Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T08:46:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 08:46
(Ingen forskjell)

~2026-21598-24: /* Ikke-dyrkbar mark */

2026-04-08T11:16:51Z

Ikke-dyrkbar mark

Ny side

[[Fil:040719 172 dorset marnhull2.jpg|thumb|220px|Moderne jordbruk benytter typisk store jorder, som dette i [[Dorset]] i [[England]].]]
'''Dyrket mark''' eller '''dyrkamark''' kalles også '''kultivert mark''' og er et uttrykk som beskriver [[mark (grenseområde)|mark]] (et begrenset område) som benyttes til produksjon (kultivering) av nytte- eller prydvekster.

Av jordens 148 940 000 km² store landareal er omtrent 19 824 000 km² dyrkbart.<ref>CIA Factbook 2008</ref>

En mindre, men viktig, årsak til tap av dyrkbar mark er mangelen på fruktbare flomsedimenter som følge av flombegrensende tiltak. Mye av verdens dyrkbare mark ligger rundt de største elvene, eksempler på dette er [[Nilen]], [[Mississippi (elv)|Mississippi]], [[Eufrat]] og [[Tigris]], [[Amazonas]], [[Ganges]] og [[Rhinen]].

Den mest produktive delen av den dyrkbare marken er i sedimentene som ble lagt igjen av elver og hav i vår geologiske fortid. I moderne tider flommer ikke elvene over så mye jordbruksland på grunn av kravene til flomvern som skal beskytte det intensive jordbruket som kreves på en tungt befolket planet.

Nilen flommer fortsatt over med jevne mellomrom, og når flommen er over og vannet trekker seg tilbake etterlater det fruktbar [[silt]]. Denne siltet er ypperlig gjødsel for avlingene rundt elva. Selv om jorda er overutnyttet og utarmet vil landet fornye sin fruktbarhet når nye siltlag blir lagt igjen etter neste flom. Flomkontrollprosjekter i regionen gjør det mer behagelig å jobbe og bo der, men har stor effekt på både mengden og kvaliteten på den dyrkbare marken.

==Ikke-dyrkbar mark==
[[Fil:Arable land percent world.png|thumb|500px|Prosent av dyrkbar mark etter land, laget etter tall fra [[CIA]].]]
[[Norge]] mistet i årene 2000-2015 hele 750 000 mål fulldyrket jord, tilsvarende mer enn 100 000 [[fotballbane]]r. I 2000 hadde Norge rundt to mål fulldyrket land pr innbygger; i [[2015]] redusert til 1,5 mål.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/750.000-mal-mindre-dyrket-mark-pa-15-ar-1.12851962 «750.000 mål mindre dyrket mark på 15 år» NRK, 14. mars 2016]</ref>

Land som er ubrukelig som dyrket mark, har som regel minst én av følgende mangler: Ingen ferskvannskilder, for høy varme ([[ørken]]), for kaldt ([[Arktis|arktiske]] områder), for steinrikt, for mye fjell, for salt, for mye snø, for forurenset eller for fattig på næringsstoffer. Skyer kan skygge for sollyset planter trenger til [[fotosyntesen]], og dermed redusere produktiviteten. [[Sult]] og [[nomade]]virksomhet finnes ofte på marginalt dyrkbar mark.

Ikke-dyrkbar mark kan gjøres dyrkbar og øke matproduksjonen, gjøre et land mer selvforsynt og politisk uavhengig når behovet for import av mat reduseres. Midler til å gjøre jordsmonn fruktbart kan være anlegg av [[irrigasjon]]skanaler og [[brønn]]er, [[akvedukt]]er, avsaltningsanlegg, treplanting for vindskjerming eller skygge i ørkener, [[vannkultur|vannkultivering]], [[gjødsel|gjødsling]], grøftegraving og vollbygging for å skjerme mot vind.

Ikke-dyrkbare områder som er omdannet til dyrkbar mark:
* I [[Irland]] brukes tang tradisjonelt som gjødsel, blant annet på [[Aranøyene]]. Sand og tang legges lagvis på steingrunn, og gjør det mulig å dyrke poteter der.<ref>[https://www.heritagecouncil.ie/content/files/irelands_coastline_seaweed_2008_4mb.pdf Stefan Kraan: ''How Seaweed is used in Ireland; heritagecouncil.ie]</ref>
* [[Israel]]s landområder besto i stor grad av ørken, til det ble bygd avsaltningsanlegg langs kysten til fjerning av saltet fra [[havvann]].
* [[Svedjebruk]] utnytter næringsstoffer i aske fra tre, men virkningen forsvinner etter få år.

Noen eksempler på fruktbart land som er redusert til ufruktbart land:
* Avskoging av [[regnskog]]en, for eksempel har [[svedjebruk]] gjort 10 % av landet øde og ufruktbart
* Under [[Romerriket|romernes]] rasering av [[Kartago]] i 146 f.Kr. som avslutning på [[punerkrigene]] skal de ha strødd salt over jorda for å gjøre den gold. Dette [[ritual]]et nevnes mange steder, blant annet skal det ha blitt brukt av nordstatstroppene i [[den amerikanske borgerkrig]] da [[William Tecumseh Sherman|general Shermans]] seirende tropper brøytet seg vei gjennom [[Georgia (USA)|Georgia]] i [[1864]] - selv om de trolig sparte på saltet, siden de hadde lite av det.<ref>[https://eastmetrowater.org/2019/11/26/salting-the-earth-2/ ''Salting the earth,'' 26. november 2019. ''eastmetrowater.org]</ref>
* Urbanisering: I perioden 1992 til 2002 forsvant 8 900 km² med dyrkbart land i [[USA]] på grunn av utvidelse av urbane områder.

==Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20041031145545/http://pages.prodigy.net/jhonig/bignum/qland2.html Surface Area of the Earth]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk]]

Dyrket mark - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-21598-24: /* Ikke-dyrkbar mark */