Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T09:37:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 09:37
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-05-03T02:21:08Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks verneområde
|zoom = 9
}}
'''En-Gedi''', eller '''Ein Gedi''' ([[hebraisk]]: {{Hebraisk|עֵין גֶּדִי}}), er en [[oase]] i [[Israel]] som ligger vest for [[Dødehavet]], ikke langt fra [[Masada]] og grottene i [[Qumran]].

== Etymologi ==
Navnet En-Gedi er sammensatt av to hebraisk ord: ''en/ein'' som betyr «kilde», og ''gdi'' som betyr geitekilling. En-Gedi betyr således «Killingkilde» eller i overført betydning, «Barnekilde».

== Historie ==
=== Bibelsk område ===
I ''[[Andre Krønikebok]]'' i [[den hebraiske Bibelen]] ([[det gamle testamente]]) er En-Gedi identifisert med Haseson-Tamar,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00w4Xoi2trf8J2HWwm/SCN+Tq1vhgKywYCUAlxxmxGIExA#.UIx1FUZv9kk ''Andre Krønikebok'' 20:2]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> hvor [[moab]]ittene og [[ammon]]ittene samlet seg for å kunne bekjempe [[Josjafat av Juda|Josjafat]], konge av [[Kongedømmet Judea|Judea]], av [[Judas stamme]]. I ''[[Første Mosebok]]'' er Haseson-Tamar nevnt som en [[Amoritter|amorittisk]] by, befengt av Kedor-Laomer, konge i [[Elam]], i hans krig mot byene på sletten.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoQKPe/JRSYcIvcjoqNZFJ+lDXjTA5T81patgPiqdqrGa#.UIx15UZv9kk ''Første Mosebok'' 14:7]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I ''[[Josvas bok]]'' er En-Gedi regnet blant byene til Judas stamme i ørkenen Bet-Haaraba,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=KQfHFhrKM9emwlaEh/eJOLOJb0VGddOcP4LpulZZ/WcycF37eTi4dG1yJa+ycWhv#.UIx2o0Zv9kk ''Josvas bok'' 15:62]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> men i ''[[Esekiels bok]]'' viser at det også var en fiskelandsby.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=nc9NU5pycDQavKSrSjzgStsrNzNA/1iDsHuX/EXXJtvhBG6JmRCBdl+xpLohEsZI#.UIx3L0Zv9kk ''Esekiels bok'' 47:10]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Senere skjulte kong [[David av Israel|David]] seg i ørkenen En Gedi,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja4xXiZavZQdPMtq5Keyb/GS0oc45d4lAjO1yw4uzFxA//#.UIx3e0Zv9kk ''Første Samuelsbok'' 24:1-2]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og kong Saul søkte etter ham i ulendt fjellområder kun tilgjengelig for sauer, «øst for Steinbukkhamrene».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja4xXiZavZQdPMtq5Keyb/GS0oc45d4lAjO1yw4uzFxA//#.UIx3e0Zv9kk ''Første Samuelsbok'' 24:3]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

''[[Høysangen]]'' taler om «Kjæresten min er en klase hennablomster på En-Gedis vinmarker».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=tVFiwZV+wf2ET/E2sCArsrd/D2jZOc8HYgl9nuCiHbb844kioMXB6w==#.UIx4WkZv9kk ''Høysangen'' 1:14]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ordene til ''[[Siraks bok]]'' 24:18 kan kanskje bli forstått som palmetrærne i En Gedi: «Jeg var overdrevet som et palmetre i Kedesj» ''(’en aígialoîs)''.

Den stedegne jødiske byen En-Gedi var en betydelig kilde for [[balsam]] for den gresk-romerske verden inntil byen ble ødelagt av den [[Østromerriket|bysantinske]] keiser [[Justinian I den store]] som en del av hans forfølgelse av [[jøder]] i sitt rike. En [[mosaikk]] i en [[synagoge]] som gjenstår fra En-Gedis storhetstid omfatter blant annet en jødisk-arameisk inskripsjon som advarte innbyggerne mot å «avsløre byens hemmelighet» for verden utenfor. Muligens metodene for ekstrahering og tilberedning av den høyt prisete balsamharpiks, skjønt det kommer ikke uttrykkelig fram i inskripsjonen.<ref>Bar, Aviva (2010): [http://www.jpost.com/IsraelGuide/TopTours/Article.aspx?id=166822 «Ein Gedi, A Streamlined approach»]. ''Jpost.com''.</ref> I henhold til en [[Kroatia|kroatisk]] [[legende]] hadde kong [[Stefan V av Ungarn]] foran teltet sitt en gullplate med inskripsjonen: «Attila, sønn av Bendeuci, sønnesønn av den store [[Nimrod]], født i En-Gedi: Ved nåde av gudekongen til hunerne, mederne, dakerne, verdens redsel og Guds svøpe.»

== I moderne tid ==
I april [[1848]] ledet løytnant William Francis Lynch en [[USA|amerikansk]] ekspedisjon nedover [[Jordanelven]] til [[Dødehavet]] og som stanset opp ved En-Gedi (''Ain Jidy'').<ref>Lynch, William Francis (1852): [http://books.google.com/books?id=EtsLAAAAYAAJ&pg=PR17 ''Narrative of the United States' expedition to the river Jordan and the Dead sea'']. Blanchard and Lea. s. 282–296.</ref>

I [[1998]]-[[1999]] utgravde en [[arkeologi]]sk ekspedisjon ledet av [[Yizhar Hirschfeld]] systematisk ved En-Gedi i hva som har blitt kalt for «[[Esseere|esséernes]] sted», først oppdaget av [[Yohanan Aharoni]] i [[1956]].<ref>Charlesworth, James H. (2006): ''Jesus and Archaeology'', Wm. B. Eerdmans Publishing, Grand Rapids, Michigan. ISBN 9780802848802. s. 389</ref>

== Naturreservat og nasjonalpark ==
[[Naturreservat]] En-Gedi ble erklært i [[1971]]<ref name="list">[http://parks.org.il/sigalit/muchrazim.pdf «List of National Parks and Nature Reserves»] {{Wayback|url=http://parks.org.il/sigalit/muchrazim.pdf |date=20091007095221 }} (PDF) (hebraisk). ''Israel Nature and Parks Authority''.</ref> og er i dag et av de viktigste nasjonalparkene i Israel. Parken ligger ved den østlige grensen av [[Judeaørkenen]] ved kysten av [[Dødehavet]], og dekker et området på 14 000 ''dunamer''.<ref name="list" /> (en moderne ''dunam'' tilsvarer et område på et [[dekar]])

Høyden på landet strekker seg fra høydenivået til [[Dødehavet]] på 423 meter nedenfor [[havnivå]]et til platået til den judeiske ørkenen på rundt 200 meter over havnivået. En-Gedi nasjonalpark omfatter to elver fra kilder som strømmer året rundt: Nahal David og Nahal Arugot. To andre kilder, Shulamit og En-Gedi, strømmer også i det samme området. Til sammen gir kildene rundt 3 millioner kubikkmeter med vann i året. Mye av vannet blir benyttet i jordbruket eller er tappet på flasker.

Naturparken er et reservat for mange typer av planter, fugler og dyr. Vegetasjonen omfatter planter og trær fra områder som tilsvarer tropisk, ørken, steppe og middelhavsregioner, blant annet [[sodomaeple]], [[Akasieslekten|akasie]], [[Kinajujube|jujube]] (også kalt for jødetorn) og [[Poppelslekten|poppel]]. Mange av de faste fugleartene får selskap av ytterligere 200 arter under trekkingen om våren og høsten. Av pattedyr finnes blant annet [[nubisk steinbukk]] og [[klippegrevlinger]].

I naturreservatet er det flere arkeologiske steder, inkludert [[Kobberalderen|kobberalder]]tempelet i En Gedi, datert til rundt 3500 f.Kr.,<ref>Mazar, Benjamin (1993): «En Gedi — The Chalcolithic Enclosure» i: Stern, Ephraim: ''The Encyclopedia of Archaeological Excavations in the Holy Land''. '''2'''. Jerusalem, Israel: The Israel Exploration Society, Carta. ISBN 965-220-211-8. s. 405</ref> og en landsby fra 100-tallet e.Kr.

En-Gedi [[nasjonalpark]] ble erklært i 2002 og dekker et område på 8 dunamer.<ref name="list" />

== Kibbutz Ein Gedi ==
[[Kibbutz Ein Gedi]], opprettet i [[1956]], er lokalisert rundt 1 km fra oasen. Den tilbyr ulike turistattraksjoner og drar fordel av det lokale klimamønsteret og rikeligheten på naturvann for å produsere produkter utenfor sesongen. Kibbutzens område inneholder en internasjonal anerkjent [[botanisk hage]] som dekker et område på 100 dunamer (10 hektar). Der finnes det mer enn 900 planter fra hele verden.

== Shalom-maraton ==
En-Gedi-løpet, Shalom-maraton eller Dødehavsmaraton, er et populært og krevende [[maraton]]løp som skjer over flere distanser og som har blitt organisert av Tamars regionale råd siden [[1983]]. Starten for alle løp begynner ved [[Ein Gedi Spa|En-Gedis spa]], 80 km sørøst for [[Jerusalem]] og 4 km sør for Kibbutz Ein Gedi.<ref>{{Kilde www |url=http://www.deadsea-race.co.il/ |tittel=''Dead Sea Race'' |besøksdato=2012-10-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121022063241/http://www.deadsea-race.co.il/ |arkivdato=2012-10-22 |url-status=død }}</ref><ref>Yagna, Yanir (2008): [http://www.haaretz.com/hasen/spages/1151051.html «Runners collapse near Dead Sea as temperatures hit seasonal highs»]. ''Haaretz.com''.</ref>

== Bilder ==
<gallery>
PikiWiki_Israel_4281_Waterfall_in_Ein_Gedi.jpg|Davidfallene i Ein Gedi
"The Window Dry fall", Ein Gedi, Israel (2).jpg|«Vinduet», utsikt over En Gedi og Dødehavet
PikiWiki Israel 412 Ein Gedi temple המקדש הכלקוליתי בעין-גדי.jpg|Kobberaldertempelet i En Gedi
Two Nubian Ibexes, Ein Gedi nature reserve, The Judean desert, Israel.jpg|To nubiske steinbukker ved Ein Gedi naturreservat
EinGedi ST 06.jpg|Den botaniske hagen ved kibbutzen ved En Gadi
PikiWiki Israel 14819 EIN GEDI.JPG|Palmetrær i En Gedi
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hirschfeld, Y. red. (2006): ''Ein Gedi. ‘A Very Large Village of Jews’'', Hecht Museum, University of Haifa

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://3disrael.com/ein_gedi/promenade2_ein_gedi.cfm «Virtual Tour of Ein Gedi»] {{Wayback|url=http://3disrael.com/ein_gedi/promenade2_ein_gedi.cfm |date=20091114082851 }}, utsikt fra En Gedis promenade
* [http://www.inisrael.com/eingedi/en_Map.html «Ein Gedi in the Dead Sea Map»] {{Wayback|url=http://www.inisrael.com/eingedi/en_Map.html |date=20120915092600 }}, fugleperspektiv i Adobe Flash
* [https://web.archive.org/web/20120229141349/http://www.parks.org.il/BuildaGate5/general2/data_card.php?Cat=~25~~989817747~Card12~&ru=&SiteName=parks&Clt=&Bur=96682342 «En Gedi»] hos The Israel Nature and Parks Authority
* [http://www.arzaworld.com/israel-travel-guide/israel-travel-destinations/ein-gedi.aspx «Ein Gedi Travel Guide»] {{Wayback|url=http://www.arzaworld.com/israel-travel-guide/israel-travel-destinations/ein-gedi.aspx |date=20191206081105 }}
* [http://holyland-pictures.com/tag/jordan-valley/ein-gedi/ Bilder av Ein Gedis synagoge] {{Wayback|url=http://holyland-pictures.com/tag/jordan-valley/ein-gedi/ |date=20240320143820 }}
* [http://www.eretzyisroel.org/~dhershkowitz/pic292b.jpg Ein Gedi mill, 1893] {{Wayback|url=http://www.eretzyisroel.org/~dhershkowitz/pic292b.jpg |date=20220122235526 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Israel]]
[[Kategori:Naturreservat i Israel]]
[[Kategori:Kibbutzer]]
[[Kategori:Botaniske hager]]
[[Kategori:Bibelske steder]]
[[Kategori:Israels geografi]]
[[Kategori:Oaser]]
[[Kategori:Første Mosebok]]
[[Kategori:Andre krønikebok]]
[[Kategori:Josvas bok]]
[[Kategori:Høysangen]]
[[Kategori:Siraks bok]]
[[Kategori:Guvernementet Betlehem]]
[[Kategori:Sørdistriktet i Israel]]

En-Gedi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5