Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:25:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:25
(Ingen forskjell)

nb>CommonsDelinker: Fjerner Alexandre_Cabanel_Phèdre.jpg, slettet på Commons av GPSLeo: per :c:Commons:Deletion requests/Algorithmically generated AI artwork in specific styles by User:Benlisquare|

2023-01-05T09:31:40Z

Fjerner Alexandre_Cabanel_Phèdre.jpg, slettet på Commons av GPSLeo: per c:Commons:Deletion requests/Algorithmically generated AI artwork in specific styles by User:Benlisquare

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Faidra
|bilde=Phaedra-Color.jpg
|bildetekst=Faidra med ledsager, fresko fra 20-60 f.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Φαίδρα
|foreldre= [[Minos]] og [[Pasifaë]]
|søsken=[[Ariadne]], [[Akakallis]], [[Androgeos]], [[Glaukos (sønn av Minos)|Glaukos]], [[Deukalion (sønn av Minos)|Deukalion]], Xenodike, Katrevs og Asterion.
|make=[[Thesevs]]
|barn= [[Demofon]] og [[Akamas (sønn av Thesevs)|Akamas]]
|aspekt= Ulovlig begjær
|bosted=
|symboler=
|tekster= Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca''<br />Vergil: ''Æneiden''<br />Ovid: ''Metamorfoser''
|andremytologier= Moneta ([[romersk mytologi]])
}}
'''Faidra''' ([[gresk]]: Φαίδρα; ''Faidra'') var i henhold til [[gresk mytologi]] datter av kong [[Minos]] på [[Kreta]] som var sønn av guden [[Zevs]] og [[Europa (mytologi)|Europa]]. Hennes mor var [[Pasifaë]], datter av guden [[Helios]] og [[Okeanidene|okeaniden]] Perse. Hun var søster av [[Ariadne]], en fruktbarhetsgudinne på Kreta. Hun var den andre hustruen til den greske [[helt]]en [[Thesevs]] (som drepte monsteret [[Minotauros]]<ref>Minotaurus, halvt menneske, halvt okse, var født av Pasifaë og var Faidras halvbror.</ref>). Hun ble mor til [[Demofon]] (konge av Athen) og [[Akamas (sønn av Thesevs)|Akamas]]. Hennes navn Faidra er avledet fra det greske ordet φαιδρός ''(faidros)'' i betydningen «skinnende».<ref>Fedra eller Fædra er den tradisjonelle måten å gjengi navnet på i Norden, selv om Faidra er mer korrekt. På engelsk gjengis det som Phaedra.</ref>

[[Legende]]n om Faidra forteller at hun forelsket seg i ektemannens sønn [[Hippolytos]], som avviste henne. Som hevn påsto hun at hun var blitt voldtatt av stesønnen, og [[Thesevs]] forbannet sønnen som ble drept ved en guddommelig inngripen. Deretter tok Faidra livet av seg og Thesevs fikk vite sannheten.<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/P/Phaedra.html «Phaedra»], ''Greek Myth Index''</ref> Myten har blitt gjengitt i blant annet [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' VI.587 og i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' XV.497, foruten inspirert utallige litterære og kunstneriske tilpasninger (se nedenfor).

== Tragisk kjærlighet ==
[[Fil:Phaedra letter MAN Napoli Inv114322.jpg|thumb|left|upright|Faidra gir et brev til sin amme, fresko 100-tallet e.Kr.]]
Selv om Faidra var gift med Thesevs ble hun forelsket i hans sønn fra første ekteskap, Hippolytos, født enten av [[Hippolyta]], dronning av [[Amasoner|amasonene]], eller amasonen [[Antiope]] (som også var hennes søster). Dramatikeren [[Evripides]] har to ganger plassert denne fortellingen på teateret i [[Athen]], hvorav en versjon er blitt bevart: ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]''. Den [[Tragedie|tragiske]] fortellingen om Faidra og Hippolytos har flere varianter, og i henhold til en del av dem, hadde Hippolytos vist forakt for gudinnen [[Afrodite]] ved å forbli en fast og kysk tilhenger av gudinnen [[Artemis]]. Afrodite hevnet seg ved å la Faidra bli håpløst forelsket i sin stesønn, men han avviste henne. Det ble deres begges død.<ref>[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1959): ''The Heroes of the Greeks'', s. 243. Athenerne opprettholdt en liten helligdom høyt opp på skråningen av [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] som var dedikert Afrodite «for Hippolytos».</ref>

I en versjon fortalte Faidras pleier/amme om hennes kjærlighet til Hippolytos, og han sverget å ikke avsløre henne som kilde. Som hevn skrev Faidra et brev til Thesevs hvor hun hevdet at Hippolytos hadde [[Voldtekt|voldtatt]] henne. Han trodde sin hustru og forbannet sønnen med den ene av tre forbannelser han hadde mottatt fra havguden [[Poseidon]]. Havguden sendte opp en okse eller en sjømonster som skremte Hippolytos' hester, og han ble slept etter dem til han var død.

Alternativt etter at Faidra fortalte Thesevs at Hippolytos hadde voldtatt henne, skal Thesevs ha drept sin sønn og deretter begikk Faidra [[selvmord]] av skyld og anger for å ha voldt stesønnens død.<ref>Nettleship, H. red, (1894): ''A Dictionary of Classical Antiquities'', s. 475</ref> Artemis skal siden ha fortalt Thesevs sannheten. I en tredje versjon skal Faidra ganske enkelt ha fortalt Thesevs dette og guden Dionysos sendte en okse som skremte Hippolytos' hester.

Evripides gjorde med sitt drama Faidra-skikkelsen berømt og førte henne inn i verdenslitteraturen, først til [[Seneca den yngre]] i hans ''Phaedra'', derfra til [[Jean Racine|Racine]]s [[Fedra (Racine)|''Phèdre'']], til [[Émile Zola]] i romanen ''Le curée'' (som ble dramatisert som ''Renée'') og til [[André Gide]]s ''Thésée'', og i [[Norden]] forfulgte [[Herman Bang]] temaet med ''Haapløse slægter'' og ''Fædra'', sistnevnte også dramatisert.<ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500'', Oslo, s. 337-338</ref>

== Faidrakomplekset ==

Faidrakomplekset er en [[psykologi]]sk betegnelse for en stemors seksuelle begjær etter sin stesønn.<ref>Messer, Alfred: [http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=490046 ''The Phaedra Complex'']</ref> Begrepet har også blitt utvidet til å omfatte vanskelige forhold mellom steforeldre og stebarn generelt.<ref>Hicks, W. (2013): ''English for Journalists'', s. 153</ref>

Den [[Frankrike|franske]] [[filosof]]en [[Georges Bataille]] benytter det samme begrepet i en helt annen mening for å beskrive det morbide begjæret for lik.<ref>Gilbert, J. M. (2008): ''The Horror, the Horror'', s. 66</ref>

En analog til Faidra er [[romersk]]e [[Amata]] i Vergils epos ''[[Æneiden]]'' som ble forelsket i sin framtidige svigersønn og som tok livet av seg da hun hørte om hans død.<ref>Harrison, S. J. (2007): ''Generic Enrichment in Vergil and Horace'', s. lxxvi-vii</ref>

== I litteraturen ==
Faidra opptrer i en rekke verker både i klassisk og senere litteratur:

* [[Evripides]]: ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'', et skuespill fra [[antikkens Hellas]]
* [[Seneca den yngre]]: ''Phaedra'', et skuespill fra antikkens Roma
* [[Jean Racine]]: ''[[Phèdre]]'' fra [[1677]]
* [[Herman Bang]]: ''Fædra'' fra [[1883]], dansk roman
* [[Miguel de Unamuno]]: ''Fedra'' fra [[1911]], spansk skuespill
* [[Algernon Charles Swinburne]]: [http://www.telelib.com/authors/S/SwinburneAlgernonCharles/verse/p1/phaedra.html ''Phædra''] fra [[1904]], engelsk dramadikt (eller et «lyrisk dikt»)<ref>[http://www.princeton.edu/~phaedra/variations.poetry.html Myth in Transformation], The Phaedra Project</ref>
* [[Eugene O'Neill]]: ''Desire Under the Elms'' (1924), amerikansk drama
* [[Marina Tsvetajeva]]: ''Fedra'' (1928), russisk drama
* [[Robinson Jeffers]]: ''Cawdor'' (1928), langt engelsk dikt
* [[Salvador Espriu]]: ''Fedra'' (1938), katalansk drama
* [[Marguerite Yourcenar]]: «Phaedra», novelle fra ''Fires'' (1957)
* [[Mary Renault]]: ''The Bull from the Sea'' (1962), engelsk roman
* [[Frank D. Gilroy]]: ''That Summer, That Fall'' (1967), amerikansk drama
* [[Tony Harrison]]: ''Phaedra Britannica'' (1975), engelsk versedrama
* [[Per Olov Enquist]]: ''Till Fedra'' fra [[1980]], svensk drama
* [[Sarah Kane]]: ''Phaedra's Love'' fra [[1996]], engelsk drama, oversatt til norsk: ''Fedras kjærleik''
* [[Matthew Maguire]]: ''Phaedra'' fra [[1995]], engelsk skuespill

== I musikken ==
Fedra er også emne for en rekke musikalske verker, blant annet:

* ''[[Hippolyte et Aricie]]'', [[opera]] ([[Tragédie lyrique|tragédie en musique]]) av [[Jean-Philippe Rameau]], 1733
* ''Fedra'', opera v [[Johann Simon Mayr]], 1820
* ''Fedra'', opera v [[Ildebrando Pizzetti]], 1909–1912
* En figur i ''[[L'abandon d'Ariane]]'' av [[Darius Milhaud]], 1928
* «Some Velvet Morning», sang av [[Nancy Sinatra]] og [[Lee Hazlewood]], 1967
* ''[[Phaedra (album)|Phaedra]]'', album by [[Tangerine Dream]], 1974
* ''Phaedra'', sangsyklus av [[Mikis Theodorakis]]
* ''[[Phaedra (kantate)|Phaedra]]'', en kantate av [[Benjamin Britten]], 1976
* «Phaedra's Meadow», sang på [[Blue Rodeo]]s album ''Are You Ready'', 2005
* ''[[Phaedra (opera)|Phaedra]]'', opera av [[Hans Werner Henze]], 2007
* «Phaedra», sang av elektronikkmusikeren Will Wiesenfeld, kjent som Baths, på hans album ''Obsidian'', 2013

== I filmen ==

* ''Fedra'' (1909), kort stumfilm regissert av Oreste Gherardini med [[Italia Vitaliani]] som Fedra, og [[Carlo Duse]] og Ciro Galvani<ref>{{Imdb tittel referanse|1452863|Fedra (Dramma mitologico dell'Antica Grecia)|(1909)}}</ref>
* '' Teseo contro il Minotauro'', engelsk tittel ''Minotaur, the Wild Beast of Crete'', en italiensk sverd-og-sandal-film fra 1960 med [[Rosanna Schiaffino]] som Fedra og i ytterligere en rolle som Fedras søster [[Ariadne]]
* ''[[Phaedra (film)|Phaedra]]'' (1962), basert på Evripides' skuespill, regissert av [[Jules Dassin]] med [[Melina Mercouri]] og [[Anthony Perkins]]
* ''Phädra'' (1967), basert på Racines drama, regissert av Oswald Döpke med Joana Maria Gorvin som Fedra og Rolf Henniger som Hippolyt; [[Lina Carstens]] som Fedras pleier<ref>{{Imdb tittel referanse|0891560|Phädra|(TV 1967)}}</ref>
* [[Freida Pinto]] framstilte Fedra i ''[[Immortals]]'' (2011), løst basert på de greske mytene om [[Thesevs]] og [[Minotauros]] og kampen mot titanene.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.maicar.com/GML/Phaedra.html Phaedra Φαίδρα], Greek Mythology ved Carlos Parada
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]

Faidra - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>CommonsDelinker: Fjerner Alexandre_Cabanel_Phèdre.jpg, slettet på Commons av GPSLeo: per :c:Commons:Deletion requests/Algorithmically generated AI artwork in specific styles by User:Benlisquare|