Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-29T13:24:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 13:24
(Ingen forskjell)

nb>Kjersti Lie: formatering

2025-12-26T13:42:40Z

formatering

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Edit''' (også skrevet '''Edith''') '''Notowicz''' (født 1929) er en ungarskfødt norsk kvinne. Hun er en av de siste norske overlevende<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/joder-kronprins-haakon-polen/overlevende-tilbake-i-auschwitz-80-ar-etter-at-de-ble-befridd/419355|tittel=Overlevende tilbake i Auschwitz – 80 år etter at de ble befridd|besøksdato=2025-06-18|dato=2025-01-28|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> fra [[Holocaust]] og er et viktig [[tidsvitne]] fra [[andre verdenskrig]].

Hun vokste opp i en bygd sør i Ungarn, som den yngste av tre søsken i en jødisk familie. Faren hadde sagbruk. Moren, som hadde studert musikk i Wien, spilte piano og var engasjert i sosialt arbeid. Notowicz har beskrevet barndommen som en fin tid.<ref>Lothe (2013), s. 119</ref>

== Verdenskrig og konsentrasjonsleire ==
Da andre verdenskrig brøt ut, vokste [[Antisemittisme i Ungarn|antisemittismen i Ungarn]]. 19. mars 1944 marsjerte tyske soldater inn i landet. [[Riksforstander]] [[Miklós Horthy]] og hans regjering ble satt til side. Fra da av startet utryddelsen av jøder for alvor. Jødiske barn ble kastet ut av skolen, jøder fikk ikke lov til å reise med offentlige transportmidler,<ref>Frogner (1995), s. 175</ref> det ble innført rasjonering på alle livsnødvendige varer, og snart ble det gitt ordre om at alle jøder skulle bære den gule [[jødestjerne]]n.<ref>Lothe (2013), s. 120</ref>

5. mai 1944 kom politiet og ga familien Notowicz én time til å pakke det aller nødvendigste. De skulle «på transport». Ifølge Notowicz ble de først sendt til en skog, der de var i fjorten dager og sov under åpen himmel, mens de ventet på transport videre, uten å vite hvor. En dag ble de fraktet til nærmeste jernbanestasjon. De ble plassert sammen med rundt 60 andre i en togvogn uten vinduer. Toalettet besto av en bøtte i et hjørne.

=== Auschwitz ===
De fikk ingen informasjon, ikke mat eller vann i løpet av turen, som Notowicz antar tok flere dager, før de ankom Auschwitz. I kaoset på stasjonen kom Notowicz bort fra resten av familien, og hun klarte ikke å finne dem igjen. Hun ble plassert i en gruppe med andre barn. Hun så aldri resten av familien igjen, og vet ikke om de ble sendt rett i [[gasskammer]]et eller om de ble brukt som slavearbeidere en kort tid før de ble gasset i hjel. Barna måtte gi fra seg sine egne klær, de ble «desinfisert» og snauklipt. Notowicz ble fort god venn med en litt eldre jente. De passet på hverandre og forsøkte å holde sammen.<ref name=":0">Lothe (2013), s. 120–123</ref>

I Auschwitz stiftet Notowicz bekjentskap med [[Josef Mengele]], også kalt «dødsengelen». Han var opptatt av å finne nye metoder for [[sterilisering]], så han kunne hindre jøder i å formere seg. I leiren gjorde han steriliseringsforsøk på flere av de jødiske jentene, også Notowicz. Steriliseringen foregikk uten bedøvelse. Mange ble sendt til «krematoriet». Notowicz antar at grunnen til at hun ikke ble sendt dit, var at nazistene trengte arbeidskraft. Hun var sterk og ble satt til å arbeide i en fabrikk som lå litt utenfor selve leiren. Det var hardt arbeid, lange dager og små matrasjoner.<ref name=":0"/>

=== Hainichen ===
I oktober 1944 ble hun sendt fra Auschwitz til byen Hainichen, sammen med flere hundre jødiske kvinner som ble regnet som arbeidsdyktige. Der ble innkvartert i en leir med gjerde og vakttårn. De skulle arbeide 12-timers skift på en fabrikk som laget militærutstyr: FRAMO-Werke. Også her var arbeidet hardt og matrasjonene små. I midten av april 1945 fikk de beskjed om at de skulle evakueres fra leiren. Russerne var på vei mot byen.

=== Theresienstadt ===
Evakueringsruten endte til slutt i [[Theresienstadt konsentrasjonsleir]] i [[Tsjekkoslovakia]]. I Theresienstadt døde hennes venninne: «I løpet av natten hadde hun sovnet stille inn – omtrent som noen blåste ut et lys.»<ref>Sitat fra Notowicz i Lothe (2013), s. 126</ref>

8. mai 1945 inntok de første russiske styrkene Theresienstadt. Krigen var slutt.<ref>Lothe (2013), s. 126</ref> Russerne startet øyeblikkelig en redningsaksjon for å redde flest mulig av fangene.

== Etterkrigstiden ==
Selv om krigen var over og leiren befridd, gikk det flere uker før de av fangene som hadde overlevd kunne slippe ut. Det skjedde tidlig i juni. Notowicz havnet i første omgang på et barnehjem, og var der mens Røde Kors forgjeves forsøkte å få informasjon om resten av familien hennes. Etter noen måneder ble hun sendt tilbake til Ungarn. Der var det ingen plass for henne. Nye mennesker hadde overtatt barndomshjemmet, og de jaget henne derfra. Kommunistene som nå styrte landet ønsket heller ikke jødene velkommen. Det var i det hele tatt få land som ville ha noe med jøder å gjøre.

Notowicz bodde en tid hos en venn av faren. Hun hjalp ham med forskjellige praktiske ting, mens hun gikk på skolen. Hun tok [[Examen artium|artium]], og studerte en tid [[rettsvitenskap|juss]] i byen [[Cluj-Napoca|Kolowzsvar]]. Senere arbeidet hun hos en skrankeadvokat.<ref>Lothe (2013), s. 127</ref>

[[Fil:Edith Notowicz.jpg|miniatyr|Notowicz’ portrett på Wall of Feminism. Kunstner: Trond G. Rømo]]
I 1960-årene bodde hun en tid i [[Israel]] og arbeidet for [[Schindler (firma)|heisfabrikken Schindler]] i [[Tel Aviv]]. I løpet av denne tiden traff hun sin norske mann og flyttet med ham til Trondheim i 1969. I Trondheim arbeidet hun i nesten tretti år ved [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]. Hun har alltid ønsket å være til hjelp for andre, og har bl.a. engasjert seg for å hjelpe personer med [[rusmiddelavhengighet]].

I 2006 var Notowicz tilbake i Auschwitz for første gang, sammen med en norsk skoleklasse som var på temareise med [[Aktive Fredsreiser]]. Dette var en sterk og vanskelig opplevelse for henne, men møtet med de engasjerte skoleelevene ga henne håp:

<blockquote>«Jeg har mitt eget slagord: Hjelp, ikke fornekt det du ser rundt deg! En kan vel kanskje si at det også er mitt partiprogram. Her har jeg kun én fastspikret paragraf: «Du skal ikke hate, eller se på forskjellene mellom mennesker, men ser på det vi har felles.» For meg spiller det ingen rolle om det er en jøde, kristen, buddhist eller muslim. Vi må prøve å finne en felles plattform, og å ha respekt for hverandre. Først da tror jeg vi kan bygge opp en fredelig sameksistens.<ref>Sitat fra Notowicz i Lothe (2013), s. 129</ref></blockquote>

== Heder ==
I 2022 malte [[Vebjørn Sand]] Notowicz’ portrett for å innlemme det i kunstinstallasjonen [[Roseslottet]] i Oslo,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/vebjorn-sand-maler-edith-notowicz-_-den-siste-norske-overlevende-fra-auschwitz-1.16219249|tittel=Hun er den siste norske overlevende fra Auschwitz. Nå blir hun foreviget|besøksdato=2025-06-15|dato=2022-12-28|fornavn=Lena Erikke|etternavn=Hatland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> sammen med mer enn 40 andre tidsvitner.<ref>{{Kilde www|url=https://roseslottet.no/historiens-ansikter/|tittel=Historiens ansikter – Roseslottet|besøksdato=2025-06-15|dato=2020-12-07|fornavn=Kevin|etternavn=Nilsen|språk=nb-NO}}</ref>

I 2023 ble hun innlemmet i [[Wall of Feminism]], [[Litteraturhuset i Trondheim]]s kunstprosjekt, som skal synliggjøre historiske kvinner med tilknytning til Trondheim og deres bidrag i krig- og fredstid, i samfunnsliv, kunst og kultur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.feministhuset.no/wall-of-feminism|tittel=Wall of feminism|besøksdato=2025-06-15|språk=no|verk=www.feministhuset.no}}</ref>

I 2025 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] for alltid å ha arbeidet for å fremme tilgivelse, håp og inkludering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/eM366K/edith-hedret-av-kongen|tittel=Hedret av kongen|besøksdato=2025-08-28|dato=2025-08-28|fornavn=Geir|etternavn=Svardal|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde bok|forfatter=Frogner, Karoline|tittel=Mørketid : kvinners møte med nazismen|utgiver=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1995|isbn=8202149096|språk=no}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lothe, Jakob (red.)|tittel=Kvinnelige tidsvitner : fortellinger fra Holocaust|utgiver=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2013|isbn=9788205457065|språk=no}}

== Eksterne lenker ==
* {{kilde AV-medium |url=https://www.youtube.com/watch?v=SPdfcHs4i6k|tittel=Edit Notowicz' historie |utgiver=Norsk digitalt fangearkiv |dato=2020-01-16}} Varighet: 6:30
* {{kilde AV-medium |personer=Journalist Geir Svardal og Edit Notowicz|url=https://www.youtube.com/watch?v=YyJeas_jpf4|tittel=En samtale om tilgivelse etter Auschwitz|utgiver=Litteraturhuset i Trondheim|dato=2024}} Varighet: 41:32

{{Autoritetsdata}}
{{gode nye}}
{{STANDARDSORTERING:Notowicz, Edit}}

[[Kategori:Holocaust-overlevende]]
[[Kategori:Holocaust i Ungarn]]
[[Kategori:Overlevende fra Auschwitz]]
[[Kategori:Wall of Feminism]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]

Edit Notowicz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kjersti Lie: formatering