Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T19:31:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 19:31
(Ingen forskjell)

nb>Krg: /* Innhold og funksjoner */

2024-08-27T22:50:50Z

Innhold og funksjoner

Ny side

[[Fil:Bergeeldhuset_4.JPG|thumb|Bergeeldhuset fra Miland i [[Tinn (kommune)|Tinn]]. Bergeeldhuset finnes i friluftsmuseet til [[Telemark Museum]].]]
[[Fil:Eldhus.jpg|thumb|Eldhus i Aust-Agder]]
[[Fil:Eldhus-inside.jpg|thumb|Grue, bakerovn og komfyr i eldhus. Redskaper for bakerovnen: Brødstang, feiekost og glorake. Lengst til venstre skimtes vaskeservant og ystebenken.]]
Et '''eldhus''', '''størhus''' eller '''bryggerhus''' er en enkel, vanligvis ettroms bygning som inneholder et eller flere ildsteder, og som brukes til baking, brygging, matstell, klesvask og til å lage sørpe til feet,<ref name="SNL">{{SNL|eldhus}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | forfatter = Stigum, Hilmar | artikkel = 'The study of man', evolusjonstanken og det historiske perspektiv | tittel = Artikler i allmenn etnologi | isbn = 8255060049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for folkelivsgranskning, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091908054 | side = 13-36| kommentar = Først trykt i ''For bygd og by'' 1946}} </ref> det man med et moderne ord kan kalle grovkjøkkenvirksomhet.<ref name="AHT"/>

I [[Gulatingsloven]] er stue, bur og eldhus nevnt som bygninger på gården, og funksjonsdelingen mellom bolig, lager og [[grovkjøkken]] må derfor være gammel i Norge.<ref name="AHT"/> Eldhuset tilhørte ''innhus''-delen av gårdstunets bygninger.<ref name="AHT">{{ Kilde bok | forfatter = Tobiassen, Anna Helene | utgivelsesår = 1984 | tittel = Byggeskikk i norske bygder: et forelesningskompendium | isbn = 8255060278 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071704009 | side = 19, 56-59}} </ref>

I sammenbygde hus, som [[Nedeneshuset]], og i større hus, som [[midtpipehuset]], på 1800-tallet, ble bryggerhuset et rom i våningshuset, ofte i kjelleren hvor det ble plass til både [[bakerovn]] og [[vaskekjeller]].

== Terminologi og utbredelse ==
[[Fil:Melbyloftet på Maihaugen 2021.jpg|thumb|left|[[Melbyloftet]] er ei loftstue som var eldhus i et større gardstun i Gudbrandsdalen. Nå på Maihaugen. ]]
Bygningen kalles på norrønt «steikara-hús» – som gjenspeiles i ''størhus'' og på dansk «stegers»{{tr}}. På norsk er navnene bakarstue, ''bryggerhus'', ''masstu'' eller mastu (matstue), ''struss'', ''størhus'' og sørpehus brukt.<ref name="SNL"/><ref name="AHT"/>

=== Østlandet og Agder ===
På flatbygdene på Østlandet, omkring Oslofjorden og i Agder er ''bryggerhus'' blitt den vanlige betegnelsen på den hustypen som andre steder i landet kalles eldhus, dvs. et hus for alt grovere arbeid på en gard som krevde ild – slakting, brygging, baking, klesvask, farging og lysstøping. Bryggerhuset var opprinnelig en egen bygning, men ble fra 1700-tallet ofte et rom i et større våningshus. I hus fra slutten av 1800-tallet er som regel bryggerhuset et rom i kjelleren med grue og bakerovn.

=== Østerdalen ===
Også i Østerdalen kalles det ''bryggerhus'', og vanlige funksjoner var baking, brygging, slaktning og klesvask.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sveen, Kåre (1941-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Glomdalsmuseet: veiviser til friluftsmuseet | utgivelsessted = Elverum | forlag = Glomdalsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061900089 | side = }}</ref> I Nord-Østerdalen skiller man mellom ''masstu'' til mjølkestellet, og ''eldhus'' som grovkjøkken forøvrig: til slakting, brygging, ysting, baking og vasking. Det kunne også brukes som oppholdsrom om sommeren – sommerstue.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Spangen, Amund | utgivelsesår = 1993 | tittel = Bygge og bo i Nord-Østerdalen | isbn = 8253070390321 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonytt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300020 | side = 122}} </ref> Skillet mellom ''masstu'' og ''eldhus'' er også kjent fra [[Budalen]] i [[Gauldalen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1968 | tittel = Norske gardstun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031408015 | side = 236}} </ref>

=== Trøndelag ===
I Trøndelag var den vanlige betegnelsen ''masstu'', men også ''eldhus'' og ''bekkstuggu'' brukes.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Trønderlåna - trøndertunet | isbn = 8252905692 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072206106 | side = 24}} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dybdahl, Audun | utgivelsesår = 1994 | tittel = Hus for folk og fe: hustyper og byggeskikk i Inn-Trøndelag | isbn = 8299186846 | utgivelsessted = Steinkjer | forlag = Steinkjer museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020501068 | side = 19}} </ref>

=== Voss ===
På Voss ble huset kalt eldhus, og kunne gjerne være en tidligere årestue som var gått ut av bruk som bolighus. Oppgavene her var flatbrødbaking, ysting, klesvask, ølbrygging og kjøttarbeid etter slakting.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helleve, Aslak T. (1929-) | utgivelsesår = 1991 | tittel = Garden og tunet | utgivelsessted = [Voss] | forlag = Voss folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112908043 | side = 10}} </ref>

=== Markesamisk ===
Eldhus er også kjent fra [[markesamer|markesamiske]] gårdsbruk i Ofoten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Myrvoll, Marit | utgivelsesår = 1995 | tittel = Markesamisk gårdstun: Gállogiedde i Evenes | isbn = 8291138206 | utgivelsessted = Bodø | forlag = Nordland fylkeskommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300028 | side = }} </ref>

=== Sverige ===
Eldhus med samme funksjoner som i Norge (''kök, mat- och sovrum'') er kjent fra [[Dalarna]] og [[Härjedalen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1953 | tittel = Nordisk kultur. Bind 17 : Byggnadskultur | utgivelsessted = Stockholm | forlag = Bonnier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051504015 | side = 308}} </ref>

== Innhold og funksjoner ==
Eldhuset var gjerne en kvinnearbeidsplass, og inneholdt gjerne en arbeidsbenk og et stort langbord. Huset kunne også inneholde overnattingssted for gjester.

Utstyret kunne være en [[storgryte]] eller [[bryggepanne]], en nedmurt [[takke]] eller [[bakstehelle]], en [[brødovn]] og en båsovn/[[peis]].

[[Eilert Sundt]] mente i sin ''Bygningsskik paa Bygderne i Norge'' (1862) at eldhuset noen steder kunne være et av gårdstunets to opprinnelige bygninger: boligen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sundt, Eilert (1817-1875) | utgivelsesår = 1862 | tittel = Bygningsskik paa Bygderne i Norge | utgivelsessted = Kristiania | url = http://www.rhd.uit.no/sundt/bind6/eilert_sundt_bd6.html | side = | besøksdato = 2016-08-31 | arkiv-dato = 2016-03-05 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160305103517/http://www.rhd.uit.no/sundt/bind6/eilert_sundt_bd6.html | url-status=død }}</ref> Det andre var forrådshuset. Sundt mente så at det opprinnelige, simple bolighuset var degradert til eldhus etter at det ble bygget bedre bolig. Noen steder ble eldhuset også brukt som sommerstue, til overnatting om sommeren eller for gjester. Sundt mente imidlertid at det vanlige var særskilte eldhus, bygget for dette formålet. Sundt hadde også sett gamle eldhus med åpen ljore, [[årestue]]r, i Setesdal og Østerdalen.

Eldhuset kan være en egen bygning, eller det kunne være et rom i kjelleren. Det siste var ofte tilfelle fra siste halvdel av 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gulbrandsen, Sigurd R. | utgivelsesår = 1914 | tittel = Moderne villaer og hjem: tegninger | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022012003 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gardåsen, Tor Kjetil (1950-) | utgivelsesår = 1977 | tittel = Byggeskikk og boligforhold i Solum 1870-1910: hus og husbruk blant bonde- og industribefolkning i Nedre Telemark rundt århundreskiftet | isbn = 8255060006 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Inst.for folkelivsgransking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061108212 | side = }} </ref>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk trearkitektur]]
[[Kategori:Klesvask]]
[[Kategori:Landbruksbygninger]]
[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]

Eldhus - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Krg: /* Innhold og funksjoner */