Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-21T19:12:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 19:12
(Ingen forskjell)

nb>Jeblad (bot): Legger til referanseseksjon

2019-09-16T19:32:14Z

Legger til referanseseksjon

Ny side

{{Infoboks kunstner}}
'''Aasta Elisabeth Reiss''' (født [[14. juni]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[8. mars]] [[1970]] på [[Lillehammer]]) var en norsk [[piano|pianist]] og [[kabaret]]artist. Hun var datter av [[Georg Reiss]], musikkteoretiker og [[komponist]] og søster av [[skuespiller]] [[Thorleif Reiss]].

== Klassisk pianist ==
Elisabeth Reiss gikk tidlig i undervisning hos den i sin samtid store klaverpedagog [[Nils Larsen (pianist)|Nils Larsen]] som underviste henne gratis på grunn av hennes store talent. Han ga henne følgende avskjedsattest i [[1919]]:
<blockquote>
''Frk. Elisabeth Reiss har i over tre aar været min elev. I 1916 kunne hun til nød spille en Mozart Sonate. I 1917 spilte hun offentlig Mozarts D-dur koncert (Kroningskoncerten), og i 1918 – ligeledes offentlig – Beethovens G-dur koncert med Orkester. Dette illustrerer hendes fremgang og hennes arbeidsevne. Hun er en aldeles ypperlig [[Johann Sebastian Bach|Bach]] spiller, og har utprægede evner og skarp sans for moderne musik og dens raffinerende klangvirkninger. F. eks. kompositioner av [[Max Reger|Reger]] o.a. Hun er alsidig og ikke bare «klaverbegavet» – og jeg vil betegne hende som et straalende talent.''
</blockquote>
Hun debuterte på [[klaver]] allerede i [[1917]] i Logens store sal med [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]s D-durkonsert (K175) med Nationaltheatrets orkester, dirigert av [[Gustav Fr. Lange]] og året etter fremførte hun [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] G-durkonsert med fullt orkester. I [[1920]] fikk hun stipend for studier i [[Paris]] og [[Wien]], og tilbake i Norge tok hun undervisning hos [[Bokken Lasson]] i kabaretstil, mens hun fortsatt ga klaverkonserter og høstet meget gode anmeldelser, særlig hennes fremføring av verker av [[Max Reger]], [[Maurice Ravel]] og [[Claude Debussy]].

Etter en konsert i [[1928]] med [[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Orkester]] og debutanten [[Odd Grüner-Hegge]] som [[Orkesterleder|dirigent]] skrev [[Harald Sæverud]] om henne i [[Aftenposten]]:
<blockquote>
''Det var i beste forståelse med komponisten den unge dame førte an i denne lek mellem strålende melodier og lystige rytmer, godt understøttet av orkester og dirigent.''
</blockquote>

== Kabaretartist ==
Elisabeth Reiss utviklet sin egen stil og i [[1937]] forbløffet hun publikum med å debutere for andre gang, denne gangen med en egen solokabaret. Tidligere teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] skrev umiddelbart etterpå i Oslo-pressen:
<blockquote>
''Jeg føler trang til offentlig å uttale meg om den kunstneriske begivenhet som jeg opplevet forleden aften. Det Elisabeth Reiss viste oss av sin kunst, den improviserte, den lydhøre, som gjennom henne fikk en fremragende tolkning, betyr en helt ny genre på et podium i skandinaviske land.''
</blockquote>

Hun skrev selv en rekke av de svært [[satire|satiriske]] tekstene, med utgangspunkt i aktuelle situasjoner og samfunnsdebatt. Slik sett gir tekstene hennes gode tidsbilder. Blant øvrige bidragsytere på tekstsiden var blant andre [[Johan Borgen]], [[Vilhelm Dybwad]], [[André Bjerke]], [[Inger Hagerup]], [[Alf Hartmann]], [[Thorleif Reiss]] og [[Piet Hein]]. Sistnevnte ga til Elisabeth Reiss som vignett til hennes forestilling i [[1952]] følgende kjente [[Kumbel]]-grukk:
<blockquote>
''Den som kun tar spøk for spøk<br />og alvor kun alvorlig<br />han og hun har faktisk fattet<br />begge dele dårlig.''
</blockquote>

Blant komponister fikk hun bidrag fra størrelser som [[Pauline Hall]], [[Kåre Siem]] og [[Finn Ludt]]. Forestillingene ble gjennomført i høyt tempo, med gjøglerier og stadige rolleskifter. Reiss var både inspirert av og hadde mye til felles med [[Victor Borge]] og hun ble en av forløperne til dagens [[Stand up-komedie|stand-up stil]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Mona Lie Thommesen: «Elisabeth Reiss – et helt teater alene!» i Fåberg Historielags årbok nr. 23 – [[2004]]
* Viggo Ullmann: «Elisabeth Reiss, Eventyret om gråspurven som ble dronning» i ''Møte i musikk'', [[Tiden Norsk Forlag]] Oslo 1975, ISBN 82-10-01148-0
* [http://nbl.snl.no/Elisabeth_Reiss Norsk biografisk leksikon]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reiss, Elisabeth}}
[[Kategori:Norske klassiske pianister]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fødsler i 1902]]
[[Kategori:Dødsfall i 1970]]

Elisabeth Reiss - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Jeblad (bot): Legger til referanseseksjon