Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:07:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:07
(Ingen forskjell)

nb>12u: Endret til kjønnsnøytral formulering

2023-09-14T21:36:05Z

Endret til kjønnsnøytral formulering

Ny side

[[Fil:B Gregor IX2.jpg|thumb|En tenkt framstilling av pave [[Gregor VII]] som bannlyser keiser [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]].]]
[[Fil:Threat of excommunication to thieves of books in the library of the university of Salamanca (Spain).jpg|mini|Skrift med trussel om ekskommunikasjon om bøker ikke returneres, fra universitetsbiblioteket i Salamanca i Spania]]
'''Ekskommunikasjon''' (i Norge mest kjent som ''bannlysning'') er en kirkelig [[straff]], særlig innenfor [[den katolske kirke|den katolske]] og [[den ortodokse kirke]], samt kirker som ligger nær disse. [[Den anglikanske kirke]], særlig utenfor [[Storbritannia]] og [[USA]], praktiserer også ekskommunikasjon. Straffen går ut på at den som har brutt kirkens regler settes utenfor [[nattverd]]sfellesskapet (''ex communio'', utenfor kommunion) og blir også forhindret fra å delta i andre deler av det kirkelige liv. På norsk omtales ekskommunikasjon ofte som ''bannlysning''.

[[Jødedom]]men har tradisjonelt hatt en straff som tilsvarer ekskommunikasjon, men siden det [[18. århundre]] er det bare ultra-ortodokse grupper som praktiserer den.

En del andre kirkesamfunn, også de [[protestantisme|protestantiske]], har lignende straff, men bruker svært sjelden denne betegnelsen. Spesielt kjent for slike straffer er [[Jehovas vitner]] og [[De siste dagers hellige|mormonene]], som støter bort personer som har begått alvorlige regelbrudd.

== Historie ==
Ekskommunikasjon er en av de eldste kirkelige straffeformer. Man begynte tidlig å skille mellom to typer, større og mindre ekskommunikasjon. Den større utelukket en person helt fra det kirkelige fellesskap, mens den mindre utelukket ham eller henne fra å motta [[sakrament]]ene og fra å holde kirkelige embeter. Etterhvert gikk denne distinksjonen mer og mer ut av bruk, og man brukte heller mildere straffer for de lettere tilfellene, og ekskommunikasjon bare for det som ble oppfattet som svært alvorlige overtredelser.

Selv om den som lyses i bann blir utelukket i større eller mindre grad, var hen ikke helt avskåret fra kirken; ekskommunikasjon kan heves. Når den ekskommuniserte er i livsfare kan normalt enhver prest heve straffen umiddelbart. Straffen er også sett som en jordisk straff; i motsetning til hva mange tror er det ikke slik at de kirkesamfunn som praktiserer denne formen for straff har trodd at den som dør under ekskommunikasjon automatisk er fortapt.

Straffen er fortsatt i bruk i noen kirkesamfunn, men omfanget har gått betraktelig ned i forhold til tidligere tider, i det minste i forhold til ekskommunikasjoner som blir pålagt av [[biskop]]er eller andre kirkelige myndigheter. I den katolske og den ortodokse kirke er det dog en rekke forhold som fører til automatisk ekskommunikasjon. I den katolske kirke omtales dette som ekskommunikasjon ''ved selvfelt dom'' ([[latin]] ''latae sententiae''). Blant handlinger som fører til dette er å selv ta [[abort]] eller utføre abort på andre, eller å melde seg inn i et annet kirkesamfunn ([[apostasi]], [[skisma]] eller [[heresi]]).

== Kristen fordømmelse ==
I henhold til ''[[Evangeliet etter Matteus]]'' 18:15-17 <ref name="Matteus">Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrSJYWRJ/IyQoA3ektleXZFL0xNE8cWiWyqHiZlSwrO60 Evangeliet etter Matteus 18:15-17]</ref> sier Jesus at en fornærmet person bør først snakke med den som har fornærmet på tomannshånd, men om denne nekter å høre, skal man snakke med flere andre slik at det er mer enn et vitne for anklagen. Om den som fornærmer fortsatt nekter å høre, skal saken bringes for kirken, og om den som fornærmer fortsatt nekter å høre, behandle da denne skal denne behandles som «en hedning eller toller».<ref name="Matteus" />

I henhold til ''[[Paulus' første brev til korinterne]]'' 5:1-8<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=yYAOW1g5DEgYQbwhVIg0ikGKDtQs9ERAKLAGvUsQsuYc14gKcRaLy4F0nshmZidz ''Paulus’ første brev til korinterne'' 5:1-8]</ref> henvender seg til kirken i Korint for å fordømme eller ekskommunisere en mann for seksuell umoral, det vil si «en mann lever med sin fars kone» (her likestilt med [[incest]]/blodskam). I henhold til ''[[Paulus' andre brev til korinterne]]'' 2:5-11<ref name="paulus1">Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=mWwv/OLDtruSJ51qNHdjaIBiZ/1YKLNn4tyS0tvtD+Sq8AnmMFrehGntvBi9/ZXT ''Paulus' andre brev til korinterne'' 2:5-11]</ref> skal en mann, etter å ha angret seg og «knust av sorgen» av «straffen flertallet ga», han skal igjen bli tatt inn i kirken og tilgis.<ref name="paulus1" /> I ''Første brev til korinterne'' 5:11<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=yYAOW1g5DEgYQbwhVIg0ikGKDtQs9ERAOorQ8+TwBpKwk3JrxqSjm8WwtdGbukCs ''Paulus’ første brev til korinterne'' 5:11]</ref> skriver [[Apostelen Paulus|Paulus]]: «Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med.»

I henhold til ''[[Paulus' brev til romerne]]'' 16:17<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=E2QVDMzM2zh26p4xKWhJBhkqEJZWRK/5X8BMeqY3KWwsITrCexlRJRYrVl281VF2 ''Paulus' brev til romerne'' 16:17]</ref> formanet Paulus om «å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!» Også i ''[[Johannes' andre brev]]'' 1:10-11<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ZwJKoMPlLavxK6aE7YF2mAVc+nMQnvRA3pIy13o++T/L69QGPAklfA== ''Johannes' andre brev'' 1:10-11]</ref> slås det fast at «Om noen kommer til dere og ikke har denne læren, så ta ikke imot ham i deres hjem, og ønsk ham ikke velkommen. For den som ønsker ham velkommen, blir medskyldig i det onde han gjør.»

== Ekskommunikasjon i Norge ==
Den mest kjente ekskommuniserte person i [[Norge]] er kong [[Sverre Sigurdsson]] (norsk konge [[1177]]-[[1202]]). Bakgrunnen for dette var Sverres konflikt med [[Erkebiskop av Nidaros|erkebiskop]] [[Eirik Ivarsson]]. Striden handlet om hvem som skulle være den norske kirkens overhode; erkebiskopen eller kongen. Erkebiskop Eirik ønsket at kirken skulle styres av [[geistlig]]heten selv, og at de bare skulle være underordnet [[Paven]]. Sverre på sin side ønsket en kirke styrt av kongen. Eirik fikk støtte av paven, og i [[1194]] bannlyste Eirik Sverre med [[pave Innocens III]]s velsignelse, som ble gitt i [[1198]].

Bannlysningen av Sverre er opphavet til Sverres [[propaganda]]skrift ''[[En tale mot biskopene]]'', som hevder kongens makt over kirken.<ref>Norseng, Per G.. (2017, 9. februar). [https://snl.no/Sverre_Sigurdsson Sverre Sigurdsson]. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 30. mars 2017.</ref> Bannlysningen er også opphavet til andre vers av ''[[Ja, vi elsker dette landet]]'', der Sverre «talte [[Roma]] midt i mot».

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gameo.org/encyclopedia/contents/E948.html ''Excommunication, the Ban, Church Discipline and Avoidance''] fra ''Global Anabaptist Mennonite Encyclopedia'' Online)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bannlysning]]
[[Kategori:Straffemetoder]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Første korinterbrev]]
[[Kategori:Andre korinterbrev]]
[[Kategori:Romerbrevet]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Ekskommunikasjon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Endret til kjønnsnøytral formulering