Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-05T16:49:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 16:49
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T20:05:27Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

:''For det norske bandet, se [[Fabel (band)|Fabel]]. For den norske filmen, se [[Fabel (film)]]''
[[Fil:The North Wind and the Sun - Wind - Project Gutenberg etext 19994.jpg|thumb|I [[æsops fabler|Æsops fabel]] om nordavinden og sola har [[naturkraft|naturelementene]] og -kreftene blitt [[besjeling|besjelet]] og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den [[antropomorf]]e vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann.]]
[[Fil:Syrischer Maler von 1354 001.jpg|thumb|[[Syrisk]] [[illustrasjon]] fra [[1354]] av en scene fra ''[[Panchatantra]]'', en klassisk samling [[indisk]]e dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen.]]
[[Fil:Gustave Dore L'Ours Et L'Amateur Des Jardins.png|thumb|Fabler inneholder ofte en tydelig [[moral]] eller et [[pedagogi]]sk poeng. «Å gjøre noen en [[bjørnetjeneste]]» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det [[ordspråk]]liknende uttrykket stammer fra [[Jean de La Fontaine]]s fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå i hjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er laget av [[Gustave Doré]].]]
'''Fabel''' (fra [[latin]] ''fabula'', eldre romersk ord for «[[drama]]»,<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 227), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> men betyr også «fortelling», fra [[verb]]et ''fari'', «å fortelle») er en betegnelse for en kort fortelling med en [[satire|satirisk]] eller [[moral]]istisk handling, ofte i form av [[allegori]]er, og ofte med dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder. Fabelen tjener som belærende underholdning.

== Historie ==
Dyrefabelen har urgamle røtter og er utbredt over hele verden. Rundt år 500 skal en [[slave]] ved navn [[Æsop]] ha skrevet ned fabler. At han omtales som slave, er interessant fordi fablene oftest tar parti for den svake part. På latin er det fabelmotiver i [[Lucilius]]' og [[Horats]]' [[satire]]r, mens den [[løysing|frigivne]] Gaius Julius Phaedrus<ref>{{Kilde www |url=https://what-when-how.com/writers/phaedrus-writer/ |tittel=«Phaedrus» |besøksdato=2021-08-18 |arkiv-dato=2021-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210818085313/https://what-when-how.com/writers/phaedrus-writer/ |url-status=yes }}</ref> gjenfortalte greske [[prosa]]fabler på [[jambe|jambiske]] vers.<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=2I4QAwAAQBAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Fables of Phædrus]</ref>

I ''[[Aristoteles’ retoriske bevismidler|Retorikken]]'' anbefalte [[Aristoteles]] å gjøre bruk av fabler, for de var angivelig lette å finne på i farten, om man manglet historisk [[presedens]] for saken. Som eksempel valgte han Æsops tale til folket på [[Samos]] da han forsvarte en populær leder som stod siktet for et alvorlig lovbrudd. Æsop berettet om en rev som ville krysse en elv, men ble fanget av strømmen og ført inn i et gjel hun ikke kom seg ut av. Et [[pinnsvin]] kom forbi og hadde vondt av henne, for hun var full av [[igle]]r som han nå tilbød seg å fjerne. Men reven takket nei, og forklarte at iglene var mette av blodet hennes, og fjernet han dem, ville bare sultne igler strømme til i stedet. Æsop påpekte at den siktede var en rikmann. Henrettet de ham, risikerte de en ny leder som ikke var rik, og derfor sørget for å forsyne seg av folkets siste ressurser.<ref>''Ancient Rhetoric from Aristotle to Philostratus'' (s. 47), oversatt av Thomas Habiner, ''[[Penguin books]]'', ISBN 978-0-141-39264-6</ref>

Da Himeria<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Himeria «Himeria», ''Catholic encyclopedia'', 1913]</ref>
hadde valgt Falaris til regent, prøvde [[Stesikhoros]] å advare dem med en fabel om en [[hest]] som hadde en eng helt for seg selv. Men en annen hest begynte å [[beite]] der, og den første hesten ba en mann hjelpe seg med å jage den bort. Mannen gikk med på det, om han fikk sitte på hestens rygg, med [[spyd]] i hånd, og gi den [[bissel]] på. Det fikk han, og dermed var hesten underlagt ham, om den fikk engen aldri så mye for seg selv. Stesikhoros sa til himerierne at de burde vokte seg at de ikke i sin iver etter å ramme fiendene sine, led samme skjebne som hesten. Nå hadde Falaris styret i sin hånd; fikk han også en [[livvakt]], burde de tenke over hvordan det kunne ende.<ref>''Ancient Rhetoric from Aristotle to Philostratus'' (s. 46)</ref>

Så populære var dyrefablene at det opprinnelige franske ordet for «[[rever|rev]]», ''goupil'',<ref>https://www.wordsense.eu/goupil/</ref> ble fortrengt av fabelrevens navn, ''renard'' (Reynhard) - og hanen Chantecler fra samme fabel er fortsatt et kjært fransk [[symbol]].<ref>[https://www.thefreedictionary.com/Chantecler Hanen Chantecler]</ref>

== Andre betydninger ==
«Fabel» kan i litteraturteoretiske sammenhenger bety fortellingens [[Plott (handling)|plott]]. Dette kan spores tilbake til Aristoteles, som benytter dette begrepet når han i ''[[Poetikken]]'', kapittel 4, sier «Etterligningen av handlingen heter «fabel» (''mythos'', dvs. «[[myte]]»); med fabel (''mythos'') mener jeg sammenføyningen av hendelsene i [[tragedie]]n.»<ref>Skei, Hans H.; Lothe, Jakob: «fabel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 26. august 2024 fra [https://snl.no/fabel]</ref>

Den samme opprinnelsen har det franske ordet ''fabliau'',<ref>https://www.britannica.com/art/fabliau</ref> en middelaldersk fortelling på vers med et humoristisk eller satirisk preg. Hovedfiguren kunne være [[Mikkel Rev|Reven Reynard]] som er en luring, en ''[[trickster]]''. Fabler er samfunnskritiske av karakter og gir stemme til den svake part og de undertrykte.<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 83)</ref>

== Kjente fabulister ==
* [[Æsop]]
* [[Vishnu Sarma]]
* [[Phaedrus]]
* [[Hyginus]], forfatter av ''Fabulae''.
* [[Berechiah ha-Nakdan]] (Berechiah Punctuator, [[jøde|jødisk]] forfatter, [[1200-tallet]]).
* [[Marie de France]]
* [[Biernat of Lublin]] ([[Polen|polsk]], ca. 1465? – ca. 1529).
* [[Jean de La Fontaine]]
* [[Ignacy Krasicki]] ([[Polen|polsk]], [[1735]] – [[1801]]).
* [[Hans Christian Andersen]]
* [[Ivan Krylov]]
* «[[Onkel Remus]]» ([[Joel Chandler Harris]])

== Noen moderne fabulister ==
* [[George Ade]]
* [[James Thurber]] (1894–1961), ''Fables For Our Time''.
* [[Damon Runyon]]
* [[Sholem Aleichem]]

== Noen kjente fabler ==
* ''[[Æsops fabler]]''
* ''[[Det lille toget som kunne]]'' – moralistisk barnefabel fra USA, ca. 1910
* ''[[Jonathan Livingston Seagull]]'', Richard Bachs fortelling om en måke
* ''[[Watership Down]]'', Richard Adams' første roman
* ''[[The Lion King]]'' – tegnefilm og musikal
* ''[[Keiserens nye klær]]'' ved H.C. Andersen
* ''[[Fables and Parables]]'' ved [[Ignacy Krasicki]]

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Litteratur]]
* [[Allegori]]
* [[Apologi]]
* [[Parabel (lignelse)]]
* [[Eventyr]]
* [[Legende]]
* [[Myte]]
* [[Sagn]]
* [[Spøkelsefortelling]]
* [[Urban legende]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://runeberg.org/folkeven/128.html Norske dyrefabler]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/fabel.pdf Fabel]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litterære sjangre]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Fabler]]

Fabel - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur