Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-05T17:27:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. sep. 2026 kl. 17:27
(Ingen forskjell)

nb>Niillas4 på 21. sep. 2024 kl. 00:29

2024-09-21T00:29:40Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Eivind Vågslid''' (født [[23. september]] [[1897]] i [[Vinje]], død [[21. august]] [[1986]]) var en norsk filolog, stedsnavnforsker og lektor.

==Liv og virke==
Eivind Vågslid var sønn av Torjus Vågslid (1868–1933) og Åse Øygarden (1872–1961), og den eldste av elleve søsken. I 1928 giftet han seg med Gudrun Dalaker (1899–1992) fra [[Ulvik]]. De fikk seks barn.

Han vokste opp på fjellgården Vågsli i Vinje i [[Telemark]]. I 1916 dro han til [[Kristiania]] for å gå på [[middelskole]]n, og i 1919 tok han ''[[examen artium]]'' som privatist. Samme år begynte han å studere ved universitetet. Han ble [[Candidatus philologiæ|cand.philol]]. i 1927, med hovedfag i norsk og [[bifag]] i historie, geografi og [[gammelgresk|gresk]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges filologer og realister|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1950|isbn=|utgivelsessted=Stavanger|side=918|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1922 hadde han gjennomført en reise til [[Island]] for å lære det [[islandsk]]e språket. I 1925 fikk han [[Sophus Bugge]]s [[legat]], som gjorde at han kunne reise til [[København]] for å studere [[paleografi]]. Resultatet av disse studiene var avhandlingen «Norske logmannsbrev frå millomalderen», som skaffet ham [[H.M. Kongens gullmedalje]] i 1926. Samme år oppholdt han seg ved [[Universitetet i Uppsala]] med et [[stipend]] fra [[Clara Lachmann]]s fond. I de neste årene fikk han flere stipender og legatpenger som satte ham i stand til å fortsette studiene av norske middelalderdiplomer. I 1930 gjorde han nye studiereiser til København og Stockholm.

I disse årene hadde Vågslid forskjellige lærerstillinger ved siden av forskninsarbeidet. I 1930 søkte han på dosenturet etter [[Gustav Indrebø]] ved Universitetet i Oslo. Han fikk ikke dette, så han tok i stedet pedagogisk eksamen og ble ansatt som lektor ved [[Bryne landsgymnas]] i 1933. Året etter ble han ansatt ved [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor han ble værende resten av sin yrkeskarriere. Ved siden av var han i mange år lærer ved [[brevskole]]n «Framskulane». Han ble boende i Eidsvoll livet ut, fra 1939 på eget [[småbruk]].

==Navneforsker ==
Vågslid benyttet sin egen nynorske rettskrivning. På 1930-tallet tok han del i debatten om den nye rettskrivningen, og ga ut et eget tidsskrift, ''Norsk måltidende'' (1936–38), hvor han gjorde rede for sitt syn. Han var motstander av [[fremmedord]], og forsøkte alltid å finne et norsk ord som kunne uttrykke samme mening, selv om han måtte lage et nytt.

Fra 1946 til 1956 var han med i styret i [[Noregs Mållag]], og formann for [[Austmannalaget]] fra 1946 til 1950.

Vågslid hadde alt fra barneårene vært opptatt av stedsnavn. I 1946 fikk han i oppdrag av [[Fonna forlag]] å skrive om person- og [[stedsnavn]] i ''[[Norsk Allkunnebok]]''. For å løse oppgaven dro han i de neste årene på studiereiser rundt i Sør-Norge for å se stedene som bar navnene han skulle tolke ved selvsyn. Han mente at en slik betraktning ut fra selve terrenget måtte føre til at mange av tolkningene i norsk stedsnavnforskning burde revideres. I 1958 utga han ''Stadnamntydingar'' for egen regning. Etter at han hadde gått av som lektor, viet han seg helt til navneforskningen. Senere kom derfor ''Stadnamntydingar 1'' (1963), ''2'' (1971), ''3'' og ''4''.

Han protesterte særlig mot tidligere tolkninger som hadde villet finne hedenske gudenavn i [[gårdsnavn]]ene, og hevdet at stedsnavnet Hov ikke har noe med det hedenske [[Hov (kultplass)|hov]]et å gjøre. Han ville heller forklare navnene ut fra egenskaper ved stedet, slik som lende, terreng eller hva stedet var blitt brukt til.

F.eks. var han uenig med [[Oluf Rygh]] som tolket Todland på samme måte som Totland, der Tot- står for «[[Tor]]», Tors landområde. Vågslid skrev i ''Norderlendske fyrenamn'' at [[norrønt]] ''toddi'' betydde «teig», «lite stykke». (På [[Færøyane]] forekommer stedsnavnet Todnes tre steder, og ''Tod-'' tolkes der som [[torv]], altså Torvneset.) På samme måte var Vågslid uenig i at det gamle navnet på [[Tysnesøy]], Njardarlog, betydde «guden [[Njord]]s lovområde». Vågslids tolkning var at navnet betød «trange [[farvann]]». Han brøt helt med tradisjonen etter [[P.A. Munch]] som tolket stedsnavn inn i en [[nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] sammenheng. Det samme gjorde filologen [[Magnus Olsen]], professor i [[norrønt]] og [[islandsk språk]] og litteratur ved [[Universitetet i Oslo]] 1908-48, og en ledende autoritet på området [[runer]], stedsnavn og [[religionshistorie]]. Olsen hevdet at minst 600 steder i landet var oppkalt etter de norrøne gudene, mens Vågslid helt avskrev «''den vranglæra, den [[overtro|ovtru]] og den skynløysa som i stor mun hev rått i norderlendsk stadnamngransking, den vranglæra som vart grunnlagd av P.A. Munch, den ovtru som serleg vart nørd med det ville og røyndlause tankespinnet åt Magnus Olsen''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Todneset,_Tysnes_i_Sunnhordland Knut Rage: «Todneset, Tysnes i Sunnhordland», ''Heimskringla]</ref>

Vågslids tolkninger fikk imidlertid lite oppmerksomhet blant samtidens navneforskere. I 1978 søkte han om å få disputere til [[doktorgrad]]en ved [[Universitetet i Oslo]] på ''Stadnamntydingar 2'', men vurderingskomiteen avviste søknaden hans med den begrunnelse at arbeidet ikke oppfylte kravene til en [[doktorgradsavhandling]].<ref>[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/v/eivind-vagslid/105/1158/ allkunne.no]</ref>

Mot slutten av livet utga han to store bøker om ''Norderlendske fyrenamn'' og ''Norske skrivarar i millomalderen'', som bygget på forskningarbeidet han hadde begynt på 1920-tallet.

==Utmerkelser==
Vågslid fikk i 1985 [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for forskningsarbeidet sitt.<ref>[https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Eivind+V%C3%A5gslid&type=&aarstall= Tildelinger - Eivind Vågslid] - kongehuset.no</ref>

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* [[Oddvar Nes]]: «Eivind Vågslids verksemd og verk», i {{ Kilde bok | forfatter = Vågslid, Eivind | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norderlendske fyrenamn | isbn = 8299166802 | utgivelsessted = Eidsvoll | forlag = Skjæveland | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082220001 | side = }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.xn--vgslid-iua.no/ vågslid.no]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vågslid, Eivind}}
[[Kategori:Norske norrøne filologer]]
[[Kategori:Norske lektorer]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer fra Vinje kommune]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
{{gode nye}}

Eivind Vågslid - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Niillas4 på 21. sep. 2024 kl. 00:29