Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T02:27:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 02:27
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: /* Kampen mot popkulturen */ Her brukes "radbrekking" i overført betydning, så det er umulig at det er bokstavelig talt.

2021-06-06T00:21:24Z

Kampen mot popkulturen: Her brukes "radbrekking" i overført betydning, så det er umulig at det er bokstavelig talt.

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Erling Nielsen
| bilde =
| født = {{Fødselsdato|1920|04|07}}
| fsted = {{Flagg|Danmark}} [[Svinninge]], [[Danmark]]
| død = {{Dødsdato og alder|2000|02|25|1920|04|07}}
| dsted ={{Flagg|Danmark}} [[København]], [[Danmark]]
| ektefelle = Grethe Gabe
| beskjeftigelse = litteraturforsker og universitetslektor
| nasjonalitet = {{Flagg|Danmark}} [[Dansk]]
| bildestørrelse =
| bildetekst =
| fnavn = Erling Frede Nielsen
}}
'''Erling Frede Nielsen''' (født [[7. april]] 1920 i danske [[Svinninge kommune|Svinninge]], død [[25. februar]] 2000 i [[København]], [[Danmark]]) var en dansk [[litteraturforsker]] og universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1950 til 1990. I løpet av sitt virke ble han en markant kulturpersonlighet i [[Norge]]. Nielsen ble nok mest kjent for den jevne nordmann da han gikk til angrep på [[populærkulturen]] og [[popmusikk]]en etter [[Melodi Grand Prix 1969]].<ref name=":2" />

==Nordisk forkjemper==
Nielsen ble uteksaminert ved [[Sorø Akademi]] i [[1938]] og studerte siden nordisk filologi ved [[Universitetet i København]]. Ved siden av studiene var han også aktiv forkjemper for [[Norden]] og nordisk samarbeid, og han hadde en rekke tillitsverv og formannsverv i ulike dansk-nordiske foreninger utover 1940-tallet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Erling_Nielsen|tittel=Erling Nielsen. I Norsk biografisk leksikon|besøksdato=11. januar 2017|forfattere=Harald Bache-Wiig|dato=23. desember 2015|forlag=Norsk biografisk leksikon|sitat=}}</ref>

I 1950 ble han ansatt som dansklektor ved [[Universitetet i Oslo]] under [[Institutt for lingvistiske og nordiske studier]]. Nielsen ble raskt en aktiv og engasjert personlighet som knyttet mange kontakter både i Norge og i hjemlandet Danmark. Nielsen arbeidet også i denne tiden for økt nordisk samarbeid og tok blant annet initiativ til en rekke fellesnordiske møter mellom forskere og forfattere.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Nekrolog Erling Nielsen|avis=Aftenposten Morgen|url=|etternavn=Ringnes|fornavn=Haagen|dato=6. mars 2000|side=11|sitat=}}</ref>

==Kampen mot popkulturen==
Erling Nielsen ble etter hvert kjent som en skarp og vittig kulturkritiker.<ref>{{Kilde avis|tittel=En danske vi savner|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2000/03/01/196395.html|etternavn=Wandrup|fornavn=Fredrik|dato=1. mars 2000|side=|sitat=}}</ref> I [[1969]] ble han for alvor landskjent da han radbrekket teksten til sangen «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]» for åpen skjerm. Seansen skjedde i underholdningsprogrammet ''[[Her og nå! (TV-program)|Her og nå!]]'' lørdag 1. mars, og «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» hadde vunnet den norske finalen i [[Melodi Grand Prix]] bare noen timer tidligere. Både opphavsmannen [[Arne Bendiksen]] og artisten [[Kirsti Sparboe]] var til stede i programmet, og Bendiksen prøvde å forsvare seg med at han ikke var noen [[Henrik Ibsen|Ibsen]] eller [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]].<ref name="herognaa">Norsk rikskringkasting: [https://tv.nrk.no/serie/her-og-naa-tv/FUHA00002069/01-03-1969# Her og nå] (sendt 1. mars 1969)</ref>

Nielsens utfall mot den norske vinnersangen førte til telefonstorm mot [[NRK]]. Seerne mente Nielsens framferd var «ugalant mot Bendiksen», og at «den fæle dansken burde skamme seg!» Kritikken sparket også i gang flere nye debatter og tv-sendinger, og disse førte til et kraftig oppgjør i Norge, mellom den [[Klassisk musikk|klassiske musikken]] på den ene siden og den folkelige [[Popmusikk|popmusikken]] på den andre.<ref name=":2" /> Som [[Haagen Ringnes]] uttalte det: «stormen i vannglasset økte til orkan. Pop-Norge var fortørnet og fikk følge av mange». Ringnes kommenterte videre: «Ikke siden enevoldstiden har det florert et slikt danskehat i kongeriket Norge.»<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006110901053|tittel=Her og nå : utdrag av en fjernsynsserie|etternavn=Ringnes|fornavn=Haagen|utgiver=Pax|år=1969|utgivelsessted=Oslo|sider=29|kapittel=|sitat=}}</ref>
{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix 1969}}

==Utmerkelser==
Fra 1950 til 1990 jobbet Nielsen ved [[Universitetet i Oslo]], og «han kunne vera skarp i sin ironi både over dei som ville einsretta den litterære smak og dei som ville byråkratisera og planstyra faglivet ved universitetet. Men han var alltid raus, ikkje minst på humor», skrev hans tidligere elev og senere professor [[Otto Hageberg]] i ''[[Aftenposten]]'' etter Nielsens død.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nekrolog: Erling Nielsen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Hageberg|fornavn=Otto|dato=9. mars 2000|side=21|sitat=}}</ref>

Erling Nielsen mottok en rekke medaljer og dekorasjoner på grunn av sitt virke og engasjement. I [[1988]] ble han tildelt både Clara Lachmann-prisen og [[Letterstedtska föreningen|Letterstedt]]-medaljen. Han er også ridder 1. klasse av [[Dannebrogordenen]] og ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Erling}}
[[Kategori:Danske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]
[[Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]

[[Kategori:Fødsler i 1920]]
[[Kategori:Dødsfall i 2000]]

Erling Nielsen (lektor) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: /* Kampen mot popkulturen */ Her brukes "radbrekking" i overført betydning, så det er umulig at det er bokstavelig talt.