategori:Fastetiden]]
[[Kategori:Karneval]]

Fastelavn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5