https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Eivind_SaxlundEivind Saxlund - Sideversjonshistorikk2026-04-08T21:53:59ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Eivind_Saxlund&diff=118046&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T09:20:53Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 09:20</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-118045:rev-118046 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Eivind_Saxlund&diff=118045&oldid=prev2001:4644:3905:0:C9B7:2956:1D9A:894D: genitiv2023-08-06T11:03:21Z<p>genitiv</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Eivind Saxlund''' (født [[8. februar]] [[1858]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[10. desember]] [[1936]]) var en norsk jurist, forretningsmann og skribent, mest kjent for sine [[antisemittiske]] holdninger.<br />
<br />
Saxlunds far var juristen [[Even Saxlund]] (1811–1902). Selv avla Eivind Saxlund [[juridisk embedseksamen]] i 1882 og ble [[høyesterettsadvokat]] i 1886. Han giftet seg med [[Anna Magdalena Sundt]] (1863–1950) i Bergen i [[1887]], svigerinne av [[August Christian Mohr (1847-1918)]], og fikk fire barn, hvorav [[Sigurd Saxlund]] (1892–1986) som var medlem i Quislings nazistparti [[Nasjonal Samling]] (NS) og ordfører i Arendal under andre verdenskrig, ga ut flere rasepolitiske bøker og var onkel til Eivind Saxlund d. y. (1922–2011), frontkjemper på østfronten og siden underdirektør i Finansdepartementet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.memoar.no/krigsminne/frontkjemparar/saxlund |tittel=Intervju med Eivind Saxlund (født 1922) |besøksdato=2020-06-28 |arkiv-dato=2020-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200629124728/http://www.memoar.no/krigsminne/frontkjemparar/saxlund |url-status=yes }}</ref><ref>[http://sno.no/files/documents/115714.pdf Institutt for norsk okkupasjonshistorie om ''Jødehat og frimurer-paranoia'']</ref><br />
<br />
Eivind Saxlund fikk brev som handelsborger i [[Kristiania]] i [[1894]] og drev flere firmaer ved siden av juristkarrieren.<br />
<br />
Blant den første [[Holocaust i Norge|antisemittiske propagandaen i Norge]] er Eivind Saxlunds ''Jøder og Gojim''. Det er et rasepolitisk kampskrift som ble utgitt i 1910,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Saxlund, E. (1858-1936) | utgivelsesår = 1910 | tittel = Jøder og Gojim | utgivelsessted = Christiania | forlag = I hovedkommission hos Aass | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091608093 | side = }}</ref> og kom i utvidet utgave allerede året etter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Saxlund, E. (1858-1936) | utgivelsesår = 1911 | tittel = Jøder og Gojim | utgivelsessted = Christiania | forlag = I hovedkommission hos Aass | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408181 | side = }}</ref>Saxlund advarte mot et semittisk livssyn som en trussel mot Norges [[nasjonalisme|nasjonale]] karakter. Han kritiserte at jødene hadde fått frihet til å praktisere sin religion og mente at [[jødene i Norge]] laget en stat innenfor staten. Saxlund og andre på den tiden fremhevet at det krevde mot å si sannheten om jødene. <br />
<br />
I forbindelse med at ''Jøder og Gojim'' kom i en tredje utgave våren 1922, forsvarte Saxlund også «[[Sions vises protokoller]]», et [[konspirasjonsteoretisk]] skrift fra 1905 om jødenes påståtte forsøk på å oppnå verdensherredømme. De angivelig hemmelige møteprotokollene hadde kommet ut på norsk som ''[[Den nye verdenskeiser|Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller]]'' i 1920,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Den Nye verdenskeiser: Zions lærde ældstes protokoller | utgivelsessted = Kristiania | forlag = H. Erichsen & Co. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104059 | side = }}</ref> men i 1921 var referatene blitt avslørt som en forfalskning konstruert av tsarens sikkerhetspoliti.<ref>[https://www.duo.uio.no/handle/10852/64050 ''«Norge vokn op!»: Syv norske aktørers fortolkning og bruk av «Sions vises protokoller» 1920-1945'', Martin Aasbø Ringdals masteroppgave fra 2018 (nedlastbar som PDF)]</ref><br />
<br />
I 1923 anla høyesterettsadvokat Saxlund injuriesøksmål mot journalist [[Paul Gjesdahl]] i ''Dagbladet'' som hadde omtalt ''Jøder og Gojim'' som «antisemittisk smusslittertur».<ref>''Retssaken om Jøder og Gojim : stenografisk referat av retsforhandlingene i meddomsretsak i juni 1923 : høiesteretsadvokat E. Saxlund mot journalist [[Paul Gjesdahl]] (Pueblo)'' (Aass forlag, 1923). Utgitt av saksøkeren.</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Mendelsohn, Oskar (1912-1993) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106118 | side = 496-505}}</ref> Saxlund tapte rettssaken, men fikk støtte mot kritikerne på lederplass i ''[[Nationen]]''; her skrev redaktør [[Thorvald Aadahl]] at Saxlund «kjæmpet en racekamp» mot «[d]en store jødebevægelse som langsomt, men sikkert tar strupetak paa Europa».<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 39-40.</ref><ref>[[#refSimonsen2009|Simonsen (2009)]] s. 47.</ref> Holdninger som disse gikk gradvis av moten i norske [[borgerlig]]e aviser, og utover i 1930-årene ble den antisemittiske retorikken betydelig nedtonet.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 66.</ref><br />
<br />
I sitt forfatterskap var Saxlund sterkt påvirket av den tyske, jødefiendtlige journalisten [[Theodor Fritsch]] (1852–1933) og den britiskfødte, tyske filosofen [[Houston Stewart Chamberlain]] (1855–1927). For eksempel var ''Jøder og Gojim'' i hovedsak en samling av Fritschs rasepolitiske forestillinger, blant annet om den [[den ariske rase]]s overlegenhet<!--, og kritikk av urbaniteten-->. <br />
<br />
Saxlund skrev også i det antisemittiske organet ''[[Nationalt Tidsskrift]]'' som ble startet i 1916 av [[Mikal Sylten]] (1873-1964).<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* {{Kilde bok| forfatter = Saxlund, E. (1858-1936) | utgivelsesår = 1910 | tittel = Jøder og Gojim | utgivelsessted = Christiania | forlag = I hovedkommission hos Aass | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060308085 | bind = 1 }} <br />
* {{Kilde bok| forfatter = Saxlund, E. (1858-1936) | utgivelsesår = 1911 | tittel = Jøder og Gojim | utgivelsessted = Christiania | forlag = I hovedkommission hos Aass | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408181 | bind = 2 }}<br />
* ''Momenter til Livsanskuelse paa biologisk Grundlag'' (1923) <br />
* ''Blut und Geist: Bausteine zu einem biologischen Weltbild'' (1926)<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Olaf Sunde Christensen, ''Jøder og gojim : mottakelsen av et antisemittisk skrift fra 1910'' (Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Oslo]], 1998)<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Saxlund, Eivind}}<br />
[[Kategori:Norske høyesterettsadvokater]]<br />
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]<br />
[[Kategori:Norske forfattere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1858]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1936]]<br />
[[Kategori:Antisemittisme]]</div>2001:4644:3905:0:C9B7:2956:1D9A:894D