https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=EkvivalensprinsippetEkvivalensprinsippet - Sideversjonshistorikk2026-04-13T16:57:33ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Ekvivalensprinsippet&diff=140390&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T06:13:35Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 06:13</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-140389:rev-140390 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Ekvivalensprinsippet&diff=140389&oldid=prevnb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder2026-04-11T18:27:58Z<p>utvidet med referanser og bilder</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Elevator gravity.svg|thumb|upright=1.5|Et fallende objekt oppfører seg nøyaktig likt på en planet eller i en tilsvarende akselererende referanseramme.]]<br />
'''Ekvivalensprinsippet''' er [[hypotese]]n om at den observerte ekvivalensen mellom [[gravitasjon]]s- og [[treghet]]smasse er en konsekvens av naturen. Den svake formen, kjent i århundrer, gjelder [[masse]]r av enhver sammensetning i [[fritt fall]] som tar samme bane og lander på identiske tidspunkter. Den utvidede formen av [[Albert Einstein]] krever at [[Den spesielle relativitetsteorien|spesiell relativitetsteori]] også gjelder i fritt fall, og krever at den svake ekvivalensen er gyldig overalt.<ref>Einstein, Albert (1922): [https://archive.org/details/B-001-001-738/page/n3/mode/2up?view=theater ''The Meaning of Relativity''], Princeton University Press, Princeton.</ref> Denne formen var et kritisk innspill for utviklingen av teorien om [[Den generelle relativitetsteorien|generell relativitet]].<ref> [[Øystein Elgarøy|Elgarøy, Øystein]]: [http://folk.uio.no/oelgaroy/forelesning_1.pdf ''En kort introduksjon til generell relativitetsteori''] (PDF), forelesningsnotater fra Universitetet i Oslo.</ref> Den sterke formen krever at Einsteins form fungerer for stjerneobjekter. Svært presise eksperimentelle tester av prinsippet begrenser mulige avvik fra ekvivalens til å være svært små.<br />
<br />
Dette innebærer blant annet at [[treghet]]ens og gravitasjonens masse må være like. Forskjellige vitenskapsmenn foretok målinger for å finne en forskjell. [[Isaac Newton]] og [[Friedrich Wilhelm Bessel]] for eksempel målte svingetiden til pendler med forskjellig masse, men identisk lengde. De fant ingen målbar forskjell.<ref>Russel, David A.: [https://www.acs.psu.edu/drussell/Demos/Pendulum/Pendulum.html «Oscillation of a "Simple" Pendulum»], ''Penn State Graduate Program in Acoustics''</ref><br />
<br />
En av de umiddelbare konsekvenser av ekvivalensprinsippet er at ''lysstråler vil vise seg å bli bøyet i et gravitasjonsfelt''. Einsteins feltteori forutsier for eksempel at en lysstråle vil bøyes mot solen med 1,75 [[grad (vinkel)|buesekunder]].<ref>[https://www.astro.ucla.edu/~wright/deflection-delay.html «Deflection and Delay of Light»], ''UCLA Astronomy''</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Relativitetsteori]]<br />
[[Kategori:Akselerasjon]]</div>nb>Finn Bjørklid