Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T02:58:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 02:58
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: /* Siste dager i bunkeren i Berlin */ Språkvask (litt).

2025-04-22T16:33:36Z

Siste dager i bunkeren i Berlin: Språkvask (litt).

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ernst-Günther Schenck''' (født [[3. oktober]] [[1904]] i [[Marburg]], død [[21. desember]] [[1998]] i [[Aachen]]) var en [[Tysklands historie (1933–1945)|tysk]] nazi-lege og [[SS]]-offiser (''[[Obersturmbannführer]]''). Han tilbrakte tid i [[Berlin]] mot slutten av [[andre verdenskrig]], og skrev memoarer fra denne tiden, med opplysninger om [[Adolf Hitler|Hitlers]] siste dager av stor historisk interesse.

I filmen ''[[Der Untergang]]'' fra 2004 skildres dr. Schenck som et lyspunkt, der han løper gjennom russisk ildgivning for å redde syke og gamle, og prøver å hindre henrettelse av landsmenn som har lagt ned våpnene. Men i sin fortid som SS-lege hadde han eksperimentert på fanger i [[konsentrasjonsleir]]ene, og han var blant de få tyske legene som ble møtt med [[yrkesforbud]] da han ble løslatt fra sovjetisk krigsfangenskap i 1955. I sine memoarer roser han seg av at kampen mot sult var hans hovedoppgave, og hevder at han sørget for mat til barn i [[Auschwitz]]; men i 1963 ble det reist sak mot ham i [[München]] på grunnlag av hans tjenesteutøvelse.<ref>[https://taz.de/!699312/ Stefan Reinecke: ''Der Arzt von Berlin'' 15. september 2004; ''taz.de]</ref>

Fra 1944 måtte Schenck sammen med andre fagfolk forsøke å bekjempe den voksende krisen i matvareforsyningen. De knappe [[Rasjonering|matrasjonene]] måtte ytterligere krympes, og engelske [[flygeblad]]er kalte ham «Hitlers hungerdiktator». Han drev også med medisinsk kontroll av nye matvarer for soldatene.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 90), Aschehoug, 1976, ISBN 8203084923</ref>
[[Fil:Wzwz_dah_krgarten_02_p.jpg|thumb|Tilgrodde rester av urtehagen i [[KZ Dachau]].]]
I 1933 meldte han seg inn i [[Sturmabteilung|SA]]. I 1940 ble han ernæringsinspektør for ''[[Waffen-SS]]'', senere også for ''[[Wehrmacht]]''. Han var opptatt av [[plantasje]]n i [[KZ Dachau]],<ref>[https://dirkdeklein.net/2021/10/03/dachau-herb-garden/ Dachaus urtehage, ''dirkdeklein.net]</ref> der mer enn 200 000 [[medisinsk urt|medisinske urter]] ble dyrket for produksjon av [[vitamin]]pulver for ''Waffen-SS''. Ifølge opplysninger fra fanger i Dachau omkom over hundre tvangsarbeidere av utmattelse på denne plantasjen. I 1943 utviklet han en [[protein]]-[[pølse]] beregnet på frontsoldatene. Pølsen ble laget av avfall, og Schenck testet den ut på 370 fanger i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleiren Mauthausen]]. Ifølge et brev fra SS-''[[Obergruppenführer]]'' [[Oswald Pohl]] til [[Heinrich Himmler]] kostet disse ernærings-/sult-eksperimentene flere fanger livet. I 1944 steg Schenck i gradene til ''Obersturmbannführer'', i 1945 til SS-''Standartenführer''.<ref>[https://taz.de/!699312/ Stefan Reinecke: ''Der Arzt von Berlin'' 15. september 2004; ''taz.de]</ref>

Å utvikle en «folkemedisin» i nær tilknytning til naturen var et prestisjeprosjekt for nazistenes helsepolitikk, og sterkt støttet av SS. Ansvarlig for utprøving av produktene var et SS-eid selskap, ''Deutsche Versuchsanstalt für Ernährung und Verpflegung GmbH'' (DVA, «tysk forsøksanstalt for ernæring og forpleining»).<ref>[https://www.kz-gedenkstaette-dachau.de/en/historical-site/virtual-tour-of-the-surrounding-area/ss-experimental-facility-herb-garden-plantation/ SS' urtehage og plantasje, ''kz-gedenkstaette-dachau.de]</ref>

== Siste dager i bunkeren i Berlin ==
I rikskanselliets kolossale [[tilfluktsrom]] var det innredet sykestue. Natt til 28. april 1945 møtte indremedisineren Schenk en annen tysk militærlege: [[kirurg]]en Werner Haase (1900–1950), som selv var dødssyk av [[tuberkulose]] og fem år senere døde i russisk fangenskap.<ref>[https://ww2db.com/person_bio.php?person_id=918 «Werner Haase», ''ww2db.com]</ref> Sammen kjempet de to legene for de såredes liv, enda russerne alt stod på [[Potsdamer Platz]] 300 meter borte, og dr. Haase knapt fikk puste. Ventilatorene trakk ikke lenger inn frisk luft, men brannrøyk, sot og ruinstøv som blandet seg med stanken fra de tilstoppede toalettene i bygningen.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 88)</ref>

Tyve jenter fra ''[[Bund deutscher Mädel]]'' i bydelen [[Steglitz]] som søkte beskyttelse mot russerne, hjalp til med de sårede. Den siste natten i Hitlers liv ble Schenck vekket av en dødssliten Haase, som sa at Hitler ville snakke med legene og de to sykesøstrene. Schenck hadde ikke vært ute av [[uniform]]en på åtte dager, og den var tilsølt av pasientenes blod. Bak Haase, som kjente veien, passerte han vaktpostene og kom ned i førerbunkeren som lå to meter dypere enn resten av anlegget. Hitler unnskyldte uleiligheten, og Schenck fortalte senere at han hadde tenkt at Hitler lignet en [[skilpadde]], med hodet trukket inn mellom de skjelvende skulderbladene. Hitler klarte nesten ikke å ta to skritt frem for å håndhilse; blikket var tomt.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 98-99)</ref>

Schenck og sykesøstrene ble deretter invitert til bords i mannskapskantinen, der det ble servert både vin, [[konjakk]] og [[kaffe]]. Det ble danset til [[jazz]]plater som på det nærmeste overdøvet samtalen; den kretset om fredsårene før 1939, og om turer til [[Zwinger]], [[Weserbergland]] og [[Wartburg]]. Tre damer satte seg ved bordet: Hitlers sekretær [[Traudl Junge|Gertrud Junge]]; Bormanns sekretær Else Krüger (1915–2005) som senere ble gift med engelskmannen som forhørte henne i fangenskap<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/263396255/else-james|tittel=Else Krüger James (1915-2005) - Find a Grave...|besøksdato=2025-04-22|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref>, og en dame Schenk ikke visste hvem var. Noen hvisket til Schenck at den ukjente var fru Hitler, en [[Eva Braun]] som Schenck aldri hadde hørt et ord om. Men fru Hitler var selskapets midtpunkt og pratet i vei på [[bayern|bayersk]] [[dialekt]], snikksnakk uten poeng, en oppskrift på [[pannekake]]r; «''hun var helt utenfor demoraliseringen de siste dagene''». Schenck oppsøkte igjen Hitler, som samtalte med dr. Haase om et kjapt og sikkert [[selvmord]], og om hvordan få levningene etter ham raskt tilintetgjort. Schenck festet seg ved Hitlers skjelvinger, også i venstrebenet som han hadde dyttet inn mellom et stolben og et bordben for å roe det. Schenck tenkte umiddelbart på [[Parkinsons sykdom]].<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 101-02)</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schenck, ErnstGünther}}
[[Kategori:Personer fra Marburg]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Nazi-leger]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Menneskeforsøk]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]

Ernst-Günther Schenck - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: /* Siste dager i bunkeren i Berlin */ Språkvask (litt).