Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-28T10:12:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 10:12
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: Fjernet Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen; La til Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen via HotCat

2025-06-30T08:38:50Z

Fjernet Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen; La til Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen via HotCat

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Erik Andreas Colban''' (1876–1956) var en norsk diplomat. Colban hadde flere viktige stillinger innen norsk diplomati; spesielt bør nevnes posten som norsk ambassadør i [[London]] før og under [[andre verdenskrig]]. Colban arbeidet også for [[Folkeforbundet]] og etter andre verdenskrig for [[FN]].

== Bakgrunn ==
Colban var sønn av kaptein Erik Andreas Colban og Caroline Emilie Biermann.<ref name="KNSOo">''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl & Søns Forlag]], 1947, s. 25.</ref> Han tok i [[1895]] [[examen artium]] og begynte deretter studier i juss, som han fullførte med graden [[cand.jur.]] i [[1899]].<ref name="KNSOo" /> Etter endt utdannelse gjennomførte Colban [[1905]]–[[1906]] studieopphold i utlandet.<ref name="KNSOo" />

Colban ble i [[1911]] gift med Karen Marie Holter (1881–1975).<ref name="KNSOo" /> Parets sønn fikk også navnet [[Erik Andreas Colban]] (1912–1987) og ble ambassadør.<ref>«Erik Colban», ''Aftenposten'', 26. oktober 1987, s. 15. og Thore Boye: «Erik Colban», ''Aftenposten'', 27. oktober 1987, s. 15.</ref>

== Virke ==
Colban startet sin yrkeskarriere som [[sorenskriver|edsvoren fullmektig]] i [[Romsdal]], der han arbeidet [[1899]] til [[1900]].<ref name="KNSOo" /> I 1900 ble han [[overrettssakfører]].<ref name="KNSOo" /> Fra [[1903]] til [[1905]] arbeidet Colban i utenriksavdelingen i [[Handelsdepartementet]], før han i 1905 begynte i [[Utenriksdepartementet]].<ref name="KNSOo" /> Den første posteringen utenlands kom i 1905, da Colban først ble attaché i Paris og året etter ble konstituert visekonsul i [[Le Havre]].<ref name="KNSOo" /> I [[1907]] vendte Colban hjem til Norge for å bli [[byråsjef]] i Utenriksdepartementet.<ref name="KNSOo" /> Han var fra [[1908]] til [[1911]] legasjonssekretær i [[Stockholm]].<ref name="KNSOo" /> Deretter var han generalkonsul i [[Rio de Janeiro]] i årene [[1911]] til [[1916]].<ref name="KNSOo" /> Fra 1916 til [[1918]] arbeidet Colban som handelspolitisk agent i [[Oslo]] og [[London]].<ref name="KNSOo" />

Colban fikk i 1918 avskjed fra Utenriksdepartementet for å tiltre stillingen som direktør i [[Folkeforbundet]].<ref name="KNSOo" /> Han arbeidet der i forbundets generalsekratariatet, og var direktør for administrative kommisjoner og arbeidet med spørsmål knyttet til minoritetsbefolkninger.<ref name="VG1">«75 år», ''VG'', 16. oktober 1951, s. 2.</ref> Han satt i denne stillingen til [[1927]] da han ble direktør i avrustningsavdelingen i Folkeforbundet.<ref name="KNSOo" />

I [[1930]] gikk Colban tilbake til norsk utenrikstjeneste. Han var fra 1930 til [[1934]] minister i Paris, deretter minister i London fra [[1934]] til [[1942]].<ref name="KNSOo" /> Colban var fra 1930 til 1934 også sendemann i [[Brussel]], fra [[1931]] til 1934 også i [[Luxembourg]].<ref name="VG2">«Ambassadør Colban død», ''VG'', 31. mars 1956, s. 2.</ref> Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] var han norsk sendemann i [[London]]. Krigen stod først stille i over et halvt år etter [[invasjonen av Polen]], med den tyske hæren ubevegelig oppmarsjert langs den franske grensen. Flere allierte planer vinteren 1939/40 gikk ut på å lokke tysk aggresjon nordover og bort fra kontinentet, og Colban advarte den norske regjering om en planlagt alliert aksjon mot Norge.<ref>[[Bjørn Bjørnsen]]: ''Det utrolige døgnet'' (s. 61-62), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9</ref>

I 1942 ble han Norges [[ambassadør]] i London, en post han hadde til [[1946]].<ref name="KNSOo" /> Under den andre verdenskrig hadde han mange viktige oppdrag for [[eksil-regjeringen i London]].

Etter krigen deltok Colban i norske delegasjoner ved flere internasjonale forhandlinger om handelsspørsmål.<ref name="VG2" /> Colban var også engasjert i arbeid tilknyttet [[De forente nasjoner]]. Han ledet den norske delegasjonen som deltok i forberedelsene til opprettelsen av [[FN]] og deltok som norsk delegat i den første generalforsamlingen.<ref name="VG1" /> I årene [[1948]]–[[1950]] representerte Colban FNs generalsekretær i forhandlingene mellom [[India]] og [[Pakistan]] om [[Kashmir]].<ref name="VG1" />

Colban utga i [[1952]] sine memoarer om sitt virke som diplomat i boken ''Femti år'' (Oslo: Aschehoug).

== Utmerkelser ==
Colban mottok en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og andre utmerkelser for sitt virke.<ref name="KNSOo" /> Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1912]], forfremmet til kommandør med stjerne i [[1931]] og tildelt storkors i [[1946]] «for fortjenstfullt virke i sitt embede under krigen».<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001|tittel=Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947|etternavn=Amundsen|fornavn=O. Delphin|utgiver=Grøndahl|år=1947|side=25}}</ref> Colban var kommandør av [[Dannebrogordenen]] og mottager av [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]]. Han var kommandør av den [[Sverige|svenske]] [[Nordstjerneordenen]]. Colban ble hedret med storkors av den britiske [[Storbritannia|Vikctoriaordenen]] og ble dekorert med [[Georg Vs jubileumsmedalje]] og [[Georg VIs kroningsmedalje]]. Colban var innehaver av storkors av den [[Storbritannia|belgiske]] [[Kroneordenen (Belgia)|Kroneordenen]]. Han var storoffiser av den [[Frankrike|franske]] [[Æreslegionen]]. Colban ble hedret med storkors av de [[luxembourg]]ske [[Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden]] og [[Eikekroneordenen]]. Han var innehaver av 3. klasse av den [[japan]]ske [[Den hellige skatts orden]] og 3. klasse av den [[iran]]ske [[Solens og løvens orden]].

== Bibliografi ==
* Erik Colban: «De Forente Nasjoner som permanent verdensorganisasjon» / «The United Nations as a Permanent World Organization», ''Nordic Journal of International Law'', bd. 24, nr. 1, 1954 , s. 3–16
* Erik Colban: ''Femti år'', Oslo: Aschehoug, 1952
* Bernt A. Nissen: «Ambassadør Colbans erindringer», ''VG'', 30. oktober 1952, s. 3
* «Minoritetsproblemet løses ikke ved FNs inngripen», ''VG'', 8. oktober 1952, s. 5
* Erik Colban: «Fra krigstiden», ''Vår tid'', nr. 9–11, 1950

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Colban, Erik}}
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Storbritannia]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Christian Xs frihetsmedalje]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Kroneordenen (Belgia)]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Erik Colban - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: Fjernet Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen; La til Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen via HotCat