Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:03:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:03
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: lenkefiks

2024-06-15T12:38:37Z

lenkefiks

Ny side

[[Fil:Kratzenstein orpheus.jpg|thumb|right|''Orpheus og Eurydice'', maleri av Christian Gottlieb Kratzenstein (1806), [[Ny Carlsberg Glyptotek]], [[København]]]]
[[Fil:Dying Eurydice Louvre CC7.jpg|thumb|''Den døende Eurydice'', skulptur av [[Charles-François Lebœuf]] (1822).]]
'''Eurydike''' (gresk: Εὐρυδίκη, ''Eurudikē'') er i [[gresk mytologi]] en (eik-)[[Nymfe (mytologi)|nymfe]] eller en av døtrene til [[Apollon]]. Hun var gift med [[Orfeus]], som forsøkte å bringe henne tilbake fra døden med sin henrivende [[musikk]].

== Den tradisjonelle fortellingen ==
Eurydike var gift med Orfeus som elsket henne høyt. På deres bryllupsdag spilte han muntre sanger, mens hans brud danset gjennom engen. En dag oppdaget en [[satyr]] henne og forfulgte henne til hun tråkket på en giftig [[slange]] og døde øyeblikkelig. Forrykt av sorg spilte Orfeus og sang så tungt og sørgelig at alle nymfene og gudene gråt med ham. De ba ham reise til [[underverden]] og hente henne tilbake. Hans musikk åpnet hjertene til [[Hades]] og [[Persefone]], hans sang var så søt at selv [[Erinyer|erinnyerne]] gråt, og han fikk ta med seg Eurydike tilbake til de levendes verden.

I en annen versjon spilte Orfeus på sin lyre for å få [[Kerberos]], den fryktelige vakthunden til Hades, til å sove etter at Eurydike hadde fått lov til å reise tilbake med Orfeus til de levendes rekker. I begge tilfeller var betingelsen at han måtte gå foran henne og ikke se seg tilbake før begge to hadde nådd fram til den ytre verden. Men jo lengre de gikk fikk han tvil om hun faktisk var der og at Hades hadde lurt ham, og akkurat da han hadde nådd fram til underverdens port og dagslyset utenfor, snudde han seg, og øyeblikkelig forsvant Eurydike tilbake til underverden. Da Orfeus senere ble drept av [[mænade]]ne på ordre fra vinguden [[Dionysos]], endte hans sjel i underverden hvor han ble gjenforent med Eurydike.

== Myten ==
Fortellingen i denne formen tilhører [[Vergil]]s tid, som først introduserte navnet [[Aristaios]] som den som forårsaket hennes død.<ref>Lee, M. Owen (1969): ''Virgil as Orpheus: A Study of the Georgics'', State University of New York Press, Albany, s. 9.</ref>
Andre forfattere i [[antikken]] snakker om Orfeus' besøk i underverden i et langt mer negativt lys. I henhold til [[Faidros]] i [[Platon]]s ''Symposium'',<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus:text:1999.01.0174:text=Sym.:section=179d ''Symposium'' 179d]</ref>
presenterte underverdenens guder kun et gjenferd av Eurydike for ham. [[Ovid]] sier at Eurydikes død var ikke grunnet at hun flyktet fra Aristaios, men at hun danset med [[najade]]ne på sin bryllupsdag. Faktisk er Platons representasjon av Orfeus til den av en feiging; istedenfor å velge å dø for å være sammen med sin elskede, spottet han gudene ved å gå til Hades og forsøke å få henne tilbake til livet. Ettersom hans kjærlighet således ikke var «sann», ved at han ikke var villig å dø for den, ble han straffet av gudene.

Fortellingen om Eurydike kan være av et sent tillegg til myten om Orfeus. I særdeleshet navnet Eurydike («hun viss rettferdighet strekker seg langt») gjenkaller kulttitler tilknyttet Persefone. Myten kan være avledet fra en annen Orfeus-legende hvor han reiser til [[Tartaros]] (en del av underverden) og sjarmerer gudinnen [[Hekate]].<ref>Graves, Robert (1955): ''The Greek Myths'', Penguin Books Ltd., London, bind 1, kapittel 28, «Orpheus», s. 115.</ref>

Fortellingen har også sterke paralleller til den [[Japansk mytologi|japanske myten]] om [[Izanami]] foruten også [[Mayamytologi|mayamyten]] om [[Itzamna]] og [[Ix Chel]], dessuten den [[Indisk mytologi|indiske myten]] om [[Savitri og Satyavan]], den [[Det akkadiske rike|akkadiske]]/[[sumer]]ske myten om [[Inanna]]s nedstigning til underverden, og den [[Bibelen|bibelske]] fortellingen om [[Lot (bibelsk person)|Lot]] og hans hustru som snudde seg og ble forvandlet til en saltstøtte.

== Andre ==
Det finnes også flere med likelydende navn i gresk mytologi og litteratur, blant annet Eurykleia eller [[Eurydike av Theben]], gift med Kreon, konge av [[Theben (Hellas)|Theben]]. Hun opptrer kortfattet i Sofokles' tragedie ''[[Antigone (skuespill)|Antigone]]'' hvor hun dreper seg selv etter å ha fått høre at hennes sønn Haimon og hans trolovede Antigone begge var døde.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Primærkilder:

* [[Sofokles]]: ''Antigone'', 1307-1308, red. David Grene and [[Richmond Lattimore]]. Chicago: University of Chicago Press, 1991
* Ovid: ''[[Metamorfoser]]'' 10
* Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' 1.3.2
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' 9.30
* [[Vergil]]: ''Georgics'' 4.453
* [[Platon]]: ''Symposium''

;Sekundær litteratur:
* Pollock, Griselda: «Abandoned at the Mouth of Hell» i: ''Looking Back to the Future''. G&B Arts. ISBN 90-5701-132-8.
* Hirsh, Jennie & Wallace, Isabelle D. red. (2011): ''Contemporary Art and Classical Myth''. Farnham: Ashgate. ISBN 978-0-7546-6974-6.
* Masing-Delic, Irene (2011): «Replication or Recreation? The Eurydice Motif in Nabokovʼs Russian Oeuvre» i: ''Russian Literature'', '''70''',3, s. 391-414.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nymfer]]

Eurydike (nymfe) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: lenkefiks