Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T09:42:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:42
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder

2026-01-31T11:37:23Z

utvidet med referanser og bilder

Ny side

{{andre betydninger|Eid}}

[[Fil:The Spit Bruny Island.jpg|thumb|Det sandfylte eide (eller [[tombolo]]) som knytter sammen nordlige og sørlige øya [[Bruny Island]] i [[Tasmania]], [[Australia]].<ref>[https://www.brunyisland.org.au/walk/truganini-the-neck-lookout/ «The Neck and Truganini Lookout»], ''Bruny Island''</ref>
]]
[[Fil:IsthmusOfPanama.png|thumb|[[Panama]]eidet som forbinder [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]].]]
'''Eid''' (av [[norrønt språk|norrønt]] ''eiði''),<ref name=Bokmålsordboka>[https://naob.no/ordbok/eid_1 «eid»], ''NAOB''. Sitat: «smalt, langstrakt stykke land med vann på begge langsidene, som forbinder to landstykker»</ref><ref> [https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=ejd «Eid»], ''Ordbog over det danske Sprog''</ref> også kalt «landbro» eller «landbru», er en landstripe med vann på begge sider, som knytter sammen to landområder av mer betydelig fysisk størrelse enn landstripen. Motstykket til et eid er et [[sund]], som er et innsnevret vannområde mellom to eller flere landområder.

En landbro er et eide som forbinder [[jorden]]s største landmasser. Begrepet landbro brukes vanligvis i biogeologi for å beskrive landforbindelser som pleide å eksistere mellom [[kontinent]]er til forskjellige tider og var viktige for [[migrasjon]]en av mennesker og ulike dyre- og plantearter, som [[Beringia]] og [[Doggerland]].<ref> Winter, Barbara (2005): [https://web.archive.org/web/20150428231158/http://www.sfu.museum/journey/an-en/postsecondaire-postsecondary/pont_beringie-beringia_bridge «A Journey to a New Land»], ''Sfu.museum''. virtualmuseum.ca. Arkivert fra [https://sfu.museum/journey/an-en/postsecondaire-postsecondary/pont_beringie-beringia_bridge originalen] 28. april 2015.</ref>

Det [[engelsk]]e ordet for eid er ''isthmus'', lånt fra gresk ''isthmos'' av ellers ukjent opprinnelse. Det henviste særlig til [[Korint]] som er en [[Hellas|gresk]] by på den smale landbroen eller eidet som forener halvøya [[Peloponnes]] med resten av det greske fastland.<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Isthmus isthmus(n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Beskrivelse ==

Et eid danner en naturlig landfast forbindelse mellom to fysisk større landområder. Mange [[øy]]er har også små eid som forbinder større hoveddeler på øya. Også mange langstrakte [[nes]] og [[halvøy]]er har eid som forbinder nesene og halvøyene med fastlandet eller hoveddelen av øyene de stikker ut fra.

Eid oppstår i relativt flate områder omgitt av vann, typisk på steder det kan være mulig å etablere en [[Kanal (vannvei)|kanal]] over. Et interessant eksempel i så måte er [[Spangereidkanalen]] i [[Vest-Agder]], som gjør det mulig for båter å krysse over eidet ([[Spangereid]]) mellom [[Njervesfjorden]] og [[Lenefjorden]], uten å å måtte krysse utaskjærs rundt [[Lindesnes]].

Mange eid består av [[morene]]materiale på tvers av en fjordarm. Morenen demmer da opp en innsjø på innsiden og danner en landveis transportåre fra den ene til den andre siden av fjorden. [[Farriseidet]] på [[Raet]] danner et slikt eid på tvers av [[Larvik]]sfjorden, med innsjøen [[Farris]] på innsiden. Mye tyder på at eidet har gitt innsjøen navn.

I større målestokk krysser [[Panamakanalen]] over eidet som forbinder [[Sør-Amerika|Sør]]- og [[Nord-Amerika]], og [[Suezkanalen]] krysser over eidet som forbinder de to kontinentene [[Afrika]] og [[Eurasia]].

== Historisk betydning ==
I eldre tid ble ordet ''eid'' mye brukt om steder der en måtte dra båten over land mellom to vannveier. Det kunne dreie seg om en dal mellom to fjorder, eller om en vei forbi en foss.<ref name=Bokmålsordboka/> Ved å dra båten over land, over et eid, kunne en spare seg for en lang seilas, ofte også seilas utaskjærs i farlig farvann. Slike ''[[båtdrag]]'' kunne forbedres ved at en la ''kavler'', korte trestokker, side ved side fra den ene stranda til den andre. Kavlene var et jevnt og godt underlag for å dra båter på. Fra [[Eidsvåg]] i [[Nesset]] innerst i [[Romsdal]] til [[Eidsøra]] ved [[Tingvollfjorden]] på [[Nordmøre]] var det et slikt båtdrag.

Landformbetegnelsen ''eid'' er opphavet til mange stedsnavn. [[Eid]] kommune i [[Sogn og Fjordane]] og [[Farris]]eidet i [[Vestfold]] er to eksempler. [[Askim]] i [[Østfold]] het i [[middelalderen]] ''Eid'',<ref> Rygh, Oluf (1897): ''Norske Gaardnavne, 1 Smaalenenes Amt'', Kristiania, s. 50f.</ref> for der dro folk båtene sine forbi de store fossene i [[Glomma]] sør for [[Øyeren]]. [[Eidskog]] i [[Hedmark]] har navnet sitt fordi det var der de kom over med båt fra Glomma til [[Vänern]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eid (landform)| ]]
[[Kategori:Norrøne ord og uttrykk]]

Eid (landform) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder