Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:10:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:10
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: /* Hovedformer for den kunstneriske fremstilling */ typo, plukk

2025-07-11T22:40:58Z

Hovedformer for den kunstneriske fremstilling: typo, plukk

Ny side

[[Fil:CaravaggioEcceHomo.jpg|thumb|''Ecce homo'' («Se mennesket!») er en latinsk betegnelse for en kunstnerisk framstilling av [[Jesus Kristus]] med [[tornekrone]] og purpurkappe. Uttrykket er hentet fra [[Pilatus]]' ord i rettssaken mot Jesus ifølge Joh 19,5.<ref name="nettbibelen"/> Bildet viser «[[Ecce Homo (Caravaggio)|Ecce Homo]]» malt av den italienske barokkunstneren [[Caravaggio]] i 1605.]]
'''''Ecce homo''''' ([[latin]] for «se hvilket menneske!») er de ordene som [[Pontius Pilatus]] ifølge [[Johannesevangeliet]]s kapittel 19 vers 5 i [[Vulgata]], den latinske oversettelsen av ''[[Bibelen]]'', ytret da han viste frem den piskede, bundne og tornekronede [[Jesus Kristus]] for folkemengden.<ref name="nettbibelen">[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Joh%2019,%205 Joh 19, 5 i Nettbibelen]</ref>

På bokmål lyder bibelverset slik i [[Bibel 2011|oversettelsen som ble utgitt i 2011]]: ''Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!»'' [[Det nye testamentet]] ble skrevet på [[gresk]], og den opprinnelige teksten er ''Ίδε ό άνθρωπος'' (''Ide ho anthropos'').

Scenen er hyppig fremstilt i [[kristen kunst|kristen billedkunst]], både i malerier og skulpturer. Motivet ''Ecce homo'' var særlig vanlig på 1500- og 1600-tallet.

== Hovedformer for den kunstneriske fremstilling ==
[[Fil:Eccehomo1.jpg|thumb|''Ecce Homo'', den sveitsisk-italienske kunstneren [[Antonio Ciseri]]s tolkning fra 1871 av Pontius Pilatus som viser frem en pisket Jesus fra [[Nasaret]] for innbyggerne i [[Jerusalem]]. Pilatus var guvernør i [[Palestina]], den daværende romerske provinsen [[Judea]], under keiser [[Tiberius Caesar Augustus|Tiberius]], og den som tok den endelige beslutningen om å [[korsfestelse|korsfeste]] Jesus. ]]
I kristen kunst er det i strikt forstand to hovedmotiver som betegnes som ''Ecce homo'':
* den egentlige [[illustrasjon]] av scenen i Johannes 19 (når Kristus stilles til skue); her inngår Jesus og i det minste også Pontius Pilatus, og som oftest noen av den forspottende folkemengden, kanskje også med utblikk eller glimt av selve byen [[Jerusalem]].
* [[Andaktsbilde]]r, som viser Jesus alene som stående, i halv- eller helfigur, med [[purpurkappe]], [[lendeklede]], [[tornekrone]] og tortursår – ikke minst på hodet. Dersom et slikt bilde også viser korsfestelsessår er det snarere et kombinasjonsmotiv som gjerne kalles «[[smertensmann|smertens mann]]» (eller «forbarmelsesbilde» eller «[[miserikordie]]bilde»). Dersom Kristus er (ofte med klagegestus, med en arm på låret), dreier det seg om billedmotivet ''[[Herrgudshvile]]''. Begge fremstillinger omtales imidlertid ofte som ''Ecce homo''.

<gallery mode="packed">
Ecce homo - seculo xv - portugal.jpg|''Ecce Homo'', anonym kunstner (Portugal), 1400-tallet
Ecce homo by Hieronymus Bosch.jpg|[[Hieronymus Bosch]], 1470-årene
Ecce-homo Mantegna.jpg|[[Andrea Mantegna]], 1500
Janssens Ecce Homo.jpg|''Ecce Homo'', [[Abraham Janssens]], (1567–1632)
Eccehomo.jpg|[[Correggio]], 1500-tallet
Tintoretto - ecce homo masp.JPG|[[Tintoretto]], 1546
Tiziano Vecelli - Ecce Homo (National Gallery of Ireland).jpg|''Ecce Homo'', av [[Tizian]] (1490–1576)
Andrea Solario - Ecce Homo - Google Art Project.jpg|Ecce Homo av [[Andrea Solario]]
Quentin Massys-Ecce Homo-1520,Doge's Palace,Venice.jpg|[[Quentin Massys]], ca. 1520
Mateo Cerezo d. J. - Ecce Homo - WGA04653.jpg|[[Mateo Cerezo]], 1660
CigoliEcceHomo.jpg|''Ecce Homo'', av Lodovico Cardi kalt [[Cigoli]]
Champaigne eccehomo.jpg|''Ecce Homo'', av [[Philippe de Champaigne]] (1602–1674)
Senhor Bom Jesus de Tremembé por Thiago Alves de Siqueira.jpg|Statue av ''Ecce Homo'', æret i Brasil som «Den gode Jesus»
</gallery>

==Annet==
[[File:Eh_Titel.JPG|thumb|upright|Tittelsiden på manuset til [[Friedrich Nietzsche]]s selvbiografi ''[[Ecce Homo (Nietzsche)|Ecce homo. Wie man wird, was man ist]]'' fra 1888.]]
''Ecce Homo'' er også tittel på flere verk innen skjønnlitteratur og musikk.

*Den tyske filosofen [[Friedrich Nietzsche]] kalte sin selvbiografi fra 1888 satirisk for ''Ecce homo'' (''Ecce homo. Wie man wird, was man ist'', utgitt på norsk som «Ecce Homo. Hvordan man blir det man er» i 1970). Han avviste all [[metafysikk]] og religion, og boken skulle være et «attentat på den korsfestede».<ref name="snl">[https://snl.no/Ecce_homo «Ecce Homo» i ''Store norske leksikon'' (2015, 23. oktober)]</ref>

*Et annet eksempel er den tyske tegneren [[George Grosz]]' samling av samfunnskritiske karikaturtegninger som ble utgitt under tittelen ''Ecce Homo'' i Berlin i 1923.

*''Ecce Homo'' var dessuten en omstridt utstilling fra 1998 der den svenske fotografen [[Elisabeth Ohlson Wallin]] viste tolv store fotografier av Jesus sammen med homoseksuelle og transvestitter.

*''Ecce Homo qui est faba'' ("se mennesket som er en bønne") er navnet på kjenningsmelodien til den britiske komiserien ''[[Mr. Bean]]''.

== Litteratur ==
* Karl-August Wirth, Gert von der Osten: ''[http://rdk.zikg.net/gsdl/cgi-bin/library.exe?a=d&c=rdk-web&cl=CL1.19&p=html.fig&d=Dl693.1 Ecce homo] {{Wayback|url=http://rdk.zikg.net/gsdl/cgi-bin/library.exe?a=d&c=rdk-web&cl=CL1.19&p=html.fig&d=Dl693.1 |date=20131215215140 }}'', i: ''[[Reallexikon zur Deutschen Kunstgeschichte]]'', Bd. 4, 1956, Sp. 674–700

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk fra Vulgata]]
[[Kategori:kunst]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Ecce homo - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: /* Hovedformer for den kunstneriske fremstilling */ typo, plukk