Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:13:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:13
(Ingen forskjell)

nb>Beverheim: Lagt til to minnesmerker reist til minne av Einar Tambaskjelve.

2025-06-04T08:57:25Z

Lagt til to minnesmerker reist til minne av Einar Tambaskjelve.

Ny side

{{Infoboks biografi
|bilde=tambar.jpg
|bildetekst=Einar Tambarskjelve, som [[Christian Krohg]] forestilte seg ham. «For veik, for veik er kongens bue.»
}}
'''Einar Eindrideson Tambarskjelve''' (født ca. [[980]], død ca. [[1050]]; [[norrønt språk|norrønt]] Einarr Þambarskelfir) fikk trolig tilnavnet «Tambarskjelve» (av norrønt Þǫmb ('den utspilte bue') fordi han var den beste bueskytteren i landet. Han er en av de mest omtalte personene i sagalitteraturen. Han omtales også av [[Saxo Grammaticus]].<ref>Saxo Grammaticus, [[Gesta Danorum]] (Danesaga), Kbnh. 1924, bd 1, s 519</ref> I store deler av [[Snorre Sturlason]]s ''Heimskringla'' er han nærmest en gjennomgangsfigur. Han bodde på [[Husaby]] i [[Skaun]] sør for [[Trondheim]].<ref>[[Snorre Sturlason]], [[Olav den helliges saga]], kap 39</ref>

I ''[[Heimskringla]]'' heter det om Einar Tambarskjelve at han var «den sterkeste mann og den beste bueskytter som har vært i Norge; det var ingen annen mann som kunne skyte så hardt som han; han skjøt med en butt pil så den gikk gjennom en råblaut oksehud som hang på en stang. Han var en framifrå skiløper, god i alle idretter og en modig kar, ættestor og rik var han også» og «den mektigste og gjeveste mann i hele Trøndelag».<ref>Olav den helliges saga, kap. 21</ref>

Einar Tambarskjelve framstår som en politiker som ifølge sagaen spiller en avgjørende rolle både når det gjelder helliggjøringen av [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] i 1031.<ref>Olav den helliges saga, kap. 241, 244</ref> og ved gjeninnsettelsen av [[Magnus den gode]] som norsk regent i 1035.<ref>Olav den helliges saga, kap. 251</ref>

Han preger nå kommunevåpenet til både [[Melhus Kommune]], knestående med buen i spenn og Skaun Kommune, med bautasteinene som han ifølge sagnene brukte som båtfeste for seg selv og sine menn.

== Slekt ==
Ifølge Heimskringla<ref>[[Snorre Sturlason]], [[Håkon jarls saga|Sagaen om Håkon jarl]], kap 9</ref> var Einar sønn av Eindride, sønn av Styrkår fra Gimsan (Gimse i [[Melhus]]) som var sønn av Reidar. I Heimskringla står det at Styrkår deltok i [[slaget i Hjørungavåg]] mot [[Jomsvikingene]] sammen med [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]].<ref>[[Olav Tryggvasons saga]], kap 40</ref> Sønnen til Einar het også Eindride og var, ifølge en usikker kilde, gift med Sigrid Erlingsdatter, datter av [[Erling Skjalgsson]] på Sola.<ref>«Tåtten om Eidride og Erling» omsett fra norrønt av Jan Ragnar Hagland, Stavanger, 1998, side 23. [[Halvdan Koht]] avviste tåtten som uhistorisk (Hagland, 1998, side 18). Tåtten er fra [[Flateybok]] og er skrevet mellom 1387 og 1394. Den forteller at Erling Skjalgssons datter Sigrid Erlingsdatter var gift med Einar Tambarskjelves sønn Eindride Einarson. Sigrid Erlingsdatter er ukjent i eldre kilder.</ref> Ifølge Snorre var Eindride gift med en annen Sigrid; datteren til [[Ketil Kalv]] og Gunnhild. Gunnhild var søster av [[Harald Hardråde]].<ref>Harald Hardrådes saga, kap. 40</ref>

Einar ble gift med Håkon jarls datter Bergljot – søster til [[ladejarl]]en [[Eirik Håkonsson]] og [[Svein jarl]] – og jarlene gav Einar skatteinntektene fra [[Orkdal]].<ref>Olav den helliges saga, kap. 21</ref>

Ekteskapet mellom Bergljot og Einar viser hvilke maktpolitiske funksjoner ekteskapsinngåelser hadde i nordisk middelalder.

== Slaget ved Svolder ==
{{Utdypende|Slaget ved Svolder}}
Ifølge sagaen<ref>Olav Trygvasons saga, kap. 94</ref> skal han allerede som 18-åring ha kjempet om bord på [[«Ormen Lange»]] sammen med [[Olav Tryggvason]] i [[slaget ved Svolder]] i år 999 eller [[år 1000]].

I Snorres skildring fra slaget ([[Olav Tryggvasons saga]] - som på dette punkt ikke kan verifiseres gjennom andre kilder) heter det:''«Einar Tambarskjelve sto bak i krapperommet på Ormen. Han skjøt med bue, og skjøt hardere enn noen annen. Einar skjøt etter [[Eirik Håkonsson]] Jarl, og pilen smalt i nakken på rorknappen rett over hodet på jarlen, og gikk inn like til surrebandene. Jarlen så på den, og spurte om noen visste hvem som skjøt, men i det samme kom det en ny pil, og det så nær jarlen at den fløy mellom siden og armen på han, og så inn i hodefjelen bak ham, slik at brodden sto langt ut på den andre siden. Da sa jarlen til en annen som noen sier heter Finn, men andre sier han var av samisk ætt, – det var en stor bueskytter – : 'Skyt den mannen i krapperommet du.' Finn skjøt, og pilen traff Einars bue på midten i det samme Einar spente buen for tredje gang. Da smalt buen i to stykker. Da sa kong Olav: 'Hva var det som smalt så høyt?' Einar svarte: 'Norge av din hånd, konge.' 'Det var vel ikke så stort smell', sa kongen, 'ta min bue og skyt med den', og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen, dro den straks ut forbi odden på pilen, og sa: 'For veik, for veik er kongens bue', slengte buen tilbake, og tok skjold og sverd og kjempet med.»<ref>Olav Trygvasons saga, kap. 108. [[Saxo]]s [[Gesta Danorum|Danesaga]] (som ble skrevet før Heimskringla) gjengir også denne historien.</ref>

Einar skiftet side etter slaget. Einar seilte med skipet [[Ormen lange (båt)|Ormen Lange]] som seierherren [[Eirik Håkonsson]] Ladejarl fikk, tilbake til Trondheimen.{{tr}}

Det er imidlertid sannsynlig at Einar ikke var med i dette slaget. Legendariske saga om Olav den Hellige, som er skrevet tidligere enn Snorri Sturlason og Odd Munk Snorrisons sagaer om Olav Tryggvason, forteller nemlig anekdoten om buen som brast i et annet slag, og da med Eirik Jarls bror, Svein, som den tapende kongen. Som gift med Eirik Håkonsson jarls søster, er det usannsynlig at Einar skulle delta i et slag og kjempe ''mot'' svogeren Eirik. En samtidig kilde til slaget ved Svolder, [[Hallfred Vandrædaskald]]s kvad om Olav Tryggvason, nevner heller ingenting om at Olav Tryggvason skal ha hatt et hærfølge fra Trøndelag. Det er derfor sannsynlig at den kjente [[anekdote]]n om buen som brast stammer fra [[slaget ved Nesjar]], der Einar deltok sammen med sin andre svoger [[Svein jarl]]. Anekdoten beskriver da sannsynligvis Einar og Svein under slaget ved Nesjar, og ikke Einar og Olav Tryggvason under slaget ved Svolder.<ref name=NBL>[[Claus Krag|Krag, Claus]]. (2009, 13. februar). [https://nbl.snl.no/Einar_Eindridesson_Tambarskjelve Einar Eindridesson Tambarskjelve]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 25. januar 2017.</ref>

== Politisk liv ==
Einar sto i opposisjon til [[Olav den hellige]] og deltok i kampen mot han i [[slaget ved Nesjar]] sammen med [[Svein jarl]] – bror til Bergljot. Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen<ref>Olav den helliges saga, kap. 50</ref> måtte Einar Tambarskjelve hive et anker om bord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.

Etter slaget ved Nesjar tilbragte Einar noen år utenlands,<ref>Ifølge Snorre var Einar i Sverige, jfr. Olav den helliges saga, kap. 56</ref> men kom tilbake og forlikte seg med Olav.<ref>Olav den helliges saga, kap. 115</ref> Han fikk beholde gårdene sine og ble dermed den mektigste høvdingen i [[Uttrøndelag]]. I år 1023 drog Einar på pilegrimsferd til [[Roma]] og besøkte underveis [[Knut den mektige]] i [[England]] og fikk rike gaver av ham.<ref>Olav den helliges saga, kap. 121</ref>

Einar deltok ikke i [[slaget på Stiklestad]]; sammen med sønnen Eindride var han reist over til England for bl.a. å ta opp jarlespørsmålet med kong Knut.<ref>Olav den helliges saga, kap. 194</ref> Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre i Norge var Einar tilfreds, kan hende fordi han selv ikke ble jarl og dermed ikke fikk riksstyring i landet. Som reaksjon på de harde vilkårene Knut påla nordmennene gjennom Alfivalovene, stilte Einar seg i spissen mot Danskeveldet.<ref>Olav den helliges saga, kap. 241</ref>

Einar spilte en sentral rolle sammen med bispen [[Grimkjell]] i helliggjøringen av Olav Haraldsson.<ref>Olav den helliges saga, kap. 244</ref> Grimkjel og Einar sørget i 1031 for at Olavs lik ble tatt opp, og sagaen forteller at hår og skjegg hadde vokst. De danske regentene prøvde å stritte i mot, men under ledelse av Einar ble de tvunget til å bøye av.<ref>Olav den helliges saga, kap. 247-248</ref>
[[Fil:Harald Hardraades saga-Einar Tambarskjelvar steller liket-W.Wetlesen.jpg|thumb|right|Einar Tambarskjelve steller med liket til kong Magnus. Tegning av [[Wilhelm Wetlesen]] fra 1898 eller 1899]]

Sammen med [[Kalv Arneson]] hentet han i 1035 hjem Olavs sønn [[Magnus den gode|Magnus]] fra Gardariket og gjenopprettet dermed et selvstendig norsk kongedømme.<ref>Olav den helliges saga, kap. 251</ref> Einar ble Magnus' rådgiver og den mektigste høvding i landet, og han dominerte helt i Trøndelag.

== På kant med Harald Hårdråde ==

Einar kom imidlertid i et spent forhold til etterfølgeren [[Harald Hardråde]] og opptrådte som den rene småkongen i [[Trøndelag]] og unnså seg ikke engang for å trosse kongen på tinget.<ref>[[Harald Hardrådes saga]], kap. 29</ref> Snorre ser det slik at han verget retten for bøndene mot kongen. "Einar Tambarskjelve var det som mest var formann for bøndene i hele Trondheimen. Han svarte for dem på tingene når kongsmennene gjorde søksmål. Einar hadde godt kjennskap til lovene ; og det skortet ham ikke på djervhet til å føre det fram på tingene om så kongen sjøl var der. Alle bøndene støttet ham. Kongen harmet seg sterkt over dette, og til slutt kom det til det at de hele tida dreiv på med ordstrid. Einar sa at bøndene ville ikke tåle ulov av ham dersom han brøt landsretten for dem. På denne måten gikk det noen ganger mellom dem." <ref>{{Kilde www|url=http://www.olhov.net/hard1.html|tittel=Heimskringla : Harald Hardrådes saga|besøksdato=2017-03-28|fornavn=Ole|etternavn=Hovde|verk=www.olhov.net}}</ref> Både kongen og Einar følte seg utrygge på hverandre og Einar begynte å holde en stor styrke av huskarer (soldater) om seg, både heime og i særlig grad når han for inn til Nidaros. En gang "frelste" han til og med en tyv, anklaget på bymøtet i [[Nidaros]], unna kongsmennene.<ref>Harald Hardrådes saga, kap. 44</ref> Bare ved svik lyktes det Harald å drepe Einar og sønnen Eindride i Nidaroskaupangen.<ref>Harald Hardrådes saga, kap, 44</ref> Ifølge sagatradisjonen<ref>Harald Hardrådes saga, kap. 44</ref> ble likene deres jordet i Kristskirken ([[Nidarosdomen]]) ved siden av Magnus den gode.

Drapet på Einar Tambaskjelve i 1050 «markerer den endelige avslutningen av vikingtida med jarledominansen i Trøndelag og overgangen til et styre med én konge og én gud.{{tr}}

I [[Harald Hardrådes saga]] er det også inkludert et kvad diktet av Harald Hardråde selv, om Einar.<ref>Harald Hardrådes saga, kap. 43</ref> Dette er den eneste samtidige kilden som finnes om Einar.<ref name=NBL/>

== Minner ==
* [[Einar Tambarskjelves gate]] (Trondheim)
* [[Einar Tambarskjelves plass (Oslo)]]
* Utenfor Dælenenga idrettsplass i Oslo står det en statue som i Kultur- og idrettsetaten går under navnet "Bueskytteren". Men nederst på sokkelen står det risset inn: Einar Tambarskjelve.
* Einars vei på [[Keyserløkka]] (Oslo)
* [[commons:File:Bauta_over_Einar_Tambarskjelve_(1).jpg|Bauta]] på [[Gimse]] i Melhus kommune.
* Bauta på Husaby i Skaun kommune.

==Referanser==
<references/>

== Middelalderkilder ==
* [[Heimskringla|Snorres]]<ref>{{Kilde bok|tittel=Tambarskjelve kongens sverd|etternavn=Gridseth|fornavn=E.J.G|utgiver=indie|år=2024|isbn=978-82-693691-0-6|utgivelsessted=Norge}}</ref> ''[[Heimskringla]]'' – skrevet i 1220-årene.
* ''[[Ågrip]]'', en kort gammelnorsk kongesaga skrevet om lag 1190.
* [[Odd Snorresson]]: ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvason]]''. Ved Magnus Rindal. Samlaget, 1977 ([[Norrøne bokverk]] ; 46). ISBN 82-521-0720-6. Skrevet på 1190-tallet.
* ''[[Historia Norvegiæ]]'' og
* [[Theodoricus monachus|Tjodrek munk]]s ''[[Historien om de gamle norske kongene]]''
* [[Morkinskinna]]
* [[Flateyarbok]]
* [[Saxo Grammaticus]], [[Gesta Danorum]]
== Nyere litteratur ==
* Frans-Arne Hedlund Stylegar. ''den siste vikinghøvdingen: Historien om Einar Tambarskjelve ''. Saga Bok, 2022.
* ''[[Johan Nordahl Brun]]'' ''[[Einer Tambarskielver]]'', et skuespill i fem opptog
* Håkon Ivarssons saga. København, 1952. Se også: [[Edvard Bull d.e.]]. «Håkon Ivarssons saga» I ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]'' 1927, s. 33–44
* Merete Røskaft. «Fra hedendom til kristendom : litt om samfunnsforhold og religion i ei brytningstid». I: ''Gauldalsminne 1993''.
* Ronald Nygård – Sagabygda Melhus.
* [[Andreas Holmsen]]. ''Norges historie : fra de eldste tider til 1660''. Universitetsforlaget, 1977 ISBN 82-00-03244-2. Først utgitt 1939
* [[Erik Gunnes]]. ''Norges historie. 2. Rikssamling og kristning, ca. 800-1177''. Cappelen, 1976. ISBN 82-02-03422-1
* [[Gustav Storm]]. I ''[[Historisk tidsskrift]]'' 1900.
* [[Olav Skevik]] mfl ''Trøndelags historie. 1. Landskapet blir landsdel : fram til 1350''. Tapir forlag, 2005. ISBN 82-519-2001-9
* [[Claus Krag]]. [http://nbl.snl.no/Einar_Eindridesson_Tambarskjelve Einar Eindridesson Tambarskjelve] i [[Norsk biografisk leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Personer fra Melhus kommune]]
[[Kategori:1000-tallet]]
[[Kategori:Fødsler i 980-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1050-årene]]

Einar Tambarskjelve - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Beverheim: Lagt til to minnesmerker reist til minne av Einar Tambaskjelve.