<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Engel</id>
	<title>Engel - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Engel"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Engel&amp;action=history"/>
	<updated>2026-09-10T18:39:15Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Engel&amp;diff=258986&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Engel&amp;diff=258986&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-08-05T17:31:33Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 17:31&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-258985:rev-258986 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Engel&amp;diff=258985&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Surajr7 på 6. apr. 2026 kl. 07:53</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Engel&amp;diff=258985&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-04-06T07:53:33Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:Fra Angelico 043.jpg|thumb|Engler er [[Gud]]s tjenere og budbringere i [[åpenbaring]]sreligionene [[jødedommen]], [[kristendommen]] og [[islam]]. Maleriet &amp;#039;&amp;#039;Bebudelsen&amp;#039;&amp;#039; viser engelen som kommer med budskapet om [[Jesus|Jesu]] fødsel til [[jomfru Maria]]. Bilde av [[Fra Angelico]] i [[St. Marcoklosteret]] i [[Firenze]] i [[Italia]]]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Jacob Wrestles with the Angel (89394819).jpg|thumb|«Jakobs kamp med engelen» er en historie hentet fra det 32. kapitlet i [[første mosebok]] i [[Bibelen]]. Den forteller hvordan [[Jakob (stamfar)|Jakob]] gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet [[Israel]]. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren [[Gustave Doré]] i [[1855]].]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Andrebetydninger}}&lt;br /&gt;
En &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;engel&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er et [[overnaturlig]], ofte bevinget [[ånd]]evesen som er beskrevet i flere [[religion]]er. I [[jødedom|jødisk]], [[kristendom|kristen]], [[islam]]sk og [[parsisme|parsisk]] tradisjon er englene [[Gud]]s tjenere og budbringere og viser seg for menneskene gjennom [[åpenbaring]]er. Både det [[hebraisk språk|hebraiske]] ordet &amp;#039;&amp;#039;mal&amp;#039;akh&amp;#039;&amp;#039; (hebraisk:{{Hebraisk| מלאך}}) og det [[gresk]]e ordet &amp;#039;&amp;#039;angelos&amp;#039;&amp;#039; (gresk: ἄγγελος) betyr «sendebud». Når det i [[Bibelen]] snakkes om sendebud fra åndeverdenen, oversettes dette med «engel». Bibelen skildrer englene som utstyrt med egne personligheter. Mange kirkefedre nevner englene som medhjelpere ved [[oppstandelse]]n, der de samler inn menneskelegemenes spredte levninger.&amp;lt;ref&amp;gt;Olav Aukrust: &amp;#039;&amp;#039;Dødsriket&amp;#039;&amp;#039; (bind 3, s. 120), forlaget Dreyer, Oslo 1995, ISBN 82-504-2256-2&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
«Engel» kan også brukes om tilsvarende vesener i andre religioner, om skytsånder i [[folketro]]en og [[symbol]]ske fredsengler, Dødens engel, Hevnens engel og liknende. Ordet kan dessuten betegne onde ånder ([[demoner]]) som er [[djevelen]]s ([[Lucifer]]s) tjenere. Ordet engel kan i overført betydning i tillegg brukes om et uvanlig godt, hjelpsomt, tålmodig og elskelig menneske, gjerne ualminnelige omsorgsfulle kvinner eller snille barn.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Englelære ==&lt;br /&gt;
Englelære &amp;#039;&amp;#039;(angelologi)&amp;#039;&amp;#039; er en del av kristen troslære. I [[Den katolske kirkes katekisme]] omtales englene i punktene 325-336, og oppsummeringsvis i punktene 350-352 der det heter at&amp;#039;&amp;#039; «Englene er åndsskapninger som uten opphør lovsynger Gud og tjener Hans frelses råd for de andre skapninger: &amp;quot;Englene støtter opp om alt som er godt for oss&amp;quot;. Englene omgir Kristus, sin Herre. Særlig tjener de Ham når Han fullfører sin frelsesgjerning for menneskene. Kirken ærer englene som står den bi under dens jordiske pilegrimsgang, og som beskytter hvert menneske.»&amp;#039;&amp;#039; Den katolske dogmatiske behandling og beskrivelse av engler er uten de mange folkloristiske trekk fra Midtøsten eller andre kulturer som til en viss grad preger den folkereligiøse tilnærming til dem.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ordet engel kommer fra gresk άγγελος (&amp;#039;&amp;#039;angelos&amp;#039;&amp;#039;), som betyr budbærer. Ifølge tradisjonene finnes det ni typer engler. En del står ved Guds trone, syngende og lovprisende. Andre arbeider som beskyttelsesengler og vokter [[paradis]]et eller tar hånd om [[stjerne]]r og [[planet]]er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Samleboks|&lt;br /&gt;
[[Fil:Sangiovanniintop.jpg|thumb|Englehierarkiet er fremstilt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze. I den nest innerste ringen finnes alle englene avbildet i forskjellige drakter og de er navngitt. Serafene og Kjerubene omkranser Kristus. Under ham sees Kristus i Mandorla]] &lt;br /&gt;
[[Fil:Seraf Haga Sofia RB1.jpg|thumb|Seraf fra Hagia Sofia i Istanbul]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Giotto di Bondone 017.jpg|thumb|Giottos gråtende engel fra Arenakapellet i Padua]]&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
== Englenens hierarki ==&lt;br /&gt;
Den kristne forfatteren/tekstsamlingen [[Pseudo-Dionysius Areopagitten]] fra 500-tallet utviklet en lære om englene der han plasserer dem i &amp;#039;&amp;#039;det Himmelske hierarki&amp;#039;&amp;#039; etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Høyeste (første) orden&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[Serafer|Serafene]] &lt;br /&gt;
* [[Kjeruber|Kjerubene]] &lt;br /&gt;
* [[Troner|Tronene]] &lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Midlere (annen) orden&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[Maktene]]&lt;br /&gt;
* [[Kreftene]]&lt;br /&gt;
* [[Herredømme]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Laveste (tredje) orden&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[Fyrstedømme (engel)|Fyrstedømme]] &lt;br /&gt;
* [[Erkeengel|Erkeengler]]&lt;br /&gt;
* [[Englene|Ordinære engler]]&lt;br /&gt;
=== Rangordningen ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==== Første orden ====&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Serafene&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Kjerubene&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til &amp;#039;&amp;#039;Livets tre&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Tronene&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==== Annen orden ====&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Maktene&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; blir av Dionysos beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Kreftene&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Herredømme&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==== Tredje orden ====&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Fyrstedømme&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er &amp;#039;&amp;#039;helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Erkeenglene&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;engler&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;  eller &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;verneengler&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Denne fremstillingen er bakgrunn for en del av den [[kristen ikonografi|kristne ikonografien]] og fremstillingen av engler i kunst, spesielt i [[Bysantinsk kunst]] og seinere kunst som bygger på denne [[ikonografi]]en og tradisjonen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tekstene ble oversatt til latin på 700-tallet av &amp;#039;&amp;#039;Johannes Scotus Erigena&amp;#039;&amp;#039;. De ble også videreformidlet av abbed [[Suger av Saint-Denis|Suger]] og var med i rammeverket for [[gotisk arkitektur]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fil:BerniniAngel01.jpg|thumb|&amp;#039;&amp;#039;Engel med [[tornekrone]]&amp;#039;&amp;#039; er en skulptur av [[Bernini]] i [[Sant&amp;#039;Andrea delle Fratte]] i [[Roma]].]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Thomas Aquinas ===&lt;br /&gt;
Thomas Aquinas følger Pseudo-Dionysios og deler englene inn i tre nivåer med tre klasser eller «kor» i hvert nivå, og «Himmelske hierarkier» hadde stor innflytelse på skolastikerne. I middelalderen var det mye spekulasjon og kontroverser om detaljerte punkter, for eksempel deres substans, form og natur.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Tekster og utseende ==&lt;br /&gt;
Det finnes noen tekster som har vært avgjørende for hvordan engler er blitt oppfattet og hvordan de er blitt fremstilt i kunsten.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Esekiels visjon ===&lt;br /&gt;
::&amp;#039;&amp;#039;4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall.  5 Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker,  6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.  7 Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse.  8 Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik:  9 De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. 10 Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11 Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen.&amp;#039;&amp;#039;Esekiel 1.4-11&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
::&amp;#039;&amp;#039;15 Mens jeg så på skikkelsene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av alle fire. 16 Hjulene så ut som om de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire var likedan å se til. Det så ut som om de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. 17 De gikk til alle fire sider, og de snudde seg ikke når de gikk. 18 Hjulringene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle fire hjulene. 19 Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.&amp;#039;&amp;#039; Esekiel 1.15-19&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I de synene som er beskrevet i Bibelen så har Serafene føtter, ansikt, og seks vinger. De utstrålte sannsynligvis også et brennende lys. Kjerubene blir beskrevet som skikkelser med utseende som mennesker, med fire ansikter og fire vinger. Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, de hadde menneskehender, og de strålte som skinnende bronse. Noen ganger sies de å ha hatt ansikter som minnet om ansiktene til mennesker og dyr. I Esekiels syn sies hver engel å ha hatt fire ansikter, menneskeansikt, løveansikt, okseansikt og ørneansikt.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Når Bibelen beskriver hendelser der alminnelige engler har vært i kontakt med mennesker, så har englene enkelte ganger hatt utseende lik menneskene (f.eks. Dom. 13,16 der Manoah ikke visste at han snakket med en engel), mens i andre tilfeller ble de med en gang oppdaget som engler. Dette viser at de kan endre sitt utseende eller utstråling når de skal gjøre seg synlig for mennesker.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det at englene framstilles med vinger, føtter, ansikter, hender og liknende er symbolsk omtale som gjenspeiler de evner og oppgaver som englene har. Englene har en usynlig, åndelig «kropp» (1. Kor. 1,44).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Egennavn ==&lt;br /&gt;
Bibelen oppgir kun navnet på to engler – [[Gabriel]] og [[erkeengelen Mikael]]. Noen forklarer dette med at det er for å hindre at englene skal bli vist utilbørlig ære eller bli tilbedt, i tråd med [[de ti bud|det første bud]]: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Flere beretninger i Bibelen viser at englene selv ikke ønsker å oppgi sitt navn, sannsynligvis fordi de representerer Gud og ikke seg selv.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ordet &amp;#039;&amp;#039;engel&amp;#039;&amp;#039; har formen &amp;#039;&amp;#039;engill&amp;#039;&amp;#039; på [[gammelnorsk]] og &amp;#039;&amp;#039;angelus&amp;#039;&amp;#039; på [[latin|senlatin]]. Det stammer fra det greske &amp;#039;&amp;#039;angelos&amp;#039;&amp;#039;, «sendebud», og er i slekt med ordet [[evangelium]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Rangordning ==&lt;br /&gt;
[[Fil:The Wilton Diptych (Right).jpg|thumb|The Wilton Diptych (c.1395-1399)]]&lt;br /&gt;
Bibelen skildrer en rangordning blant englene etter et gammelt [[føydalisme|føydalt]] [[makt]]mønster. Etter den Allmektige Gud følger englene i følgende rangordning: [[Erkeengel]]en, [[Seraf]]ene, [[Kjerub]]ene, englene. [[Kolosserne]] 1:16 henviser sannsynligvis til denne rangordning der det står: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.»&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Erkeengelen ===&lt;br /&gt;
Uttrykket &amp;#039;&amp;#039;erkeengelen&amp;#039;&amp;#039; betyr «den øverste engel», og forekommer aldri i flertall i Bibelen. På den annen side er uttrykket erkeengel bare nevnt to ganger i Bibelen. Judas 9 navngir erkeengelen som «[[Erkeengelen Mikael|Mikael]]».&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Noen kristne tradisjoner forteller om fire erkeengler: Mikael, [[Gabriel]], Rafael og Uriel. I [[den ortodokse kirke]] snakkes det noen ganger om at det er syv, og de omfatter i tillegg til disse, Selafiel, Jegudiel og Barakiel. I [[islam]] snakker man om fire erkeengler, og i jødedommen har man syv.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Andre kristne retninger (som f.eks. [[Jehovas vitner]]) mener at det bare er én erkeengel, Mikael. Noen av dem viser til visse skriftsteder, som Matteus 28,18 der Jesus sier: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden», og trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med [[Jesus Kristus]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Serafene ===&lt;br /&gt;
Serafene er ifølge Jesaja 6,2,6 beskrevet som åndeskapninger med seks vinger som har sin plass omkring Guds trone i himmelen. Serafer betyr bokstavelig «de brennende», så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I og med at de utfører sin tjeneste ved Guds trone, så har de sannsynligvis en meget høy stilling i den himmelske rangordning.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. I et syn som er nedskrevet i [[Jesajas bok]] så sies det at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Kjerubene ===&lt;br /&gt;
Kjerubene er engler som har høy rang. I et syn som er nedskrevet i [[Esekiels bok]] så ledsager kjeruber Guds himmelvogn, og svarer på en måte til løpere.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter at Gud forviste [[Adam og Eva]] ut av [[Edens hage]], plasserte han kjeruber ved utgangen av hagen sammen med et flammende sverdblad.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Figurer som forestilte kjeruber hørte med til utstyret som [[israelittene]] brukte i sin tilbedelse. På lokket av paktens ark var det to kjeruber av hamret gull. På de indre teltdukene i tabernaklet og på forhenget til &amp;#039;&amp;#039;det aller helligste&amp;#039;&amp;#039; var det brodert bilder av kjeruber. Selv om de hadde bilder av engler, så ble ikke disse englene tilbedt, i tråd med det andre bud om ikke å lage seg et bilde i den hensikt å tilbe det: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.  Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (2. Mos. 20,4.5)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Englene ===&lt;br /&gt;
Den store skaren av engler med alminnelig rang blir brukt av Gud for å kommunisere med menneskene. De har også som oppgave å gjennomføre Guds hensikt, f.eks. når det gjelder å beskytte hans folk eller tilintetgjøre de onde. Da Jesus var på jorden så kom engler og tjente ham, og da han hadde det vanskelig så kom en engel og styrket ham.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Tilbedelse ==&lt;br /&gt;
Det er ansett som galt av englene å bli tilbedt, og på den måten ta oppmerksomheten bort fra Gud. Åpenbaringen 22,8-9 beskriver en hendelse da en engel holdt på å bli tilbedt:  «Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham.  Men han sa til meg: &amp;#039;Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!&amp;#039;»&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det var trolig ønsket om å bli tilbedt som fikk en av englene til å starte et opprør mot Gud. Denne engelen, som fikk navnet [[Satan|Satan Djevelen]] (som betyr &amp;#039;&amp;#039;motstander&amp;#039;&amp;#039;, &amp;#039;&amp;#039;baktaler&amp;#039;&amp;#039;), fikk flere engler med seg i dette opprøret (Åp. 12,7-9).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Evner og begrensninger ==&lt;br /&gt;
Englene har større krefter og sannsynligvis større mental kapasitet enn menneskene. Én enkelt engel tok livet av 185 000 soldater i [[Assyria]]s hær (2. Kg. 19,35). De kan bevege seg raskere enn de hastighetene som vi kjenner til i den fysiske verden. En gang Daniel bad en bønn, sendte Gud en engel for å gi ham svar, og engelen var framme før Daniel hadde avsluttet bønnen (Dan. 9,20-23).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Selv om de har store evner, så har de også noen begrensninger. Jesus sier i Mat. 24:36 at de ikke visste «dagen og timen» for et profetisk budskap; og i 1. Pet. 1,12 står det om et budskap som «selv engler lengter etter å se inn i».&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Samleboks|[[Fil:AntiguaSemanaSantaAngel.jpg|thumb|Forestillingene om bevingede engler er svært utbredt i. Bildet viser et barn utkledt som engel i forbindelse med [[Semana Santa]] i byen [[Antigua Guatemala]] i [[Guatemala]] i [[1980]]. Dette er en kristen [[fest]] i [[påskeuken]] der det daglig er [[prosesjon]]er.]]&lt;br /&gt;
[[Fil:La vision après le sermon (Paul Gauguin).jpg|thumb|&amp;#039;&amp;#039;Jakobs kamp med engelen&amp;#039;&amp;#039; er et av mange populære englemotiv i [[billedkunsten]]. Bildet her viser den franske kunstneren [[Paul Gauguin]]s berømte versjon fra [[1888]].]]&lt;br /&gt;
[[Fil:The Wounded Angel - Hugo Simberg.jpg|thumb|Maleriet &amp;#039;&amp;#039;Såret engel&amp;#039;&amp;#039; fra [[1903]] av den finske kunstneren [[Hugo Simberg]] er ett av utallige kunst- og kulturuttrykk som leker med englebegrepet og den folkelige troen på engler. Bildet ble kåret til Finlands «nasjonalmaleri» i 2006.]]}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Engler i folketro, populærkultur og ellers ==&lt;br /&gt;
Engler har ikke bare vært et begrep i de religiøse skriftene og den lærde teologien, men også et yndet motiv i den levende [[folketro]]en, i [[litteratur]], [[billedkunst]] og moderne [[underholdning]]sindustri. Det er derfor et nærmest uendelig antall fortellinger om eller henvisninger til engler.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Forestillingen om engler og [[demon]]er, som er englenes onde motsetning, er et uttrykk for troen på gode og onde krefter i tilværelsen. Dette påvirker mange menneskers [[livssyn]] og verdensbilde ennå i dag, ikke bare i religiøse sammenhenger, men også i hverdag og politikk. Et kjent eksempel er den utbredte troen på skytsengler eller englevakter dersom en på uforklarlig og mirakuløst vis har blitt reddet eller unngått en stor fare. Et annet eksempel er den jødisk-kristne, amerikanske utenrikspolitikken og den [[islamistisk]]e aktivismen, bevegelser som begge demoniserer motstanderne og glorifiserer egne handlinger.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ordet &amp;#039;&amp;#039;engel&amp;#039;&amp;#039; er brukt i svært mange titler på bøker, musikkstykker, filmer og andre kulturelle uttrykk, både i klassisk kunst og moderne populærkultur. Listene viser bare et lite utvalg av disse.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Engler omtalt i litteraturen (utvalg) ===&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- &lt;br /&gt;
* [[1873]]: Den russiske forfatteren [[Nikolaj Semjonovitsj Leskov]]s fortelling &amp;#039;&amp;#039;Den forseglede engel&amp;#039;&amp;#039; kom på norsk i 1965.&lt;br /&gt;
* [[1896]]: Den britiske dramatikeren [[Henry Arthur Jones]] utgir problemdramaet &amp;#039;&amp;#039;Michael and His Lost Angel&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1929]]: Den amerikanske forfatteren [[Thomas Wolfe]] utgir den selvbiografiske romanen &amp;#039;&amp;#039;Look Homeward, Angel&amp;#039;&amp;#039; som kom på norsk under tittelen &amp;#039;&amp;#039;Finn veien, engel!&amp;#039;&amp;#039; i 1933. Boka har også vært dramatisert.&lt;br /&gt;
* [[1930]]: Den britiske forfatteren [[John Boynton Priestley]] utgir romanen &amp;#039;&amp;#039;Angel Pavement&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1934]]: [[Ingeborg Refling Hagen]] utgir diktsamlinga &amp;#039;&amp;#039;Jeg har møtt en engel&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1937]]: Den amerikanske forfatteren [[Pearl S. Buck]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Fighting Angel&amp;#039;&amp;#039;. Boka kom på norsk samme år under tittelen &amp;#039;&amp;#039;Den gode strid&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1940]]: Den amerikanske dramatikeren [[Tennessee Williams]] debuterer med &amp;#039;&amp;#039;Battle of Angels&amp;#039;&amp;#039;. Stykket ble utgitt i 1945, men blir omarbeidet i 1957 i &amp;#039;&amp;#039;Orpheus Descending&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1945]]: [[Ronald Fangen]] utgir okkupasjonsromanen &amp;#039;&amp;#039;En lysets engel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1962]]: Forfatteren og psykologen [[Eva Ramm]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Engel på vidvanke&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1962]]: Den amerikanske kriminalforfatteren [[Margaret Millar]] utgir spenningsboka &amp;#039;&amp;#039;How Like an Angel&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1965]]: Beatpoeten [[Jack Kerouac]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Desolation Angels&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1950]]: Den sørafrikanske forfatteren [[Dirk Johannes Opperman]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Engel uit die klip&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1952]]: Den finske forfatteren [[Mika Waltari]]s roman &amp;#039;&amp;#039;Den mørke engel&amp;#039;&amp;#039; kom på norsk i 1953.&lt;br /&gt;
* [[1952]]: Den belgiske forfatteren [[Herman Teirlinck]] utgir romanen &amp;#039;&amp;#039;Het gevecht met de engel&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1981]]: Den danske forfatteren [[Pia Tafdrup]] utgir diktsamlinga &amp;#039;&amp;#039;Når der går hul på en engel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1984]]: Romanen &amp;#039;&amp;#039;Den reddende engel&amp;#039;&amp;#039; av [[Karin Sveen]]. &lt;br /&gt;
* [[1985]]. Den svenske forfatteren [[Per Olov Enquist]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Nedstörtad ängel&amp;#039;&amp;#039;, en eksperimentell, eksistensiell roman om kjærlighetens frihet og fangenskap.&lt;br /&gt;
* [[1986]]: [[Tor Fretheim]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Englene stanser ved Eventyrbrua&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1986]]: [[Jon Fosse]] utgir diktsamlinga &amp;#039;&amp;#039;Engel med vatn i augene&amp;#039;&amp;#039;. I 1992 kommer diktasamlinga &amp;#039;&amp;#039;Hund og engel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1987]]: [[Gregory Bateson]] datter utgir farens studie av det helliges mening og natur under tittelen &amp;#039;&amp;#039;Angels Fear&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1988]]: [[Liv Lundberg]] utgir diktsamlinga &amp;#039;&amp;#039;Tveeggete engel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1989]]: Den australske sangeren [[Nick Cave]] utgir romanen &amp;#039;&amp;#039;And the Ass Saw the Angel&amp;#039;&amp;#039;. Den kom på norsk som &amp;#039;&amp;#039;Eselet så Herrens engel&amp;#039;&amp;#039; i 1994.&lt;br /&gt;
* [[1989]]: [[Gunnar Staalesen]] utgir kriminalboka &amp;#039;&amp;#039;Falne engler&amp;#039;&amp;#039;. Den gir ham Bokhandlerprisen.&lt;br /&gt;
* [[1989]]: Den islandske forfatteren og låtskriveren [[Sjón]] utgir diktsamlinga &amp;#039;&amp;#039;Engill, pípuhattur og jarðarber&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Engel, flosshatt og jordbær&amp;#039;&amp;#039;).&lt;br /&gt;
* [[1990]]: [[Anne Birkefeldt Ragde]] utgir oppvekstromanen &amp;#039;&amp;#039;En tiger for en engel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1992]]: Den britiske forftteren [[Antonia Susan Byatt]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Angels and Insects&amp;#039;&amp;#039;. Den blir utgitt på norsk under tittelen &amp;#039;&amp;#039;Engler og insekter&amp;#039;&amp;#039; i 1998.&lt;br /&gt;
* [[1992]]: Den amerikanske kriminalforfatteren [[Sara Paretsky]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Guardian Angel&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1992]]: [[Vetle Lid Larsen]] utgir den hardkokte byromanen &amp;#039;&amp;#039;I engelens munn&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1994]]: Lyrikeren [[Ellen Einan]] utgir diktsamlinga &amp;#039;&amp;#039;Jade for min engel&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1994]]. Den amerikanske forfatteren [[Denise Chávez]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Face of an Angel&amp;#039;&amp;#039;, Boka handler om personer i møtet mellom meksikansk, amerikansk og indiansk kultur og ble tildelt American Book Award.&lt;br /&gt;
* [[1996]]: Den irsk-amerikanske forfatteren [[Frank McCourt]] utgir barndomserindringene &amp;#039;&amp;#039;Angela&amp;#039;s Ashes: A Memoir of a Childhood&amp;#039;&amp;#039; som kom på norsk året etter under tittelen &amp;#039;&amp;#039;Engelen på det sjuende trinn&amp;#039;&amp;#039;. Boka ble også filmatisert.&lt;br /&gt;
* [[1996]]: Den svenske forfatteren [[Ulf Stark]] utgir bildeboka &amp;#039;&amp;#039;Min syster är en ängel&amp;#039;&amp;#039;, illustrert av Anna Höglund. Boka vinner Augustpriset.&lt;br /&gt;
* [[1997]]: Den svenske forfatteren [[Åke Edwardsson]] utgir krimboka &amp;#039;&amp;#039;Dans med en ängel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1998]]: [[Lise Männikkö]] utgir barneboka &amp;#039;&amp;#039;Såret engel&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1998]]: [[Kjersti Scheen]] utgir kriminalromanen &amp;#039;&amp;#039;Englemakerne&amp;#039;&amp;#039;. I 2001 utgir hun barneboka &amp;#039;&amp;#039;Engel uten vinger&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1999]]: Den amerikanske krimforfatteren [[Michael Connelly]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Angels Flight&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[2000]]: [[Anne Grete Hollup]] utgav ungdomsromanen &amp;#039;&amp;#039;Engel&amp;#039;&amp;#039;. Den handler om en kreftsyk ungjente.&lt;br /&gt;
* [[2001]]: [[Sissel Lange-Nielsen]]: &amp;#039;&amp;#039;Rød Engel&amp;#039;&amp;#039;, historisk roman.&lt;br /&gt;
* [[2003]]: [[Helene Uri]]: &amp;#039;&amp;#039;Engel av nylon&amp;#039;&amp;#039;, en roman om forholdet mellom ei mor og ei datter.&lt;br /&gt;
* [[2003]]: [[Gro Dahle]]: &amp;#039;&amp;#039;Lille frøken Linn og engelen i veggen&amp;#039;&amp;#039;, lydbok basert på bildeboka [[Snill]]&lt;br /&gt;
* [[2004]]: Den britisk-norske barnebokforfatteren [[Philip Newth]] utgir &amp;#039;&amp;#039;Så kom englene&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[2004]]: Den norske forfatteren [[Karl Ove Knausgårds]] &amp;#039;&amp;#039;En tid for alt&amp;#039;&amp;#039;. Ble kåret til blant de 25 beste bøkene, de 25 siste årene, av Dagbladet.&lt;br /&gt;
* [[2005]]: [[Atle Hansen]] utgir oppvekstromanen &amp;#039;&amp;#039;Som ein engel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[2007]]: &amp;#039;&amp;#039;Engelen fra helvetet&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;The stupidest angel&amp;#039;&amp;#039;) av [[Christopher Moore]] &lt;br /&gt;
--&amp;gt;&lt;br /&gt;
* [[1976]]: Den amerikanske evangelisten [[Billy Graham]]s &amp;#039;&amp;#039;Englene&amp;#039;&amp;#039; utgis på norsk.&lt;br /&gt;
* [[2000]]: [[Dan Brown]]: &amp;#039;&amp;#039;[[Engler og demoner]]&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Angels &amp;amp; Demons&amp;#039;&amp;#039;), en thriller om vitenskap og religion.&lt;br /&gt;
* [[1995]]–[[2000]]: [[Philip Pullman]]: &amp;#039;&amp;#039;[[Den mørke materien]]&amp;#039;&amp;#039;, en bredt anlagt, religionkritisk fantasytrilogi med en mengde figurer, deriblant to elskende engler, Balthamos og Baruch, og den mektige engelen Metatron&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Engler i filmer (utvalg) ===&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- &lt;br /&gt;
* [[1930]]: Den tyske lydfilmen &amp;#039;&amp;#039;[[Den blå engel]]&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Der blaue Engel&amp;#039;&amp;#039;) i regi av amerikaneren [[Josef von Sternberg]] og med [[Emil Jannings]] og [[Marlene Dietrich]] i hovedrollene ble en verdenssuksess. Den handler om en forførerisk [[kabaret]]artist og bygger på [[Heinrich Mann]]s roman &amp;#039;&amp;#039;Professor Unrat&amp;#039;&amp;#039; fra 1905.&lt;br /&gt;
* [[1933]]: &amp;#039;&amp;#039;I&amp;#039;m no angel&amp;#039;&amp;#039; med den amerikanske filmvampen [[Mae West]]&lt;br /&gt;
* [[1938]]: Den ungarsk-amerikanske [[Michael Curtiz]] regisserer gangsterfilmen &amp;#039;&amp;#039;Angels With Dirty Faces&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Svarte engler&amp;#039;&amp;#039;). I 1955 kommer filmen &amp;#039;&amp;#039;We&amp;#039;re No Angels&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Vi er ingen engler&amp;#039;&amp;#039;).&lt;br /&gt;
* [[1982]]: [[Haakon Sandøy]] regisserer &amp;#039;&amp;#039;Engler i sneen&amp;#039;&amp;#039;, en filmatisering av en roman av Ketil Bjørnstad.&lt;br /&gt;
* [[1982]]: [[Neil Jordan]] regisserer thrilleren &amp;#039;&amp;#039;Angel&amp;#039;&amp;#039; med [[Stephan Rea]]&lt;br /&gt;
* [[1987]]: &amp;#039;&amp;#039;Angel Heart&amp;#039;&amp;#039;, amerikansk voodoothriller&lt;br /&gt;
* [[1988]]: &amp;#039;&amp;#039;Ängel&amp;#039;&amp;#039;, film av svensken [[Stig Larsson]].&lt;br /&gt;
* [[1990]]: den newzealandske filmregissøren Jane Campion utgir sin andre film &amp;#039;&amp;#039;[[En engel ved mitt bord]]&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;An Angel at My Table&amp;#039;&amp;#039;). Filmen er basert på [[Janet Frame]]s selvbiografiske bok og vakte stor oppmerksomhet. &lt;br /&gt;
* [[1990]]: &amp;#039;&amp;#039;Almost an Angel&amp;#039;&amp;#039; med australieren [[Paul Hogan]]&lt;br /&gt;
* [[1991]]: &amp;#039;&amp;#039;Where Angels Fear to Tread&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Hvor engler ikke tør ferdes&amp;#039;&amp;#039;)&lt;br /&gt;
* [[2000]]: &amp;#039;&amp;#039;[[Charlie&amp;#039;s Angels]]&amp;#039;&amp;#039;, actionkomedie bygd på en amerikansk TV-serie. Oppfølgeren kom i 2003.&lt;br /&gt;
* [[2002]]: &amp;#039;&amp;#039;Engelen på høyre skulder&amp;#039;&amp;#039;, en film av [[Djamshed Usmonov]]. Filmen utkom med norsk tekst i 2005. &lt;br /&gt;
--&amp;gt;&lt;br /&gt;
* [[1946]]: [[Frank Capra]]: &amp;#039;&amp;#039;[[It&amp;#039;s a wonderful life]]&amp;#039;&amp;#039;. En engel hjelper en fortvilet forretningsmann ved å vise ham hvordan livet hadde artet seg dersom mannen ikke hadde eksistert.&lt;br /&gt;
* [[1987]]:  [[Wim Wenders]]: &amp;#039;&amp;#039;[[Lidenskapens vinger]]&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Der Himmel über Berlin&amp;#039;&amp;#039;). Englene våker over menneskene i Berlin, men kan bare gripe inn i livene deres ved å gi dem livsmot.&lt;br /&gt;
* [[1996]]: [[Ethan Coen]]: &amp;#039;&amp;#039;[[Michael]]&amp;#039;&amp;#039;. John Travolta spiller erkeengelen Mikael som kommer til jorda som en rølpete, men klok figur.&lt;br /&gt;
* [[1998]]: [[Brad Silberling]]: &amp;#039;&amp;#039;[[Englenes by]]&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;City of Angels&amp;#039;&amp;#039;). Amerikansk romantisk versjon av Wim Wenders «Himmelen over Berlin»&lt;br /&gt;
* [[1999]]: [[Kevin Smith]]: &amp;#039;&amp;#039;[[Dogma]]&amp;#039;&amp;#039;. To forviste engler har funnet et smutthull i Guds plan og dermed en vei tilbake til Paradis.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Engler i albumtitler og musikk ===&lt;br /&gt;
Engler dukker opp i [[populærmusikk]]en i [[Angel of Harlem]] med [[U2]], &amp;#039;&amp;#039;[[Angel]]&amp;#039;&amp;#039; med [[Eurythmics]] og [[Ole Ivars]]&amp;#039; &amp;#039;&amp;#039;Jag trodde änglarna fanns,&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- &lt;br /&gt;
* [[1974]]: [[Kåre Virud]]s utgir debutalbum &amp;#039;&amp;#039;Barbeinte engel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1986]]: Den kanadiske musikeren [[k. d. lang]] ugir albumet &amp;#039;&amp;#039;Angel With a Lariat&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1995]]: Den danske rockegruppa [[Savage Rose]] utgir albumet &amp;#039;&amp;#039;Black Angel&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1992]]: Den amerikanske rockegruppa [[Faith No More]] utgir albumet &amp;#039;&amp;#039;Angel Dust&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[1996]]: [[Einojuhani Rautavaara]]: &amp;#039;&amp;#039;Angel of light&amp;#039;&amp;#039; – symfonier, nr. 7&lt;br /&gt;
* [[1997]]: Amerikaneren [[Lee Konitz]] utgir jazzalbumet &amp;#039;&amp;#039;Angel song&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* [[1997]]: [[Motorpsycho]] &amp;#039;&amp;#039;Angels and Demons at Play&amp;#039;&amp;#039; – album&lt;br /&gt;
* [[1997]]: [[Kenny Wheeler]]: &amp;#039;&amp;#039;Angel song&amp;#039;&amp;#039; – album&lt;br /&gt;
* [[2001]]: [[Trio Mediaeval]]: &amp;#039;&amp;#039;Words of the angel&amp;#039;&amp;#039; – album&lt;br /&gt;
* [[2005]]: [[Depeche Mode]]: &amp;#039;&amp;#039;Playing the angel&amp;#039;&amp;#039; – popalbum&lt;br /&gt;
* [[2005]]: [[John Taylor]]: &amp;#039;&amp;#039;Angel of the presence&amp;#039;&amp;#039; &lt;br /&gt;
--&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Annet ===&lt;br /&gt;
* Av kjente personer med Engel i navnet, kan nevnes den finske arkitekten [[Carl Ludvig Engel]] (1778–1840), den tyske regissøren [[Erich Engel]] (1891–1966), som samarbeidet med [[Bertolt Brecht]], den tyske matematikeren [[Friedrich Engel]] (1861–1941) og den jødiske komponisten [[Joel Engel]]. Den tyske statistikeren [[Ernst Engel]] (1821–1896) skapte [[Engels lov]] da han påpekte at de rike bruker en mindre del av inntekten på matvarer enn fattige. [[Engel de Ruyter]] (1649–1683) var en nederlandsk viseadmiral. Norske etternavn med ordet &amp;#039;&amp;#039;engel&amp;#039;&amp;#039; er for eksempel &amp;#039;&amp;#039;Engelsen&amp;#039;&amp;#039; og &amp;#039;&amp;#039;Engelstad&amp;#039;&amp;#039;. &lt;br /&gt;
* Navn som [[Angela]] og [[Angelo]] er avledet av det greske ordet &amp;#039;&amp;#039;angelos&amp;#039;&amp;#039;, det vil si «engel». [[Angelika]] betyr «som en engel». Ari Behns og Prinsesse Märtha Louises datter, [[Maud Angelica]], har altså et engleinspirert mellomnavn. &amp;#039;&amp;#039;Angel&amp;#039;&amp;#039; er et person- og stedsnavn på spansk. Navnet på USAs nest største by, [[Los Angeles]], betyr «englene» på spansk. &amp;lt;!-- [[Angeles]] er en by i Filippinene. Den har nesten 300 000 innbyggere.  --&amp;gt;&lt;br /&gt;
* [[Vinkende engler]] er et folkelig navn på det vesle krepsdyret rur.&lt;br /&gt;
* [[Englefisker]] er et annet navn på fargerike keiserfisker, og [[havengler]] er en gruppe [[haier]].&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Angelica archangelica&amp;#039;&amp;#039; er det latinske navnet på skjermplanten [[kvann]].&lt;br /&gt;
* «[[Englenes andel]]» er en populær betegnelse på alkoholmengden som fordamper fra lagerfatene med cognac og whisky.&lt;br /&gt;
* Troen på engler som gode åndskrefter, skytsengler og budbringere spiller også en viktig rolle innenfor moderne [[nyreligiøsitet]] og [[new age]]-bevegelse. Eksempelvis ble [[Prinsesse Märtha Louise]] sommeren 2007 kjent for sin tro på engler som «lysvesener». I markedsføringen av [[Astarte Education]], Märtha Louises kursvirksomhet i åndelig utvikling basert på et amerikansk opplegg, påstod hun å ha møtt engler blant annet gjennom sin kontakt med hester. Hun lovet samtidig å hjelpe kursdeltakerne å møte engler. Uttalelsene hennes fikk stor medieoppmerksomhet.&lt;br /&gt;
* [[Englestøv]] er et slanguttrykk for det narkotiske stoffet [[fencyklidin]] (PCP). Effekten av PCP er blant annet hallusinasjoner, at man får vanvittige ideer og tenker uklart.&lt;br /&gt;
* [[Hells Angels]], «Helvetets engler», er en opprinnelig amerikansk motorsykkelbande eller -organisasjon som ble dannet i California i 1948.&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- * [[Engeløya]] er ei øy i Steigen kommune i Nordland. Øya har verdens nordligste hasselskog. --&amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- * Det gamle, svenske jernverket [[Engelsbergs bruk]] står på UENSCOS verdensarvliste. --&amp;gt;&lt;br /&gt;
* [[Castel Sant&amp;#039;Angelo]], også kalt Engelsborgen på norsk, er en gammel, romersk bygning ved Tiberen i Roma, nær Vatikanet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Serafer]]&lt;br /&gt;
* [[Kjeruber]]&lt;br /&gt;
* [[Erkeengel]]&lt;br /&gt;
* [[Erkeengelen Mikael]]&lt;br /&gt;
* [[Gabriel]]&lt;br /&gt;
* [[Demon]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Litteratur ==&lt;br /&gt;
* Arnesen, Hege Kristin; &amp;#039;&amp;#039;[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=51728  Engler; Guddommelige skapninger eller folketro?]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}&amp;#039;&amp;#039;, Masteroppgave i kulturhistorie UiO 2007&lt;br /&gt;
* Hellemo, Geir; &amp;#039;&amp;#039;Guds billedbok, virkelighetsforståelse i religiøse tekster og bilder&amp;#039;&amp;#039;, Oslo 1999 ISBN 82-530-2034-1&lt;br /&gt;
* Nes, Solrunn; &amp;#039;&amp;#039;Mysteriets formspråk&amp;#039;&amp;#039;, Bergen 2000 ISBN 82-419-0266-2 s. 93&lt;br /&gt;
* Wang, Marit: &amp;#039;&amp;#039;Engler i Norge&amp;#039;&amp;#039;, Oslo 1986, ISBN 82-7003-061-9&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* [http://religionsoraklene.no/ religionsoraklene.no] (Ingvild S. Gilhus: [http://religionsoraklene.no/hva-er-engler/ hva er engler]?)&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
* [http://www.katolsk.no/kkk/k1_10.htm Den katolske kirkes katekisme om engler, fra katolsk.no]&lt;br /&gt;
* [http://www.katolsk.no/biografi/erkenglr.htm De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael fra katolsk.no]&lt;br /&gt;
* [http://www.katolsk.no/biografi/7engler.htm De sju englene som står ved guds trone fra katolsk.no]&lt;br /&gt;
* [http://www.katolsk.no/biografi/vernengl.htm De hellige verneengler, Katolsk.no]&lt;br /&gt;
* [http://www.esoteric.msu.edu/VolumeII/CelestialHierarchy.html &amp;#039;&amp;#039;Det himmelske hierarki&amp;#039;&amp;#039;] {{Wayback|url=http://www.esoteric.msu.edu/VolumeII/CelestialHierarchy.html |date=20071015044117 }}&lt;br /&gt;
* [http://plato.stanford.edu/entries/pseudo-dionysius-areopagite/ Stanford Encyclopedia of Philosophy (på engelsk)]&lt;br /&gt;
=== Leksikon og ordbøker om engler ===&lt;br /&gt;
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/7/0209.html Oppslagsordet «Engel» i &amp;#039;&amp;#039;Salmonsens konversationsleksikion&amp;#039;&amp;#039; fra 1915-1930 (på dansk)]&lt;br /&gt;
* [https://runeberg.org/nfcm/0654.html Oppslagsordet «Ängel» i &amp;#039;&amp;#039;Nordisk familjbok&amp;#039;&amp;#039; fra 1922 (på svensk)]&lt;br /&gt;
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=engel&amp;amp;submit=S%F8g Oppslagsordet «Engel» i &amp;#039;&amp;#039;Ordbog over det danske sprog&amp;#039;&amp;#039; 1700-1950 (ordforkalringer m.m. på dansk)]&lt;br /&gt;
* [https://runeberg.org/biblobok/0105.html Oppslagsordet «Engel» i &amp;#039;&amp;#039;Biblisk ordbok för hemmet och skolan&amp;#039;&amp;#039; fra 1896 (på svensk)]&lt;br /&gt;
* [http://forskning.no/jul-religionshistorie/2008/02/lonnlig-i-blant-oss-de-gar Lønnlig i blant oss de går] - artikkel fra forskning.no 23.12.02&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Digitale blakopier av bøker om engler ===&lt;br /&gt;
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040903015 Digital bokkopi av Sophy Burnhams &amp;#039;&amp;#039;Den store engleboken&amp;#039;&amp;#039; (Hilt &amp;amp; Hansteen, 1996)]&lt;br /&gt;
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300035 Digital bokkopi av Nancy Grubbs &amp;#039;&amp;#039;Engler i kunsten&amp;#039;&amp;#039; (Forsythia, 1996)]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Engler}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Bibelen]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Folketro]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Jødedom]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Kristendom]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Islam]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Engler| ]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Kolosserbrevet]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Surajr7</name></author>
	</entry>
</feed>