nb>Erik den yngre: /* Mellomkrigstiden */

2026-08-24T22:34:11Z

Mellomkrigstiden

Ny side

{{Infoboks militær person}}
'''Erich von dem Bach-Zelewski''' (1899–1972) var en [[Tyskland|tysk]] offiser i ''[[Schutzstaffel]]'' (SS), ''[[SS-Obergruppenführer]]'' (1941) og general i [[Waffen-SS]]. Han var blant annet [[HSSPF|SS- og politisjef]] i erobrede områder av [[Sovjetunionen]] og medvirket til [[holocaust]] og andre [[massakre]]r. Han var fra 1943 ansvarlig for anti-[[partisan]]-krigføringen på hele [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]].<ref name="Wistrich" /> Etter [[andre verdenskrig]] forsøkte Bach-Zelewski å flykte. Han ble oppsporet og arrestert av amerikansk militærpoliti. Mot å vitne for anklagersiden i [[Nürnbergprosessen]], unnslapp han tiltale for [[krigsforbrytelse]]r og unngikk også utlevering til [[Polen]] eller Sovjetunionen der han virket under krigen. Han ble derimot dømt for flere [[drap]] han hadde begått tidligere i 1930-årene.

== Bakgrunn og familie ==
Erich von dem Bach-Zelewski ble født som Erich Julius Eberhard von Zelewski 1. mars 1899 i [[Lębork|Lauenburg]], [[Pommern]], et område som etter andre verdenskrig er overtatt av Polen og inngår i [[Pommerske voivodskap]].<ref name="Wistrich">Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany.'' Routledge, utgitt første gang i 1982.</ref>

Han vokste opp i [[fattigdom]]<ref name="Breitman">Breitman, R. (1991). [https://doi.org/10.1177/002200949102600305 Himmler and the'Terrible Secret'among the Executioners]. ''Journal of Contemporary History'', 26(3), 431–451.</ref> fordi faren Otto Jan Józefat von Zelewski ikke var i stand til å holde på et arbeid. Da faren døde 17. april 1911, arbeidet han som forsikringsfunksjonær i [[Dortmund]], og sønnen Erich ble sterkere knyttet til sin farbror Oskar von Zelewski som var offiser.

Han deltok i [[første verdenskrig]] som en svært ung (15 år gammel) [[rekrutt]] i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren og ble såret (og utsatt for [[stridsgass]]) to ganger og tildelt [[Jernkorset]] av første og andre klasse, samt ''Sachsen-Meiningische Ehrenmedaille''. Krigsskadene var moderate, men sikret ham livsvarig pensjon. På slutten av krigen var Bach-Zelewski [[løytnant]]<ref name="Goldensohn">Goldensohn, L. (2007): ''The Nuremberg Interviews: Conversations with the Defendants and Witnesses''. Random House/Knopf/Pimlico, New York.</ref> og kompanisjef.

Til den amerikanske psykologen Leon Goldensohn fortalte han at han sluttet i hæren på grunn av [[antisemittisme]]n han ble utsatt for, etter at to av hans søstre giftet seg med [[jøder]]. Ifølge egen beretning støttet han søstrenes [[giftermål]].<ref name="Goldensohn" /> Angivelig fordi to av hans svogre var jøder, ble han ikke invitert til sosiale sammenkomster blant de militære.<ref name="McKale" />

== Mellomkrigstiden ==
[[File:SS Führergruppe Braunes Haus München ca 1932-33 NSDAP Nazi party Schutzstaffel officers leaders group portrait Himmler Daluege Heydrich Dietrich etc uniforms swastikas Totenkopf NARA unrestricted.jpg|thumb|SS-menn samlet i [[Det brune hus]] 1932 eller 1933. Bach-Zelewski i midten med runde briller. [[Heinrich Himmler]] og [[Kurt Daluege]] i midten foran, [[Sepp Dietrich]] helt til høyre foran.]]
Etter krigen var Bach-Zelewski medlem av et [[frikorps]] og gikk inn i ''[[Reichswehr]]'',<ref name="Wistrich" /> hvor han blant annet deltok i å slå ned [[oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921]]. Han fikk et godt omdømme og ble dekorert flere ganger. I 1924 ble han overført til grensestyrken ''Grenzschutz''.

23. oktober 1925 fikk han tillatelse til å endre etternavnet til ''von dem Bach-Zelewski''.

Han hadde lenge vært en tilhenger av [[Adolf Hitler]].<ref name="McKale">McKale, D. M. (2011). ''Nazis after Hitler: how perpetrators of the Holocaust cheated justice and truth.'' Rowman & Littlefield Publishers.</ref> I [[1930]] meldte Bach-Zelewski seg inn i [[NSDAP]]<ref name="Wistrich" /> med medlemsnummer {{formatnum:489101}} og 15. februar 1931 gikk han inn i [[Schutzstaffel|SS]] med medlemsnummer {{formatnum:9831}}. Ved [[Valget i Tyskland juli 1932|valget i juli 1932]] ble han valgt inn i [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen]] og fra 1934 var han SS-leder i [[Øst-Preussen]] (''Oberabschnitt Nordost'').<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Criminals as Manipulative WitnessesA Case Study of SS General von dem Bach-Zelewski|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqq055|url=https://academic.oup.com/jicj/article/9/2/441/887001|dato=2011-05-01|fornavn=Ruth Bettina|etternavn=Birn|serie=2|språk=en|bind=9|sider=441–474|issn=1478-1387|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Han ble ved [[Valget i Tyskland 1933|valget i 1933]] valgt inn i [[Riksdagen (Nasjonalsosialistisk)|den nasjonalsosialistiske riksdagen]] og satt formelt i denne fram til krigens slutt.

Han sted raskt i gradene innen SS, og var ved utgangen av 1933 ''[[Brigadeführer]]'' (generalmajor).<ref name="Wistrich" /> I 1934 ble han tildelt det nye [[Æreskorset]].

Bach-Zelewski deltok samme år i [[de lange knivers natt]], hvor blant annet hans rival og stabsoffiser [[Anton von Hohberg und Buchwald]] ble myrdet. Han tjenestegjorde i de kommende årene i en rekke høyere SS-funksjoner, blant annet fra 1936 som SS-leder i [[Schlesien]] (''Oberabschnitt Südost'' med kontor i [[Wrocław|Breslau]])<ref name=":0" /> fra 1937 som ''[[Höherer SS- und Polizeiführer]]'' og som sjef for ''[[SS-Oberabschnitt Südost]]''.{{tr}} I 1939 hadde han nådd generals nivå i SS.<ref name="McKale" />

Han hevdet å ha hjulpet sine to søstre som var jødisk gift, til å emigrere til [[Rio de Janeiro]] i 1934. Samme året innledet han sak mot [[Erich Koch]] for påstått [[korrupsjon]], til [[Herman Göring]]s sterke misnøye.<ref name="Goldensohn" />
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Weiss-047-31, Russland, Minsk, Ordnungspolizei, Bach-Zelewski.jpg|miniatyr|Bach-Zelewski inspiserer[[Ordnungspolizei]] oppstilt i [[Minsk]], 1943. {{byline| Bundesarchiv, Bild 101III-Weiss-047-31 / Weiss / CC-BY-SA 3.0 }}]]
[[Fil:Tadeusz Bor Komorowski and Erich von dem Bach in Ozarow.jpg|miniatyr|Bach-Zelewski hilser på [[Tadeusz Bór-Komorowski]] (i sivile klær) etter [[Warszawaoppstanden|oppstanden i Warszawa]], 4. oktober 1944.]]

== Andre verdenskrig ==
Under [[invasjonen av Polen]] deltok enheter under hans kommando i gjengjeldelsesaksjoner, uten at Bach-Zelewski selv var til stede. Den 7. november 1939 ble han av [[Heinrich Himmler]] tilbudt stillingen som leder av germaniseringen av [[Schlesien]]. Blant hans oppgaver var storstilte omplasseringer av mennesker og [[konfiskering]] av privat eiendom. Innen august 1940 hadde hans enheter sørget for tvangsforflytning av mer enn {{formatnum:20000}} familier fra [[Żywiec]].

Under planleggingen av [[Operasjon Barbarossa|angrep på Sovjetunionen]] våren 1941 ba han om å få delta ved fronten. Himmler gjorde ham i stedet til ''[[Höherer SS- und Polizeiführer]]'' (HSSPF) for det midtre erobrede området.<ref name="Breitman" /> Etter iverksettelsen av angrepet i juni 1941 organiserte og ledet Bach-Zelewski massakrer i [[Russland]] og [[Baltikum]] med utgangspunkt i sin nye stilling som HSSPF for Russland-''Mitte'' med sete i [[Mahiljoŭ]]. Ifølge McKale medvirket enheter under Bach-Zelewskis kommando sammen med [[Einsatzgruppen]]e i massedrap i de erobrede områdene av [[Hviterussland]] fra juli og august 1941. Bach-Zelewskis mannskap jaktet også på partisaner/[[gerilja]] og «[[bolsjevik]]er». Likene ble dumpet i massegraver. Himmler og [[Kurt Daluege]] besøkte Hviterussland 1. juli 1941, og ba da Bach-Zelewski om å henrette {{formatnum:2000}} jøder som straff for påstått [[plyndring]].

Himmler og Daluege møtte 8. juli 1941 Bach-Zelewksi og andre politiledere i [[Białystok]] og oppfordret der politiet til hardere tiltak mot jødene; samme kveld ble rundt tusen jøder skutt og drept. Himmler møtte 31. juli 1941 på nytt Bach-Zelewski og oppfordret da SS og politiet om automatisk å knytte jøder til «bolsjeviker» og «partisaner» som kunne henrettes på stedet.<ref name="McKale" />{{rp|24-25}} Bach-Zelewski sendte 11. juli en ordre til ''Polizei-Regiment Mitte'' (en enhet innenfor ''[[Ordnungspolizei]]'' og underordnet SS innenfor [[Armégruppe sentrum]]s område) om at alle jøder i alderen 17-45 tatt for plyndring, skulle henrettes straks, som etter [[standrett]] (''alle als Plünderer überführten Juden im Alter von 17-45 Jahren sofort standrechtlich zu erschiessen''). For å hindre tilskuere skulle henrettelsene skje i hemmelighet, uten fotografering eller tilskuere.<ref>Matthäus, J. (2004). ''Operation Barbarossa and the onset of the Holocaust, June–December'' 1941. [[Christopher Browning]] (red.): ''The origins of the final solution: the evolution of Nazi Jewish policy,'' s. 244-308. University of Nebraska Press</ref>

De to første ukene i august 1941 ledet Bach-Zelewski «opprenskingsaksjonen» i [[Prypjats|Pripjat-sumpene]] og omegn. Aksjonen ble gjennomført av SS-[[kavaleri]], og Himmler ga ordre om å skyte mennene og drive kvinnene ut i sumpen der de ville omkomme. Bach-Zelewski rapporterte 7. august at antallet henrettede jøder i hans område var passert {{formatnum:30000}}. I dagene etter ble flere tusen jøder i byen [[Pinsk]] henrettet. Himmler og SS-general [[Karl Wolff]] møtte Bach-Zelewski og [[Arthur Nebe]] (sjef for ''Einsatzgruppe'' B) i [[Minsk]] senere i august 1941.<ref name=":1" /><ref name="McKale" />{{rp|25}}

Himmler ba om å få overvære en henrettelse. Det var to kvinner blant de hundre som skulle skytes, og da kvinnene ikke ble drept av skuddene, ropte Himmler til politiet at de ikke måtte pines. Da det hele var overstått, sa Bach-Zelewski at dette bare hadde vært en mindre henrettelse: «''Se på øynene til mennene i denne kommandoen, hvor rystet de er! Disse mennene er ferdige for resten av livet. Hvem skaper vi her? Nevrotikere eller villmenn!''» Himmler var synlig beveget og besluttet å holde en tale for de tilstedeværende. Han påpekte at de utførte en motbydelig (''widerliche'') plikt. Han ville ikke glede seg om tyskere gjorde slikt med lett hjerte. Men samvittigheten deres skulle ikke tynges av dette, for de var soldater og skulle følge ordre betingelsesløst. Etter talen avla Himmler, Nebe, Bach-Zelewski og Wolff besøk på et sinnssykehus. Himmler ga Nebe ordre om å få slutt på pasientenes lidelser raskest mulig, og ba Nebe tenke over ulike drapsmetoder mer humane enn skyting. Nebe ba om tillatelse til å prøve ut [[dynamitt]] på sinnssyke, og den fikk han. Senere fikk Bach-Zelewski vite av Nebe at dynamitt hadde vært utprøvd på sinnssyke, men viste seg sørgelig uegnet.<ref>[https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/the-destruction-of-the-european-jews-9780300095579 Raoul Hilberg: ''The destruction of the European Jews,''] bind 1 (s. 332-33), New York 1985</ref>

På dette tidspunktet hadde den tyske okkupanten i begrenset omfang begynt å henrette jøder fra [[getto|ghettoen]] i Minsk (det var ventet transporter av tyske jøder dit). Jøder fra omliggende mindre byer var i juli-august 1941 samlet i Minsk-ghettoen som var kommet opp i {{formatnum:80000}} innbyggere. Bach-Zelewski hadde forsøkt å bruke Himmlers svake øyeblikk til å skåne politimennene (ikke ofrene).<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Himmler and the Terrible Secret' among the Executioners|publikasjon=Journal of Contemporary History|url=https://www.jstor.org/stable/260654|dato=1991|fornavn=Richard|etternavn=Breitman|serie=3/4|bind=26|sider=431–451|issn=0022-0094|besøksdato=2021-03-11}}</ref><ref name="McKale" />{{rp|25}}

Trolig med Himmlers godkjenning satte Bach-Zelewski i gang undersøkelser av muligheten for å bruk [[gassvogn]]er til avliving i Minsk. Til dette arbeidet inviterte han [[Herbert Lange]] som hadde god kunnskap om avliving av tilbakestående med [[karbonmonoksid]] i gassvogner. Lange kom ikke til Minsk, men senere kom Albert Widmann som var sjefskjemiker ved kriminalpolitiets kriminaltekniske institutt i [[Berlin]]. Widmann hadde tidligere gitt råd til gjennomføring [[eutanasi]]programmet [[Aktion T4]].<ref name="McKale" />{{rp|25-26}}

Oppgaven var særlig å organisere bekjempelsen av [[partisan]]ene i Russland i ansvarsområdet til [[Armégruppe sentrum]], som omfattet Hviterussland, Øst-Polen, og deler av det nordlige [[Ukraina]]. Fra 11. juni 1943 fikk han støtte fra SS-''Brigadeführer'' Curt von Gottberg med de beryktede avdelingene ''Kampfgruppe von Gottberg'' og ''[[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|Sonderkommando Dirlewanger]]'', samt støtte fra blant annet ''Einsatzgruppen''-enheter.

Fra 9. november 1941 ble Bach-Zelewski utnevnt til ''[[Obergruppenführer|SS-Obergruppenführer]] und General der Polizei'', og stasjonert i [[Riga]]. Der sørget han i desember 1941 for at {{formatnum:27800}} ble myrdet. I februar 1942 ble Bach-Zelewski innlagt på sykehus med alvorlige mage- og tarmproblemer. ''[[Reichsarzt-SS]]'', og leder av [[Tysk Røde Kors]] [[Ernst-Robert Grawitz]] beskrev ham for å lide av «[[hallusinasjon]]er knyttet til skyting av jøder».<ref>Lifton, Robert Jay: ''The Nazi Doctors'' (New York: Basic Books 1986), s. 159. ISBN 0465049052</ref> Han var innlagt på sykehus i fire måneder.<ref name="Goldensohn" /> Han vendte tilbake til tjeneste i juli samme år, uten at hans hensynsløshet hadde blitt noe mindre.{{tr}}

Etter drapet på [[Reinhard Heydrich]] i [[Praha]] 4. juni 1942, ønsket Hitler at Bach-Zelewski skulle overta stillingen som riksprotektor for [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]], men da Himmler argumenterte for at Bach-Zelewski var uunnværlig i den foreliggende militære situasjon, ga Hitler etter og utnevnte [[Kurt Daluege]] i stedet.

I juli [[1943]] ble Bach- Zelewski utnevnt til leder for [[partisan]]bekjempelsen på [[Balkan]]. 1. oktober 1944 er han nevnt i ''[[Wehrmachtbericht]]'', og samme måned sendt av Hitler til [[Budapest]]. Etter at [[Miklós Horthy]] var tvunget til å trekke seg som riksforstander, sørget Bach-Zelewski for at lederen for [[Pilkors-partiet]], [[Ferenc Szálasi]], ble innsatt som ny leder av landet 15. oktober. I tillegg sørget Bach-Zelewski for forfølgelse og drap på de gjenværende jødene i landet.

Hitler satte stor pris på Bach-Zelewskis brutalitet og ferdigheter i å improvisere.<ref name="Wistrich" />
[[Fil:Command hierarchy of German forces realizing destruction of Warsaw in 1944, drawing by Bach-Zelewski.jpg|thumb|Tyske kommandolinjer ved ødeleggelsen av Warszawa, tegnet av Erich von dem Bach-Zelewski under [[Nürnbergprosessen]].]]
=== Warszawa-oppstanden ===
5. august 1944 utnevnte Hitler ham som øverstkommanderende for å slå ned [[Warszawaoppstanden]],<ref>Maguire, P. (2010). ''Law and War: International Law & American History''. Columbia University Press.</ref> og i løpet av 64 dager ble over {{formatnum:170000}} polske sivilister drept. Erich von dem Bach-Zelewski overtok kommandoen over alle de tyske styrkene.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Big Three and The Warsaw Uprising|publikasjon=Military Affairs|doi=10.2307/1986905|url=https://www.jstor.org/stable/1986905|dato=1975|fornavn=Richard C.|etternavn=Lukas|serie=|bind=39|hefte=3|sider=129–135|issn=0026-3931|besøksdato=2024-06-16}}</ref> Bach-Zelewski ble kalt tilbake fra ferie da oppstanden begynte, og [[Heinrich Himmler|Himmler]] beordret ham til å lede nedkjempelsen av oppstanden som øverstkommanderende for alle tyske styrker i byen. Bach-Zelewski hadde erfaring fra anti-partisan virksomhet i Hviterussland der han var kjent for umåtelig brutalitet.<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref><ref name="Kay2021">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1z9n1qs|tittel=Empire of Destruction: A History of Nazi Mass Killing|etternavn=Kay|fornavn=Alex J.|dato=2021|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-23405-3|doi=10.2307/j.ctv1z9n1qs.21}}</ref><ref name=":14">Rozett, R., & Spector, S. (2013). ''Encyclopedia of the Holocaust''. Routledge.</ref>

Erich von dem Bach-Zelewski (1899–1972) ble ved rettsoppgjøret dømt for saker fra før andre verdenskrig, blant annet for mord på [[Sturmabteilung|SA]]-folk under [[de lange knivers natt]]. Ingen av dommene hadde tilknytning til hans aktiviteter i Polen under andre verdenskrig, eller til hans rolle under [[holocaust]].<ref>Arendt, Hannah: ''Eichmann in Jerusalem: the banality of evil'', side 7, New York: Viking Press 1963.</ref><ref name=":162">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref><ref>Ruth Bettina Birn, Criminals as Manipulative Witnesses: A Case Study of SS General von dem Bach-Zelewski, ''Journal of International Criminal Justice'', Volume 9, Issue 2, May 2011, Pages 441–474, <nowiki>https://doi.org/10.1093/jicj/mqq055</nowiki></ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazis after Hitler: How Perpetrators of the Holocaust Cheated Justice and Truth . By Donald M. McKale. (Lanham, MD: Rowman & Littlefield Publishers, 2012. Pp. xxvi, 405. $39.95.)|publikasjon=The Historian|doi=10.1111/hisn.12004_64|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1111/hisn.12004_64|dato=2013-03-01|fornavn=Geoffrey|etternavn=Cocks|serie=1|språk=en|bind=75|sider=204–205|issn=0018-2370|besøksdato=2024-06-30}}</ref> Under rettssaken mot Ludwig Fischer vitnet Bach-Zelewski om at Himmler ga en tydelig ordre at alle skulle drepes (også kvinner og barn), og at det ikke skulle tas fanger. Bach-Zelewski hevdet at han kom til [[Warszawa]] 8.-10. august (i etterkant av de verste [[massakre]]ne).<ref name=":162" /> Jerzy Sawicki, Polens utsending til [[Nürnbergprosessen]], avhørte Bach-Zelewski blant annet med tanke på utlevering til Polen. Bach-Zelewski vitnet for aktoratet i Nürnberg. Han tok ansvar for ordrene han hadde gitt, men ikke for ulovligheter og overgrep som hans mannskap begikk mot sivile og motstandsfolk. Bach-Zelewski hevdet at han forgjeves appellerte til ''Wehrmacht''-general [[Heinz Guderian]] om å få Hitler til trekke tilbake den mest radikale delen av ordren.<ref name=":19">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.9|sitat=Kapittel 2: Poles at Nuremberg}}</ref>

For sin innsats under Warszawa-oppstanden ble Bach-Zelewski i september 1944 tildelt [[Jernkorset|Jernkorsets ridderkors]].
[[Fil:Prozess gegen SS-Obersturmführer Hans Graalfs wegen Beihilfe zum Massenmord an Juden in Weißrussland (Kiel 32.445).jpg|thumb|Bach-Zelewski som vitne i saken i [[Kiel]] (1964) mot SS-Obersturmführer [[Hans Graalfs]] for medvirkning til massemord på jøder i [[Hviterussland]]. {{byline|Friedrich Magnussen/''Stadtarchiv Kiel}}]]
== Etter krigen ==
Da krigen sluttet, gikk Bach-Zelewski i dekning og prøvde også å flykte fra landet. Han ble imidlertid oppsporet og arrestert av amerikansk militærpoliti 1. august 1945. Mot å vitne for anklagersiden i [[Nürnbergprosessen]], unnslapp han tiltale for krigsforbrytelser og unngikk også utlevering til Polen eller Sovjetunionen. Han satt i [[husarrest]] til 1949 etter å ha blitt dømt av en [[denazifisering]]sdomstol i [[München]]. Han donerte krigsdagboken sin til ''[[Bundesarchiv]]'' i [[Koblenz]]. Senere avslørte Richard Breitman at [[dagbok]]en i Koblenz ikke var original, men pyntet på eller skrevet helt om i ettertid for å beskytte forfatteren.<ref name="McKale" /><ref name="Goldensohn" /> Etter krigen hevdet han at han som sjef for anti-partisan-tiltakene på østfronten fra 1943 beskyttet jøder mot [[Einsatzgruppen]]e.<ref name="Wistrich" />

Bach-Zelewski ble spurt om hvordan han kunne forene drap på {{formatnum:90000}} jøder med de høystemte prinsippene i naistenes filosofi. Han svarte: «Etter min mening er det klart at når det i tiår har blitt preket at slaverne er en underlegen rase og jødene ikke engang mennesker, så er dette resultatet uunngåelig.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2022-11-23|sitat=I am of the opinion that when for years, for decades, the doctrine is preached that the Slav is an inferior race and the Jew not even human, then such an outcome is inevitable|ref=}}</ref>

== Domfelt ==
Han vitnet mot de tiltalte i [[Nürnbergprosessen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/war_crimes_trials_01.shtml|tittel=BBC - History - World Wars: Making Justice at Nuremberg, 1945 - 1946|besøksdato=2018-11-17|språk=en-GB}}</ref> Bach-Zelewski ble i 1951 tiltalt og dømt til ti års fengsel for mord på politiske motstandere tidlig i 1930-årene.{{tr}} Han ble også tiltalt for drapet på SS-offiseren [[Anton von Hohberg und Buchwald]] under [[de lange knivers natt]]. Han fikk for dette drapet fire og et halvt års fengsel.<ref>[http://www.abendblatt.de/extra/service/944949.html?url=/ha/1962/xml/19620804xml/habxml62_35248.xml Hamburger Abendblatt 4. august 1962]</ref> I 1952 snakket han åpent om forbrytelsene han hadde beordret eller medvirket til, uten at det utløste tiltale.<ref name="McKale" /> Han begynte ikke soningen før 1958. I 1961 (eller 1962<ref>{{Kilde avis|tittel=Eichmann in Jerusalem|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/magazine/1963/02/16/eichmann-in-jerusalem-i|besøksdato=2018-11-17|etternavn=Arendt|fornavn=Hannah|dato=16. februar 1963|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref>) ble han dømt til ytterligere ti års fengsel for drap på ti kommunister tidlig i 1930-årene. Ingen av dommene hadde tilknytning til hans aktiviteter i Polen under andre verdenskrig eller til hans rolle under [[holocaust]], selv om han åpent omtalte seg selv som en massemorder.<ref>Arendt, Hannah: ''Eichmann in Jerusalem: the banality of evil'', side 7, New York: Viking Press 1963.</ref> I 1961 ble han dømt til fire år i fengsel for medvirkning til drapene på [[Ernst Röhm]] og andre ledere i SA.<ref name="Wistrich" /> Fra fengselet vitnet han mot [[Adolf Eichmann]] i Jerusalem og uttalte ved den anledningen at Hitler i oktober 1944 hadde sendt ham til Budapest. Bach-Zelewski nevnte ikke at han og Eichmann hadde medvirket til å innsette en fanatisk antisemittisk regjering i Ungarn.<ref name="McKale" />

Bach-Zelewski døde 8. mars 1972 under soning i fengselssykehuset i München-Harlaching.<ref name="Wistrich" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.jewishvirtuallibrary.org/erich-von-dem-bach «Erich von dem Bach (1899 - 1972)»], fra Jewish Virtual Library (engelsk)

{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bach-Zelewski, Erich von dem}}
[[Kategori:Personer fra Lębork]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Kasjubere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Deltakere i De lange knivers natt]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (1933-1945)]]

Erich von dem Bach-Zelewski - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Mellomkrigstiden */

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 04:09
(Ingen forskjell)