Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-02T05:16:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 05:16
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 16. jan. 2024 kl. 09:40

2024-01-16T09:40:16Z

Ny side

::'''''Kvintessens''' er omdirigert hit, men ordet har også en videreført betydning - en overført betydning.''
'''Eter''' ([[gresk]]: αἰθήρ, ''aithḗr'') er et element som i [[antikkens Hellas]] ble antatt å være et ikkejordisk element og og som fremkalte himmellegemene. For greske filosofer fremvokste ved siden av [[de fire elementer]] et ytterligere, kalt ''eter''. Eter var dermed '''det femte element''' - eller '''den femte essens''', eller via latin kjent på norsk som '''kvintessensen'''. Det var først og fremst [[Aristoteles]] som introduserte begrepet ''eter'' i filosofien.

Begrepet ''eter'' er er en oppkalling etter den greske guden ''[[Aither]]'', eller denne guddoms egenskaper.<ref>Allison Muri: ''The Enlightenment Cyborg: A History of Communications and Control in the Human Machine, 1660-1830'', s. 63, University of Toronto Press, 2007 {{ISBN|0802088503}}.</ref>

I Europa overlevde nok ''De fire elementer'', og ''kvintessensen'' - som en filosofisk knagg, men allerede middelalderens [[naturfilosofi|naturfilosofer]] - det vil si dens naturteoretikere eller vitenskapsfolk - forholdt seg bare løst til begrepene slik at middelalderen i praksis benyttet praktisk og eksperimentell observasjon for å klassifisere materialer.

Konseptet ''eter'' ble opp gjennom århundrene brukt i flere teorier for å forklare flere naturfenomener; som lys og tyngdekraft. I moderne tid brukes det «ukritisk» på norsk i radiosammenheng, uten at det tenkes så hardt på lenken til gresk filosofis feilaktige spekulasjoner. For på slutten av 1800-tallet postulerte fysikere at eter gjennomtrengte rommet, og ga et medium som lys kunne bevege seg gjennom i et vakuum. Men bevis for tilstedeværelsen av et slikt medium ble ikke funnet i [[Michelson-Morley-eksperimentet]] (1887), og dette resultatet har blitt tolket å bety at ingen [[lysbærede eter]] eksisterer.<ref>Carl S. Helrich: [https://books.google.com/books?id=aRpJJXc-LCIC&pg=PA26 ''The Classical Theory of Fields: Electromagnetism''] Berlin, Springer 2012, s. 26.</ref>

==''Kvintessensen'' i klassisk naturfilosofi==
===De fire elementer===
[[De joniske naturfilosofer]] fra 600-tallet f.Kr antok eksistensen av en ursubstans (''archè'') som all materie stammer fra. For eksempel tenkte [[Thales fra Milet]] på vann som et urstoff, og [[Anaximander]] så på luft som en god kandidat. Det de var enige om, var at all materie på jorden var sammensatt av de fire elementer: ''Ild'', ''Jord'', ''Luft'' og ''Vann''. Dette ble grunnlaget som senere filosofer bygde sin egen [[kosmogoni]] på.

===Platon===
I ''[[Timaeus]]'' beskriver [[Platon]] (5.-4. århundre f.Kr.) opprinnelsen til verden og universet. De fire klassiske elementer spiller også en viktig rolle her, men i ''Timaeus'' legges til et 'femte element', som animerer og ordner den livløse materien, og sørger også for at planetene har en perfekt sirkulær bevegelse.<ref>[[Platon]]: ''[[Timaeus]]'': [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text;jsessionid=1C8F72843B9D65CB4C634D700A6E694C?doc=Plat.+Tim.+58d 58d].</ref>

===Aristoteles===
[[Aristoteles]] (4. århundre f.Kr.) tildelte hvert av de fire elementene en grunnleggende egenskap eller 'kvalitet'.

Kvalitetene til elementene ifølge Aristoteles:

* Luften er primært fuktig og sekundært varm
* Ilden er primært varm og sekundært tørr
* Jorden er først og fremst tørr og sekundært kald
* Vannet er først og fremst kaldt og sekundært fuktig

Til disse fire klassiske elementene fra de joniske filosofer la han til et ytterligere element, ''eteren'' eller ''kvintessensen''. Ifølge ham var dette nødvendig fordi de fire andre elementene var gjenstand for endringer. Han resonnerte også - etter eksempel fra Platon - at himmellegemene, hvis de ikke ble 'forledet' til å bevege seg i en perfekt sirkel, ganske enkelt ville følge en rett linje.<ref>{{cite journal |last1=Hahm |first1=David E. |title=The fifth element in Aristotle's ''De Philosophia'': A Critical Re-Examination |journal=The Journal of Hellenic Studies |date=1982 |volume=102 |pages=60–74, her s.62 |doi=10.2307/631126|jstor=631126 |s2cid=170926485 }}</ref> Drivkraften til den (første) bevegelsen var ''Eter''. I Aristoteles' system hadde dette femte elementet ingen 'kvaliteter' (fuktig, tørr, kald og varm) som også gjorde det uforanderlig.

=== Al Kindi===
Den arabiske filosofen [[Al Kindi]] (9. århundre) oversatte Aristoteles, [[nyplatonikerne]] og de greske matematikere til arabisk. I likhet med Aristoteles aksepterer han også eksistensen av et uforanderlig femte element som dannet himmelen, men tror (i sitt metafysiske hovedverk ''Fi al-falsafat al-awla'') at alt dette ble skapt av Gud i tidenes begynnelse.

=== .. og hos Heinrich Cornelius Agrippa von Nettesheim===
Filosofen og okkultisten [[Heinrich Cornelius Agrippa von Nettesheim]] (1486-1535) skrev ''De occulta philosophia libri tres'', og der beskriver han elementær magi, ved hjelp av de fire elementene. Ifølge ham er mange okkulte effekter (i magi) resultatet av «spiritus mundi» (verdensånden), eller ''kvintessensen'' (det femte element), som gjennomsyrer universet og unnslipper menneskelig fornuft. Dette femte element er også kraften som brukes av [[alkymi]]ster i deres [[transmutasjon]]er.

Med tid skulle betydningen abv ''kvintessens'' innen [[alkymi]]en bli tatt i bruk om en rekke av dens metodikkers ingredienser: [[eliksir]]er, medisinell alkymi, [[de vises stein]], med mere.<ref>''The Dictionary of Alchemy'', Mark Haeffner.</ref>
==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Naturfilosofi]]
[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Alkymi]]

Eter (klassisk element) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 16. jan. 2024 kl. 09:40