Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:34:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:34
(Ingen forskjell)

nb>Bksm: Tilbakestilte endring av ~2026-32027-22 (bidrag) til siste versjon av ~2025-33404

2026-05-29T11:59:23Z

Tilbakestilte endring av ~2026-32027-22 (bidrag) til siste versjon av ~2025-33404

Ny side

{{referanseløs}}
{{Infoboks tettsted
|navn = Fanahammeren
|kommune = Bergen
|fylke = [[Vestland]]
|befolkning =
|befolkningsår =
|areal =
|bilde = TettstedetBergen.jpg
|bildetekst = Tettstedene på [[Bergenshalvøya]]
|postnummer= 5244 Fana
}}
'''Fanahammeren''' er et tidligere [[tettsted]] som tilhører [[Fana|Fana bydel]] i [[Bergen]]. Stedet ligger innerst i [[Fanafjorden]], i den sørvestlige delen av [[Bergenshalvøya|Bergenshalvøyen]]. Fra 2021 blir stedet av [[Statistisk sentralbyrå]] regnet som en del av Bergen.

[[Fana kirke]], en steinkirke fra [[1153]], og området rundt er valgt til Bergen kommunes [[tusenårssted]]. I området ligger også [[Hordamuseet]], [[Hordaland teater]], [[Stend hovedgård]], [[Kirkevoll skole (Bergen)|Kirkevoll skole]] med ca. 600 elever fra første til tiende klasse, og [[Stend videregående skole]] for naturbruk og idrettsfag.

==Historie==
Førsteleddet i navnet kommer fra [[stedsnavn]]et «Fane», senere «Fana», mens «Hammaren» har sin opprinnelse i to svært karakteristiske «hammare» eller 8-10 m høye nuter som steg nærmest loddrett opp fra sjøen. [[Fartøy]]er kunne legge seg helt inn til «hammarne». Den ene er fortsatt intakt, med et sjøhus/bolig bygd kloss opp under hammaren. Den andre ble delvis sprengt bort da stedet fikk «nyveien» i 1922 ([[årstall]] innhugd i rester av hammeren).

Fanahammaren var fra gammelt av Fanabygdens [[ladested]] for sjøveis transport. Dette er i vår tid markert ved utallige dunger av [[ballast]]stein, spesielt i sundet mellom Fanaholmen og hovedbygget ved kaien, som for 100 år siden ble det lokale kooperative foretak. [[Fana Sparebank]] (nå hovedsete på Nesttun) ble startet på Fanahammaren.

[[Lensmann]]en bodde på «Lensmannshaugen» (en av Hammarne), på Hammarsæte hvor stedets gårdsbruk også lå. Stedet hadde kongelig [[skjenkebevilling]] fra 1500-tallet. Da [[industrialisering]]en tok til i 1845, var det på selve Fanahammaren etablert et [[klyngetun]], mens tilflyttere bosatte seg på småjordene mot sør og mot nord. Det fantes også en liten korn[[mølle]] på «Hammaren», hvor det senere ble fiskematproduksjon.

I Sageviken, ved Fanaelvens utløp, etablerte Rosendahl & Co i 1845 et av landets første spinnerier, med vannhjul og maskiner innkjøpt fra [[Leeds]] og [[Manchester]]. Virksomheten hadde rett til stemme ved Smedsvik for oppdemning av Klokkarvann. Både der og ovenfor Fossen ble det bygget stemmer av tre. Virksomheten ble utvidet i flere omganger med [[smie]], nye driftsbygg og maskiner, reperbane i 1852 og brygger, [[sjøbod|sjøhus]] og snekkerverksted i perioden 1854-66. I 1856 ble det bygget [[arbeiderbolig]] og skole og i 1858 etablerte man Fanas første [[landhandel]], på folkemunne kalt Kramboden. Også etter Fana forbruksforening ble opprettet i 1874, drev Kramboden videre, dog i mindre skala. I perioden 1847-59 ble det drevet et veveri. I 1866 og i 1874 ble det på ny gjort betydelige utvidelser i fabrikken, og Rosendahl & Co sysselsatte på det meste mer enn 120 arbeidere. I 1883 kasserte man det øvre vannhjulet og la inn to [[turbin]]er som blant annet ga [[elektrisitet]] til «Annero», fabrikkeier Halvor Olai Rosendahls nye [[våningshus]], Norges første privathus med innlagt strøm.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011014273528/det-forste-norske-hjem-med-elektrisk-lys-var-hjemme-hos-fabrikkeier-halvor «Det første norske hjem med elektrisk lys», ''digitaltmuseum.no]</ref> Et nytt kraftanlegg med elektrisk [[kraftstasjon]] og omlegging til elektrisk drift i fabrikkene ble utført i 1913. Fana var frem til den første industrien kom, et rent bonde- og fiskersamfunn, og Rosendahl & Co med sitt behov for dyktige fagfolk innenfor blant annet maskin-, smed- og elektrikerfag, hadde stor betydning for den videre utvikling av Fanabygden.

Stend mølle rett nord for «Hammaren» ble anlagt i elv fra Stendavatnet. Senere ble møllen industrialisert til ulik fabrikkvirksomhet. I 1873 tok Konow over møllebruket på Stend. Konow fikk også etablert Stend jordbrukskole (steinstøtte av Konow i Konow-skiftet). Stend mølle ble etter hvert en stor arbeidsplass: I 1950-1960-årene arbeidet ca. 80 personer med [[hermetikk]], syfabrikk, [[tare]]foredling, malingsprodukter, senere elektronisk industri.

Ansatte ved Stend jordbruksskole dannet mer av det [[akademiker|akademiske]] miljø på stedet, mens de fleste andre beboere var industriarbeidere og [[småbruk]]ere.

Under [[andre verdenskrig]] hadde Bergen kommune kriselager av [[matvarer]] på Fanahammaren og Sagenes.<ref>Mappe 2867/1946, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

I dag er området bebygd med et stort antall [[enebolig]]er på de tidligere småbrukerjordene.

Folketallet for selve Fanahammeren på strekningen mellom tidligere Stend mølle og Rosendahl industrier er ca. 600 personer.
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen kommune]].]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420933 Bergen byleksikon på nett, om Fanahammeren]

{{Fana bydel}}
{{Tettstedstatistikk|5009}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fana]]
[[Kategori:Bosetninger i Bergen]]
[[Kategori:Tidligere tettsteder i Vestland]]
[[Kategori:Artikler som trenger bilde (Hordaland)]]

Fanahammeren - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bksm: Tilbakestilte endring av ~2026-32027-22 (bidrag) til siste versjon av ~2025-33404