Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T18:25:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 18:25
(Ingen forskjell)

nb>Tenksom: /* Liv og virke */

2025-07-04T15:05:08Z

Liv og virke

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Egon Friedell''' (født [[21. januar]] [[1878]] i [[Wien]], død [[16. mars]] [[1938]] samme sted) var en ofte sitert østerriksk historiker, skuespiller og kulturskribent, mest kjent for sine verk om kulturhistorie. Tross at han «var kjent for å sludre bort mye tid ved Wiens utallige kafébord», fremsto han som «det rene [[renessansemann|renessansemenneske]] med kunnskaper om alle sider av samfunnet».<ref name="rolfsen" />

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Egon Friedell var tredje barn av den [[jødisk]]e silkefabrikanten Moriz Friedmann og hustruen Karoline (født Eisenberger). Etter foreldrenes skilsmisse i 1887 bodde Friedell hos faren. Etter farens død i 1891 bodde Friedell hos en tante i [[Frankfurt am Main]], der han gikk på skolen, hvorfra han imidlertid etter to år ble kastet ut på grunn av «urolig opptreden».<ref>{{Kilde www |url=http://scihi.org/egon-friedells-cutural-histories/ |tittel=Urolig opptreden |besøksdato=2021-06-22 |arkiv-dato=2022-06-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220624012918/http://scihi.org/egon-friedells-cutural-histories/ |url-status=yes }}</ref> Han gikk på flere skoler i Tyskland og Østerrike inntil han etter fire forsøk tok sin ''[[Abitur]]'' i [[Bad Hersfeld]] i 1899.

Før ''Abitur'' var han innskrevet som gjestestudent på [[Humboldt-Universität zu Berlin|universitetet i Berlin]], der han studerte tysk litteratur, naturvitenskap og filosofi. I denne periode tok han avstand fra [[jødedommen]] og konverterte til [[lutherdom]]men. Da han fikk sin ''Arbitur'', ble han innskrevet på [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg|universitetet i Heidelberg]] for å studere hos [[Kuno Fischer]].

=== Forfatter ===
I årene 1900 til 1904 leste Egon Friedell tysk litteratur og filosofi i Wien. I 1904 mottok han en tysk [[doktorgrad]] for sin [[disputas]] om ''[[Novalis]] als Philosoph''.

Han ble mest kjent for sine verk om kulturhistorie. I den første oversettelse til norsk fra 1933, som [[Bokklubbene]] i 1998 hadde blant de hundre viktigste bøker,<ref name="lie" /><ref name="bokklubbene" /> sa historie-professor [[Jacob S. Worm-Müller]] i forordet: «''I motsetning til [[Karl Marx]], som hevder at de materielle produksjonsforhold er det primære og at idéene og alt annet er avledet av dem, mener Friedell at ånden er det primære både hos den enkelte og i samfunnet, det frø hvorav alt spirer''.»
{{Sitat|''Gjennom verdensrummets uendelighet vandrer talløse stjerner, Guds lysende tanker, salighetens instrumenter, som skaperen selv spiller på. På alle sammen rår lykken, for [[Gud]] vil ha verden lykkelig. Bare en av dem er uten lykke. Der bor menneskene.''|Innledning til verket fra 1933|right}}
Da Friedell fikk [[Knut Hamsun]]s tillatelse til å dedisere sitt verk ''Oldtidens kulturhistorie'' til ham i 1936, erklærte Friedell hans verker for «det absolutt fullkomne», og at Hamsun bare kunne sammenlignes med én eneste dikter, [[Homer]]. Friedell hadde uttrykt seg sterkt [[antisemittisk]] i sitt tidligere verk ''Vår tids kulturhistorie'', og en dedikasjon til Hamsun var et håpefullt steg i retning av å få innpass i [[Nazi-Tyskland]].<ref>[[Tore Rem]]: ''Knut Hamsun; reisen til Hitler'' (s. 79), forlaget Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-42854-9</ref>

Friedells skriveform var, ifølge [[Peter Normann Waage]], mer diktning enn vitenskap: «Friedell diskuterer med historien, går i rette med den, roser og håner - og trekker [[parallell]]er mellom moter, matretter, malerkunst og tidens store representanter».<ref name="waage" />
Friedell drev for øvrig [[kabaret]]scenen «Flaggermusen» der han selv ledet an i sitt eget [[skuespill]] om [[Goethe]].<ref name="waage" />

Av [[Thomas Mann]] ble han kalt en av det tyske språks største stilister.<ref name="waage" />
I et [[intervju]] med [[Trond Berg Eriksen]] siterte [[Jan E. Hansen]] Friedell på at «[[sjelevandring]] er den eneste aktverdige form for [[idrett]]».<ref name="hansen" /> Andre [[sitat]]er av Friedell er «politikk er de forbudte midlers kunst og prinsippløshetens system» og «salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår [[sjel]]». Samtidig som Hamsun satt i [[Dubrovnik]] i mars 1938 og forgjeves prøvde å skrive ferdig oppfølgeren til ''[[Ringen sluttet]]'',<ref>[https://hamsun-selskapet.no/forfatteren/ Hamsun i 1938]</ref> hoppet Friedell ut av vinduet i sin leilighet i Gentzgasse 7<ref>[http://www.viennatouristguide.at/Gedenktafeln/pers/F/friedell_18.htm Friedells hjem og minneplakett i Gentzgasse 7, ''viennatouristguide.at]</ref> da [[Sturmabteilung|SA-soldater]] tok seg inn under ''[[Anschluss]]'', invasjonen i Østerrike i mars 1938.<ref name="rolfsen" />

== Utgivelser (utdrag) ==
* {{Kilde bok|tittel=Vår tids kulturhistorie, kulturstrømninger fra sortedøden til verdenskrigen|forfatter=Egon Friedell|forlag=[[Aschehoug]]|kommentar=Bind I om «Renessanse og reformasjon» (1933), bind II om «Barokk og rokokko, oplysning og revolusjon» (1934) og bind III om «Romantikk og liberalisme, imperialisme og impresjonisme, virkelighetens undergang». Oversatt av [[Niels J. Mürer]] tysk ''Kulturgeschichte der Neuzeit''|utgivelsesår=1933–34}}
* {{Kilde bok|tittel=Oldtidens kulturhistorie,den førkristne sjels liv og legende|forfatter=Egon Friedell|forlag=[[Aschehoug]]|kommentar=Bind I om Egypt og For-Asia (1938), bind II om Hellas (1940). Oversatt av [[Niels J. Mürer]] fra tysk ''Kulturgeschichte des Altertums''|utgivelsesår=1938–40}}

== Litteratur ==
* {{NDB|5|446||Friedell, Egon|Gertraud Heid|118535560}}
* Peter Haage: ''Der Partylöwe, der nur Bücher fraß. Egon Friedell und sein Kreis''. Claassen, Hamburg 1971.
* Klaus Peter Dencker: ''Der junge Friedell. Dokumente der Ausbildung zum genialen Dilettanten''. Beck, München 1977.
* Heribert Illig: ''Schriftspieler – Schausteller. Die künstlerischen Aktivitäten Egon Friedells''. Dissertation. Löcker, Wien 1987, ISBN 3-85409-105-2.
* Roland Innerhofer: ''Kulturgeschichte zwischen den beiden Weltkriegen. Egon Friedell''. Böhlau, Wien 1990.
* Heribert Illig: ''Karriere ist Armut an Ideen. In Sachen Innerhofer.''Mantis Verlag, Gräfelfing 1993, ISBN 3-928852-04-3<br />(belegt Innerhofers [[Plagiat]]e von Illigs Friedell-Buch).
* Wolfgang Lorenz: ''Egon Friedell. Momente im Leben eines Ungewöhnlichen. Eine Biographie''. Ed. Raetia, Bozen 1994, ISBN 88-7283-054-0.
* Gernot Friedel: ''Egon Friedell – Abschiedsspielereien. Romanbiographie''. Molden, Wien 2003, ISBN 3-85485-093-X.
* Bernhard Viel: ''Egon Friedell: Der geniale Dilettant.'' C. H. Beck, München 2013, ISBN 978-3-406-63850-3.
* Hans Veigl: ''Mit Goethe im Nacht-Cabaret. Egon Friedell zwischen Kleinkunst und Kulturgeschichte''. Österreichisches Kabarettarchiv, Graz 2013, ISBN 978-3-9501427-3-0.

== Referanser ==
<references>
<ref name="hansen">{{Cite news|title=Arbeidsdagen er en tenkepause|author=[[Jan E. Hansen]]|date=12.9.1993|publisher=''Aftenposten''}}</ref>
<ref name="lie">{{Cite news|title=Charles Darwin: Hans bok er viktigst|date=16.8.1998|author=[[Øystein Lie]]|publisher=''[[Aftenposten]]''}}</ref>
<ref name="rolfsen">{{Cite news|title=Da Hamsun kom for sent|author=[[Rolf Rolfsen]]|date=8.9.2000|publisher=''[[Adresseavisen]]''}}</ref>
<ref name="waage">{{Cite news|title=Mennesket lever!|author=[[Peter Normann Waage]]|publisher=''[[Dagbladet]]''|date=29.10.2000}}</ref>
<ref name="bokklubbene">{{Kilde www|tittel=Tidenes 100 viktigste bøker|url=http://www.bokklubbene.net/liste-over-de-100-b%C3%B8ker-som-forandret-verden/|utgiver=[[Bokklubbene]]|utgivelsesdato=29.4.2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110425030750/http://www.bokklubbene.net/liste-over-de-100-b%C3%B8ker-som-forandret-verden/|arkivdato=2011-04-25}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Friedell, Egon}}
[[Kategori:Østerrikske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Teaterkritikere]]
[[Kategori:Kulturhistorikere]]

Egon Friedell - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tenksom: /* Liv og virke */