Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T17:58:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 17:58
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Historikerstriden */

2025-02-26T20:53:00Z

Historikerstriden

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ernst Nolte''' (1923–2016)<ref>{{Kilde avis|tittel=Ernst Nolte: Historiker Ernst Nolte ist tot|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/kultur/2016-08/der-historiker-ernst-nolte-ist-tot|besøksdato=2016-08-18|dato=2016-08-18|issn=0044-2070}}</ref> var en tysk historiker og filosof. Noltes viktigste forskningsområde var [[Sammenligning av nazisme og kommunisme|komparative studier av]] [[fascisme]] og [[kommunisme]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og familie ===
Ernst Nolte ble født i [[Witten]] i [[Westfalen]] i Tyskland, inn i en [[romersk-katolsk]] familie. Noltes foreldre var Heinrich Nolte, en skolerektor, og Anna Nolte (pikenavn Bruns).<ref name="Strute 1194">Strute, Karl and Doelken, Theodor (editors) ''Who's Who In Germany 1982–1983'' Volume 2 N-Z, Verlag AG: Zurich, 1983 s. 1194</ref> Ifølge Nolte i et intervju den 28. mars 2003 i den franske avisen ''Eurozine'' var hans første møte med kommunismen hos et legekontor da han som syvåring i 1930 leste en tysk oversettelse av en sovjetisk barnebok som angrep den katolske kirke, noe som provoserte ham.<ref>{{Cite web
|last = Roman
|first = Thomas
|title = Questions a Ernst Nolte (Interview with Nolte in French)
|publisher = Eurozine
|date = 28. mars 2003
|url = http://www.eurozine.com/articles/2003-03-28-roman-fr.html
|accessdate = 2007-06-21
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20070927191214/http://www.eurozine.com/articles/2003-03-28-roman-fr.html
|url-status = dead
}} {{Kilde www |url=http://www.eurozine.com/articles/2003-03-28-roman-fr.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-08-19 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927191214/http://www.eurozine.com/articles/2003-03-28-roman-fr.html |url-status=yes }}</ref>

Nolte giftet seg med Annedore Mortier<ref name="Strute 1194" /> og sammen fikk de sønnen folkerettsjuristen [[Georg Nolte]], som er professor i internasjonal jus ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]].

=== Akademisk virke ===
I 1941 ble Nolte fritatt fra militærtjeneste på grunn av en deformert hånd, og han studerte [[filosofi]], [[filologi]] og [[gresk]] ved universitenene i [[Universitetet i Münster|Münster]], [[Universitetet i Berlin|Berlin]], og [[Universitetet i Freiburg|Freiburg]].

I Freiburg var Nolte student under [[Martin Heidegger]], som han anerkjente som en stor innflytelse.<ref>Maier (1988) s. 26, 42</ref><ref name="mai38">Maier (1986) s. 38</ref> Fra 1944 og utover var Nolte en nær venn av familien Heidegger, og i 1945 da professoren fryktet å bli arrestert av franskmennene, gav Nolte ham mat og klær til en forsøkt rømning.<ref>{{Cite web
|last=Sheehan
|first=Thomas
|authorlink=
|title=A Normal Nazi
|publisher=New York Review of Books
|date=14. januar 1993
|url=http://www.stanford.edu/dept/relstud/faculty/sheehan/pdf/NormalNa.pdf
|accessdate=2007-07-14
|url-status=dead
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070926142855/http://www.stanford.edu/dept/relstud/faculty/sheehan/pdf/NormalNa.pdf
|archivedate=2007-09-26
}} {{Kilde www |url=http://www.stanford.edu/dept/relstud/faculty/sheehan/pdf/NormalNa.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-08-19 |arkiv-dato=2007-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070926142855/http://www.stanford.edu/dept/relstud/faculty/sheehan/pdf/NormalNa.pdf |url-status=yes }}</ref> [[Eugen Fink]] var en annen professor som influerte Nolte. Etter 1945 da Nolte mottok sin [[Bachelor of Arts|BA]] i filosofi ved Freiburg, arbeidet han som en lærer ved et gymnasium (videregående). I 1952 mottok han en [[doktorgrad i filosofi]] ved Freiburg for sin tese ''Selbstentfremdung und Dialektik im deutschen Idealismus und bei Marx'' («Selvfremmedgjøring og dialektikk i tysk idealisme og Marx»).

Nolte begynte deretter studier i samtidshistorie (''Zeitgeschichte''). Han gav ut sitt [[habilitasjon]]sskrift tildelt ved [[Universitetet i Köln]], ''Der Faschismus in seiner Epoche'', på bokform i 1963, en bok som gjorde ham internasjonalt kjent.

I 1963 publiserte Nolte sin anerkjente bok ''Der Faschismus in seiner Epoche'', som gjorde ham internasjonalt kjent. Boken ble akseptert som [[habilitasjon]]skrift i 1964, og året etter ble Nolte utnevnt til professor i nyere historie ved [[Universität Marburg]]. Fra 1973 til sin emeritering i 1991 var han professor i nyere historie ved [[Freie Universität Berlin]].

Mellom 1965 og 1973 arbeidet Nolte som professor i nyere historie ved [[Universitetet i Marburg]], og fra 1973 til 1991 for det samme fag ved [[Freie Universität Berlin]].

I 2000 ble han tildelt [[Konrad-Adenauer-prisen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/72L79/mannen-som-utloeste-den-store-striden-om-tysklands-nazi-fortid-er-doed|tittel=Mannen som utløste den store striden om Tysklands nazi-fortid er død|besøksdato=2025-02-26|dato=2016-08-18|fornavn=Stian|etternavn=Eisenträger|språk=no|verk=VG}}</ref> og i 1985 [[Hanns Martin Schleyer-prisen|Hanns Martin Schleyer-Preis]].

=== Historikerstriden ===
{{sitat|Fordi nazismen var den sterkeste av alle kreftene som gikk imot den bolsjevikiske bevegelse, som hadde utbredt jødisk støtte, så kan Hitler ha hatt rasjonelle grunner for sitt angrep på jødene.|Nolte<ref name="VG2016" />|align=right}}
Historikerstriden i Tyskland, [[Historikerstreit|''Historikertreit'']], ble utløst av Ernst Noltes artikkel i ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]'' (FAZ) i 1986. Nolte argumenterte med at [[holocaust]] ikke var unikt og at Tyskland som nasjon derfor ikke skulle bære særlig skyld. Nolte viste blant annet til Stalins utryddelse av [[Kulakker|kulakkene]] og massemordet under [[Pol Pot|Pol Pots]] regime. Nolte hevdet at holocaust i hovedsak ikke skilte seg fra andre folkemord, bortsett fra bruken av gasskamre. Han hevdet også at holocaust var en reaksjon på eller etterligning av massedrapene i [[Sovjetunionen]]. Nolte hevdet langt på vei at Stalins terror var årsak til holocaust og at Stalins terror var verre. [[Jürgen Habermas]] var den viktigste motpart debatten som særlig foregikk i form av innlegg i ''[[Die Zeit]]'' og ''FAZ''. Skillelinjene i debatten var for en stor del politisk mellom konservative (Nolte, [[Andreas Hillgruber]]) og venstreorienterte (Habermas). Det var ingen uenighet om holocausts faktiske omfang eller metodene brukt i massemordet. Striden handlet i hovedsak om hvorvidt holocaust var en unik hendelse.<ref name="VG2016">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/72L79/mannen-som-utloeste-den-store-striden-om-tysklands-nazi-fortid-er-doed|tittel=Mannen som utløste den store striden om Tysklands nazi-fortid er død|besøksdato=2025-02-26|dato=2016-08-18|fornavn=Stian|etternavn=Eisenträger|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Editor's Introduction|publikasjon=New German Critique|url=https://www.jstor.org/stable/488142|dato=1988|fornavn=Anson|etternavn=Rabinbach|serie=44|sider=3–4|issn=0094-033X|besøksdato=2025-01-11}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Introduction: Habermas and the Historians|publikasjon=New German Critique|doi=10.2307/488143|url=https://www.jstor.org/stable/488143|dato=1988|fornavn=John|etternavn=Torpey|serie=44|sider=5–24|issn=0094-033X|besøksdato=2025-01-11}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174|tittel=Tyskland – Norge|etternavn=Simensen|fornavn=Jarle|forlag=Tano Aschehoug|utgivelsesår=1999|isbn=8251838576|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906026|tittel=Historisk og fiktivt|forfatter=Gundersen, Hege|forlag=Unipub|utgivelsesår=2005|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The decontamination of German history: Jürgen Habermas and the ‘Historikerstreit’ in West Germany|publikasjon=Economy and Society|doi=10.1080/03085148800000022|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03085148800000022|dato=1988-11-01|fornavn=Jeremy|etternavn=Leaman|serie=|bind=17|hefte=4|sider=518–520|issn=0308-5147|besøksdato=2025-02-26}}</ref> Spiegels redaktør Rudolf Augstein beskyldte Nolte for å unnskylde massemorderen Hitler.<ref name="VG2016" />

== Verker (utvalg) ==
* ''Der Faschismus in seiner Epoche. Action francaise – Italienischer Faschismus – Nationalsozialismus''. München 1963 [seneste utgave 2000]. ISBN 3-7610-7248-1
* (red.): ''Theorien über den Faschismus.'' 6. oppl. München 1984. ISBN 3-492-10365-0
* ''Deutschland und der Kalte Krieg'', 2. oppl. Stuttgart 1985
* ''Marxismus und Industrielle Revolution'', Stuttgart 1983
* ''Der europäische Bürgerkrieg 1917 – 1945. Nationalsozialismus und Bolschewismus'', 4. oppl. Frankfurt/M. 1989
* ''Das Vergehen der Vergangenheit. Antwort an meine Kritiker im sogenannten Historikerstreit'', Berlin 1988.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{PND|118831542}}
* {{språkikon|de}} [http://www.fes.de/fulltext/historiker/00024.htm Friedrich-Ebert-Stiftung zu Nolte] {{Wayback|url=http://www.fes.de/fulltext/historiker/00024.htm |date=20051001051748 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nolte, Ernst}}
[[Kategori:Tyske historikere]]
[[Kategori:Tyske filosofer]]
[[Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Personer fra Witten]]

Ernst Nolte - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Historikerstriden */