Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T09:11:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:11
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Manuell tilbakestilling av sider redigert av Ragnulfar, jf. konklusjon på [[WP:AOT

2025-05-23T18:13:48Z

Manuell tilbakestilling av sider redigert av Ragnulfar, jf. konklusjon på [[WP:AOT

Ny side

'''Eudaimonia''' ([[gresk]]: εὐδαιμονία, ''eu̯dai̯monía''), tidvis gjengitt som ''eudaemonia'' eller ''eudemonia'', er et [[gresk]] ord fra [[antikken]] som vanligvis oversettes som «[[lykke]]», «lykksalighet», eller «velvære», eller «sann lykke»; imidlertid har «menneskelig blomstring» blitt foreslått som en mer presis oversettelse av den opprinnelige mening.<ref>Robinson, Daniel N. (1999): ''Aristotle's Psychology''. Utgitt av Daniel N. Robinson. ISBN 0-9672066-0-X ISBN 978-0967206608</ref>

[[Etymologi]]sk består det av to ord, ''eu'', «god», og [[Daimon|''daimōn'']], «ånd».<ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780192801463.001.0001/acref-9780192801463-e-643 «daimōn»], ''Oxford Dictionary of the Classical World''</ref> Det er sentralt konsept i den aristoteliske [[etikk]] og [[Politisk filosofi|politiske filosofi]], sammen med begreper som ''aretē'',<ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803095423468 «aretē»], ''Oxford Dictionary of the Classical World''</ref> vanligvis oversatt som «dyd» eller «fortreffelighet» eller «god egenskap», og ''[[fronesis]]'', «praktisk eller etisk visdom».<ref>Hursthouse, Rosalind (18. juli 2007): [http://plato.stanford.edu/entries/ethics-virtue/ «Virtue Ethics»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''. Sitat: «But although modern virtue ethics does not have to take the form known as 'neo-Aristotelian', almost any modern version still shows that its roots are in ancient Greek philosophy by the employment of three concepts derived from it. These are areté (excellence or virtue) phronesis (practical or moral wisdom) and eudaimonia (usually translated as happiness or flourishing.) As modern virtue ethics has grown and more people have become familiar with its literature, the understanding of these terms has increased, but it is still the case that readers familiar only with modern philosophy tend to misinterpret them.»</ref> I [[Aristoteles]]' verker er ''eudaimonia'' (basert på eldre gresk tradisjon) benyttet som et begrep for det absolutt høyeste menneskelig gode, og således er det målet for praktisk filosofi, inkludert etikk og politisk filosofi, å betrakte (og erfare) hva det faktisk er, og hvordan det kan bli oppnådd.

== Se også ==
* [[Antikkens greske filosofi]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/ethics-ancient|Ancient Ethical Theory|Parry, Richard}}
* Ackrill, J. L. (1981): ''Aristotle the Philosopher''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-289118-9
* Urmson, J. O. (1988): ''Aristotle’s Ethics''. Oxford: Blackwell.
* Stigen, Anfinn, red. (1978): Tekstinnføring til Aristoteles' Den nikomaktiske etikk Bok I og X, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-09727-5
* Annas, Julia (2011) Intelligent Virtue. Oxford University Press: London

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Etiske konsepter]]

Eudaimonia - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Manuell tilbakestilling av sider redigert av Ragnulfar, jf. konklusjon på [[WP:AOT