Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T19:52:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 19:52
(Ingen forskjell)

nb>Julipero: Adding Category:Order of the British Empire (OBE) using Cat-a-lot

2025-11-02T19:18:09Z

Adding Category:Order of the British Empire (OBE) using Cat-a-lot

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:RagnaNielsen 1ste-artiumskull-1887.jpg|mini|Fru Ragna Nielsens første artiumskull i 1887. Bildet er tatt av fotograf [[Ludwik Szaciński de Ravics]], og befinner seg i [[Oslo Museum]]s samlinger. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Haug]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].]]
[[Fil:I haven på Landbruksskolen Bodin. Gudrun Nissen og Nils Ankers bryllup, 28.7.1902 - no-nb digifoto 20140411 00022 bldsa fFA00213.jpg|thumb|Fotografi fra haven på Landbruksskolen Bodin: Gudrun Nissens og Nils Ankers bryllup, 28. juli 1902. Ella Anker sitter i lys kjole foran til venstre i bildet; brudgommen er hennes bror. Bildet tilhører [[Nasjonalbiblioteket]]s bildearkiv.]]

'''Eli Birgit «Ella» Anker''' (født [[2. juni]] [[1870]] i [[Vang (Hamar)|Vang]] i [[Hedmark]], død [[20. april]] [[1958]] i [[Oslo]]) var en norsk journalist, utenrikskorrespondent, forfatter og kvinnesaksforkjemper.

== Familie ==
Hun ble født på [[Sagatun folkehøgskole]] i Vang. Foreldrene var [[Herman Anker]] (1839-1896) og [[Danmark|danskfødte]] [[Mix Anker|Marie Elisabeth «Mix» Bojsen]] (1843-1892).<ref name="nbl">{{Cite encyclopedia|year=|title=Ella Anker|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Svennik|last=Høyer|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Ella_Anker|accessdate=13. juni 2010}}</ref>

Hun var søster av [[Katti Anker Møller]], svigerinne av [[Kai Møller]]<ref>{{Cite encyclopedia|year=|title=EKatti Anker Møller|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Elisabeth|last=Lønnå|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Katti_Anker_Møller|accessdate=15. juni 2010}}</ref> og [[Johan Castberg]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (redaktør)|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie (redaktør)|etternavn3=Anker|fornavn3=Ella|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=55|kapittel=|sitat=}}</ref>, sønnedatter av politikeren [[Peter Martin Anker]], og niese av [[Nils Anker]], [[Christian August Anker]] og [[Dikka Møller]].<ref name="nbl" /><ref name="snl2">{{Cite encyclopedia|year=2007|title=Anker|encyclopedia=[[Store norske leksikon]]|editor=Henriksen, Petter|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/Anker|first=Terje|last=Bratberg|accessdate=11. juni 2010}}</ref> Forfatteren [[Nini Roll Anker]] var gift med Ellas fetter Peter Martin Anker fra 1892 til 1907, og med en annen av hennes fettere, Johan August Anker, fra 1910.

I desember [[1892]] giftet hun seg med [[Vilhelm Dunker Dons]] (1868-1908), som var barnebarn av forfatteren [[Vilhelmine Ullmann]].<ref name="nbl" /> Ekteskapet tok slutt i [[1906]]. Vilhelm Dunker Dons søstre var gift med henholdsvis [[Nils Kjær]] og [[Jens Thiis]].<ref>{{Cite encyclopedia|year=|title=Nils Kjær|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Christopher Hals|last=Gylseth|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Nils_Kjær|accessdate=13. juni 2010}}</ref><ref>{{Cite encyclopedia|year=|title=Jens Thiis|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Ellen J.|last=Lerberg|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Jens_Thiis|accessdate=13. juni 2010}}</ref>

== Utdannelse ==
Ella Anker tilhørte det første kullet som tok [[artium]] ved [[Fru Ragna Nielsens skole]] i [[Oslo|Kristiania]] i [[1887]].<ref name="jub">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550|tittel=Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907|etternavn=Ebbell|fornavn=Clara Thue|dato=|utgiver=Brydes bogtrykkeri|år=1907|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|kapittel=|sitat=}}</ref>{{rp|s.92}} Skolestifteren [[Ragna Nielsen]] var for øvrig moster til Ellas senere ektemann Vilhelm Dunker Dons. I [[1888]] tok Ella [[examen philosophicum]], og i [[1892]] var hun det første kvinnelige styremedlemmet i [[Det Norske Studentersamfund]],<ref name="jub"/>{{rp|s.49}} men hele styret ble ekskludert fordi de engasjerte seg i den såkalte «flaggstriden» ved å protestere mot [[Unionsflagget]] og kreve et rent, norsk flagg uten unionsmerke.

== Folkevisedans ==
Sammen med [[Hulda Garborg]], [[Randi Blehr]] og [[Janna Kielland]] dannet Ella Anker en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av ''[[Per Spelmann]]'', ''[[Kongen og Knut Liten]]'' samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av [[Bondeungdomslaget|Bondeungdomslaget (BUL)]] i [[Oslo|Kristiania]]. To år senere dro Hulda Garborg til [[Færøyene]] og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081304071|tittel=Hulda Garborgs liv og forfatterskap|etternavn=Borse|fornavn=Sønnøv Sem|etternavn2=Garborg|fornavn2=Hulda 1862-1934|dato=1997|utgiver=Forskningsstiftelsen Bics|år=|isbn=8275990122|utgivelsessted=Asker|side=15|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Karriere ==

=== Privatsekretær og politiker ===
Fra 1902 til 1904 arbeidet hun som privatsekretær for venstrepolitikeren [[Wollert Konow (H)]], som var gift med Ellas moster. Ella sluttet seg etter hvert til [[Arbeiderdemokratene]]. Ved [[stortingsvalget 1921]] var hun tredjekandidat på Arbeiderdemokratenes liste i [[Akershus]]. I 1926 ble hun medlem av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]], og i 1927 gikk hun over til [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]].<ref name="nbl" />

=== Journalist og utenrikskorrespondent ===
Etter Vilhelm Dunker Dons død i 1908 arbeidet hun i redaksjonen til tidsskriftet ''[[Hver 8de Dag]]'', og ble også [[Dagbladet]]s korrespondent i [[Roma]]. Fra [[1910]] til [[1920]] var hun [[London]]-korrespondent for flere norske aviser, blant annet for Dagbladet og [[Verdens Gang]]. Fra [[1923]] var hun journalist i ukebladet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun var en av stifterne av [[Anglo-Norse Society in London]] i [[1918]], og i [[1921]] etablerte hun søster-organisasjonen [[Anglo-Norse Society in Oslo]]/Norsk-Britisk Forening. For disse initiativene mottok hun æresbevisningen [[Order of the British Empire]].<ref name="nbl" />

=== Kristendom og spiritisme ===
Ella Anker var en svært produktiv skribent og forfatter, og var engasjert i en rekke temaer. Hun hadde en sterk [[kristendom|kristen]] tro og var i tillegg tilhenger av [[spiritisme]]n, som hun hadde stiftet bekjentskap med da hun var korrespondent i London. Dette ga seg utslag i bøker som ''Personlighetens liv efter døden'' (1911), ''Ukjendte kræfter'' (1912) og ''Til vern om den kristne moral'' (1950). Sammen med Ragna Nielsen var Ella Anker en pådriver for å vinne tilhengere for spiritismen i Norge, og i 1912 hentet de et medium fra London til Kristiania. Det ble holdt en rekke seanser som vakte stor oppsikt. En komité ledet av vitenskapsmannen [[Kristian Birkeland]] undersøkte saken og konkluderte med at seansene sannsynligvis var ren bløff, men initiativtagerne avfeide kritikken.<ref>[http://www.forumberle.no/artikler/a_norskidehistorie.html Artikkel om norsk idéhistorie på nettstedet Forum Berle, der Ella Ankers og Ragna Nielsens engasjement for spiritisme er omtalt.]</ref>

=== Grønlands suverenitet ===
Hun støttet også det kontroversielle norske kravet på [[suverenitet]] over [[Grønland]]. Om dette temaet skrev hun bøkene ''Grønland for Norge'' (1923) og ''Norges rett til Eirik Raude's land'' (1931), og en artikkel i ukebladet ''Norges Kvinder'' i 1931 med tittelen ''Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret''. Hun utga også skuespillet ''Eirik Raude'' for å fremme Grønlandssaken. Et annet av hennes skuespill bærer tittelen ''Olavsbilæte'' (1923).

=== Andre interessefelter ===
Ella Anker var også en glødende talskvinne for fred mellom nasjonene, [[mødrelønn]], som søsteren Katti Anker Møller fremmet forslag om i 1919 og som Ella i [[1928]] skrev en bok om,<ref>[http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=6471&db=arbark&Id=7028&SW=Barnetrygd&SC=EM&LB=TI&MT=&SU=6471&DG=&ST=Normal&Browse=1&P=1 Ella Ankers bok ''Mødrelønn'' fra 1928 i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.]</ref> og [[Avholdsbevegelsen#Avholdsbevegelsen i Norge|avholdssaken]]. Hun engasjerte seg også sterkt mot abort og mot bruk av preventiver.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19381229_48_52_1|tittel=5000 Fosterdrap pr. Aar i Norge, ifølge Statistiske Opgaver|etternavn=|fornavn=|dato=1938-12-29|utgiver=Nordisk Tidende|år=|isbn=|utgivelsessted=US|sider=|kapittel=Forfatterinnen Ella Anker og Professor Karl Vold gaar sterkt i Rette med "Den nye Moral". Lægestanden beskyldes for Fosterdrapstrafikk.|sitat=}}</ref>

=== Biografi om Herman Anker ===
I 1936 utga Ella Anker biografien ''Sagatun. Herman Ankers liv og virke'' om sin far og folkehøyskolen som var hennes barndomshjem.<ref name="nbl" />

== Ordener og æresbevisninger ==
Ella Anker ble tildelt den britiske [[Order of the British Empire|Order of the British Empire (OBE)]] for sitt bidrag til å fremme kontakt og forståelse mellom nordmenn og briter.

== Bibliografi ==
* [[1905]]: ''A few facts fron Norwegian history and politics''
* [[1909]]: ''Et aar i Rom''
* [[1911]]: ''Personlighetens liv efter døden''
* [[1912]]: ''Ukjændte kræfter''
* [[1923]]: ''[[Grønland]] for Norge''
* [[1923]]: ''Olavsbilæte – historisk skodespel etter [[Heimskringla]]''
* [[1928]]: ''Mødrelønn''
* [[1931]]: ''En moralsk verdensvilje – [[Ramsay MacDonald]] og britisk politikk''
* [[1932]]: ''Norges rett til Eirik Raudes land''
* [[1933]]: ''[[Eirik Raude]] – sogespel''
* [[1936]]: ''[[Sagatun]] – [[Herman Anker]]s liv og virke''
* [[1939]]: ''Sange til Sagatun''
* [[1950]]: ''Til vern om den kristne moral''

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dette skrev kvinner | isbn = 8257900109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Skolen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021305039 | side = 18-19 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Ella_Anker Ella Anker] i [[Norsk biografisk leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anker, Ella}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske biografer]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Politikere fra Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Order of the British Empire (OBE)]]

Ella Anker - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Julipero: Adding Category:Order of the British Empire (OBE) using Cat-a-lot