Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-21T05:54:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. aug. 2026 kl. 05:54
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-05-05T05:31:02Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Erick Rosenkrans Ottenson.jpg|thumb|300px| [[Alliansevåpen]] med [[skjold (heraldikk)|skjoldene]] i [[våpenmerke]]ne til ekteparet «ERICK ROSENKRANS OTTENSON» og «FRW HILWICK HARDEN BERES» på [[Rosenkrantztårnet]]]]
'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]] på Tørning i [[Danmark]], død [[18. november]] [[1575]] på Arreskov på [[Fyn]]) var en [[Danmark|dansk]]-[[Norge|norsk]] [[adelsmann]] og [[lensherre]] på [[Bergenhus festning|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1568]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik Rosenkrantz ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i [[Brandenburg]] i [[Tyskland]], og som ung mann gikk han i [[Sachsen|saksisk]] tjeneste.

Gjennom sin farmor, Margrethe Bosdatter Fleming, nedstammet han fra [[Losnaætten]] fra [[Sogn]], og arvet i [[1547]] eiendommer i [[Bergenhus]], [[Stavanger]] og i [[Akershus len]].<ref>[https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1255680/FULLTEXT02.pdf Randi C. Solheim: ''Kunst og nasjon - brytninger i kunstsynet i Norge 1750–1905'', (s. 14)]</ref>

===Karriere===
Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen av [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han tilbake i Danmark og innehadde viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med [[Helvig Hardenberg]] ([[1540]]–[[1599]]). I [[1559]], rett etter at Frederik II var kronet, ble han utpekt til medlem av det danske [[riksråd]]et, og [[lensherre]] for [[Bergenhus len|Bergenhus hovedlen]]. Han ankom [[Bergen]] [[21. juli]] [[1560]].

Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden [[Vestlandet]] fra [[Lindesnes]] til [[Romsdal]], i tillegg til Nord-Norge fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre var preget av [[den nordiske syvårskrig]]. I løpet av disse stridsårene okkuperte en [[Sverige|svensk]] styrke [[Trøndelag]] i [[1564]]. Lensherre Rosenkrantz så det som sitt oppdrag å gjenerobre den okkuperte riksdelen, og på eget initiativ samlet han - med trusler om dødsstraff for dem som nektet - en styrke på ca. 4.000 mann av bønder fra [[Nordhordland|Nord-]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. [[22. mai]] inntok han [[Steinvikholm festning]], der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var det stor motstand mot å gjøre krigstjeneste, og i 1568 sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre bøndenes klagemål. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk dette innvilget. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på [[Fyn]]. Han var stiftslensmann i [[Odense]] fra 1568 til [[1572]], og igjen i 1575.

I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige, videreførte Rosenkrantz arbeid som var påbegynt av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å begrense [[hanseatene]]s makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig [[landemerke]] i byen i dag.

Etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1561]] fikk han i 1562 reist [[Murhvelvingen|Muren i Bergen]],<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/LllJdx/faa-kjenner-historien-til-dette-gamle-bygget Pål Engesæter: «Få kjenner historien til dette gamle bygget»], ''[[Bergens Tidende]]'' 9. november 2022</ref> delvis med stein fra det forfalne [[Munkeliv kloster]].<Ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/muren «Muren»,] [[Bergen kommune]]</ref> Bygget var angivelig kjent som «Den Rosenkrantzke Muur»,<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Erik Rosenkrantz til Arreskov» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 23. september 2022 fra [https://nbl.snl.no/Erik_Rosenkrantz_til_Arreskov]</ref> men verken [[Edvard Edvardsen]] som skrev sin ''Bergensbeskrivelse'' i [[1694]], eller [[Bernt Lorentzen]] som har skrevet ''Gård og grunn i Bergen i [[middelalderen]]'' ([[1952]]),<ref>[https://www.nb.no/items/b293d877b8daeeee41738a47d2e4261e?page=5#0 ''Gård og grunn i Bergen i middelalderen'',] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> bruker dette navnet om Muren som i dag huser [[Buekorpsmuseet]]. Byrådet i Bergen ba kong Frederik II om å sikre at gater og allmenninger ble gjort bredere for å hindre flere storbranner, og at [[grunneier]]ne fikk gjenreise husene sine på vilkår som nevnt i de gamle grunnbrevene. Erik Rosenkrantz støttet dem i dette og ledet nyreguleringen, der en ny allmenning ble anlagt midt på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] (senere kalt Murallmenningen). Murallmenningen ble anlagt delvis på tomter tilhørende [[Trond Benkestok]], delvis på Rosenkrantz' eiendom.<ref>{{Kilde www |url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/1201/Hovedoppgave-ersland.pdf?sequence=1&isAllowed=y |tittel=Geir Atle Ersland: ''Grunnleieforhold i Bergen'', UiB 1989 |besøksdato=2023-09-28 |arkiv-dato=2022-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221216105203/https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/1201/Hovedoppgave-ersland.pdf?sequence=1&isAllowed=y |url-status=yes }}</ref> I første omgang ble den kalt Rosenkrantzallmenningen.<ref>Byantikvaren i Bergen. ''Allmenninger og byrom'', kulturmiljøplan for Bergen 2021-25</ref> Det var lysthagen sin han mistet ved anleggelsen av denne branngaten, men til gjengjeld fikk han området mellom [[Mulelven]] og [[Hellen]], et område Bergen kommune først fikk tilbake i 1877.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie «Om Bergen», ''Bergen byleksikon]</ref> Dette [[makeskifte]]t med kong Frederik, der lensherrens lysthage ble den nåværende Østre Murallmenning, gjorde Rosenkrantz til eier av det som nå er bydelen [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14350760 «Sandviken», ''Bergen byleksikon]</ref>

===Familie===
Med sin kone, [[Helvig Hardenberg]], fikk han fem barn, alle født i Bergen:
*Sofie (1560-[[1593]])
*Otto ([[1562]]-1562)
*''En sønn, navn ukjent, død som spedbarn''
*Anna ([[1565]]–[[1618]])
*Jacob (1567-[[1616]])

==Ettermæle==
I ettertiden er lensherre Rosenkrantz regnet som en meget betydningsfull mann både for byen Bergen og landet som helhet. Uten hans militære initiativ i [[Trøndelag]] hadde kanskje det [[nordenfjells]]ke [[Norge]] forblitt en del av Sverige. I Bergen kom han i konflikt med biskop [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|Jens Skjelderup]] etter at biskopen hadde fjernet helgenbilder fra [[Bergen domkirke]] fordi han mente de fremdeles ble tilbedt som i [[katolsk]] tid.<ref>[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/4fce6f77-9165-497d-baa3-4135a8da142e/ Biskoper] {{Wayback|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/4fce6f77-9165-497d-baa3-4135a8da142e/ |date=20211027175808 }} i [[Bjørgvin bispedømme]]</ref> Et utrykt diplom i [[Riksarkivet]] omtaler et vitneprov om [[forlik]] mellom Erik Rosenkrantz og Jens Schjelderup 18. mars 1565.<ref>[https://www.geelmuyden-info.no/TNG/getperson.php?personID=I1209&tree=Geelmuyden «Jens Pedersen Schjelderup» (1495-1563)]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
*Anne Brit Vihovde: ''Erik Rosenkrantz - Lensherre på Bergenhus 1560-1568'' (Bryggens museum).

{{Startboks}}

{{Verv|Forgjenger=[[Christoffer Valkendorf]]|
Hva=[[Bergenhus len|Lensherre i Bergenhus len]]|
Startår=1560|Sluttår=1568
|Etterfølger=[[Mads Skeel]]|}}

{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rosenkrantz, Erik}}
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Rosenkrantz-slekten|Erik]]
[[Kategori:Danske riksråder]]

Erik Rosenkrantz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5