https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Dyp_hjernestimulasjonDyp hjernestimulasjon - Sideversjonshistorikk2026-04-27T12:36:04ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Dyp_hjernestimulasjon&diff=176830&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-27T04:18:49Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 04:18</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-176829:rev-176830 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Dyp_hjernestimulasjon&diff=176829&oldid=prevnb>Annelingua: Flikking.2022-07-11T10:21:05Z<p>Flikking.</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Parkinson surgery.jpg|miniatyr|Ved dyp hjernestimulering opereres det inn [[elektrode]]r dypt inne i [[hjerne]]n. Bildet viser et inngrep på en pasient med [[Parkinsons sykdom]].]]<br />
'''Dyp hjernestimulasjon''' eller '''DBS''' (av [[engelsk språk|eng.]]: ''deep brain stimulation'') er en fellesbetegnelse for en gruppe behandlinger som innebærer [[nevrokirurgi]]sk implantasjon av [[elektrode]]r dypt inne i [[hjerne]]n, samt et medisinsk apparat (styringsenhet) som kalles en '''hjernestimulator''' eller '''hjernepacemaker''' (av eng. ''brain pacemaker'') som sender elektriske impulser via elektrodene til spesifikke deler av hjernen. Styringsenheten drives av batterier og plasseres under huden på brystet eller magen.<br />
<br />
Behandlingen tilbys typisk til pasienter som ikke har god nok effekt av [[legemiddel]]behandling. Inngrepet brukes mest til å behandle bevegelsesforstyrrelser, som alvorlig [[tremor]], [[rigiditet]] og [[bradykinesi]] ved [[Parkinsons sykdom]], [[essensiell tremor]], og [[dystoni|primær dystoni]], men det kan også benyttes til å behandle alvorlig [[kronisk klasehodepine]] ([[selvmordshodepine]])<ref name="Nowacki et al. (2020)"/> og forsøksvis også noen andre tilstander (som alvorlig [[depresjon]] og [[tvangslidelse]]) der tradisjonelle medisiner ikke virker godt nok.<ref name="Vegendal (2014)"/> Det er også forsøksvis gjort studier med DBS mot [[Alzheimers sykdom]], [[anorexia nervosa]] og [[Gilles de la Tourettes sykdom]], men så langt{{Når}} har svarene ikke vært konklusive.<br />
<br />
== DBS mot bevegelsesforstyrrelser ==<br />
DBS mot bevegelsesforstyrrelser tilbys (per 2016) ved to sykehus i Norge; [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] og [[Rikshospitalet]] i [[Oslo]].<ref name="Flå (2016)"/> Behandlingsformen er blant annet aktuell for pasienter med komplisert Parkinsons sykdom, der effekten av medisiner ikke er tilstrekkelig. Det er ingen absolutt aldersgrense for en slik operasjon, men per 2016 var det få pasienter over 70 år som ble operert. Behandlingen demper bevegelsessymptomer, som skjelving, stivhet og langsomhet eller ufrivillige bevegelser som følge av medikamentbruk. Den vil imidlertid ikke lindre symptomer som ustøhet og tale- eller svelgevansker. DBS påvirker heller ikke årsakene til Parkinsons sykdom, slik at sykdommen vil fortsette å utvikle seg. Noen kan oppleve redusert taleevne og økende ustøhet etter operasjonen. Disse bivirkningene skyldes imidlertid ikke en forverring, men at pasienten som regel får økt bevegelighet etter inngrepet.<ref name="Norges Parkinsonforbund (2022)"/><br />
<br />
== DBS mot klasehodepine ==<br />
DBS mot klasehodepine har på 2010-tallet og tidlig på 2020-tallet vist seg å være en svært effektiv behandling. Behandlingen tilbys pasienter med [[refraktær kronisk klasehodepine]], når alternativene ikke gir godt nok resultat. Norske pasienter blir imidlertid ikke operert i Norge per 2022, men sendes til [[London]] for å få det utført av britiske [[nevrokirurg]]er. Der har man tatt i bruk avansert [[magnetresonanstomografi|MR-assistert billeddiagnostikk]] for å plassere elektrodene med størst mulig nøyaktighet (i nedre posteriore [[hypothalamus]]).<ref name="Akram et al. (2017)"/><ref name="BRUK (2021)"/> Dette fordi riktig plassering er svært essensielt for resultatet. Inngrepet kalles gjerne «hypotalamisk DBS» og benyttes også suksessfullt mot [[SUNCT]].<ref name="Gazerani & Cairns (2021)"/><br />
<br />
I Norge har man manglet MR med nødvendig kapasitet til å utføre denne typen inngrepet med høy nok nøyaktighet. Ved [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] fikk man imidlertid installert en [[Siemens]] MAGNETOM Terra System av typen 7T MR (kapasiteten er 7 [[Tesla]]) i 2019. Maskinen ble tatt i bruk i desember 2019, og disponeres av sykehuset sammen med [[NTNU]] til nasjonal infrastruktur innen [[nevrologi|nevrovitenskapelig forskning]].<ref name="NTNU (2019)" /> Investeringen var på omkring 100 millioner NOK.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.edu/mh/7tmr/about|tittel=About us - Norwegian 7tmr Center - Faculty of Medicine and Health Sciences - NTNU|besøksdato=2022-07-11|verk=www.ntnu.edu}}</ref><br />
<br />
[[Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling]] (KBT) gjennomførte fra desember 2021 til februar 2022, på oppdrag fra [[Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine]], en kvalitativ forstudie i forbindelse med planleggingsfasen av en behandlingsstudie på kronisk klasehodepine, for å avklare om avansert kirurgisk inngrep med dyp hjernestimulering kan være effektiv som behandling. Formålet med forstudien var å undersøke hvordan representanter for pasienter med kronisk klasehodepine reflekterer omkring etiske og praktiske aspekter vedrørende planlagt studiedesign. Hensikten var å bidra til brukerinvolvering og medvirkning i den planlagte behandlingsstudien.<ref name="Jørgensen (17. februar 2022)"/><br />
<br />
== Inngrepet ==<br />
Selve inngrepet foregår ofte mens pasienten er våken og under [[lokalbedøvelse]]. På den måten kan man under inngrepet, med klinisk vurdering av den våkne pasienten, få til en optimal plassering av elektrodene.<ref name="Faiz & Solheim (2019)"/> Optimal bruk av MR-teknikker gir imidlertid en alternativ mekanisme for kirurgene for å bekrefte at de har truffet rett sted. Dette fjerner også behovet for at pasientene må være våkne under inngrepet, noe som kan være svært traumatisk for noen.<ref name="BRUK (2021)"/><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references><br />
<ref name="Akram et al. (2017)">Akram, H., Miller, S., Lagrata, S., Hariz, M., Ashburner, J., Behrens, T., Matharu, M., & Zrinzo, L. (2017). Optimal deep brain stimulation site and target connectivity for chronic cluster headache. ''Neurology'', '''89'''(20), 2083–2091. https://doi.org/10.1212/WNL.0000000000004646</ref><br />
<ref name="BRUK (2021)">{{Kilde www|url=https://www.brainresearchuk.org.uk/research-project/optimising-deep-brain-stimulation-using-mri-ludvic-zrinzo|tittel=Optimising deep brain stimulation using MRI – Neurological research|besøksdato=2022-07-11|språk=en|verk=www.brainresearchuk.org.uk}}</ref><br />
<ref name="Faiz & Solheim (2019)">Faiz, Kashif Waqar; Solheim, Ole: dyp hjernestimulering i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 25. juni 2022 fra https://sml.snl.no/dyp_hjernestimulering</ref><br />
<ref name="Flå (2016)">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/parkinsonrammede-far-hjelp-av-musikk-1.13188064|tittel=Parkinsonrammede får hjelp av musikk|besøksdato=2022-07-11|dato=2016-11-19|fornavn=Ellen|etternavn=Flå|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><br />
<ref name="Gazerani & Cairns (2021)">Gazerani P, Cairns BE. Medical Hypothesis: Deep Brain Stimulation for Intractable Migraine. ''OBM Neurobiology'' 2021; '''5'''(1): 082; doi:10.21926/obm.neurobiol.2101082. DOI: http://dx.doi.org/10.21926/obm.neurobiol.2101082</ref><br />
<ref name="Jørgensen (17. februar 2022)">{{Kilde www|url=https://kbtkompetanse.no/planlagt-behandlingsstudie-av-pasienter-med-kronisk-klasehodepine/|tittel=Planlagt behandlingsstudie av pasienter med kronisk klasehodepine|besøksdato=2022-07-11|dato=2022-02-17|fornavn=Silje Margrethe|etternavn=Jørgensen|språk=nb-NO|verk=KBT}}</ref><br />
<ref name="Norges Parkinsonforbund (2022)">{{Kilde www|url=https://parkinson.no/behandling-og-rehabilitering/avansert-behandling/dyp-hjernestimulering-dbs|tittel=Hjerneoperasjon|besøksdato=2022-07-11|verk=parkinson.no|forlag=Norges Parkinsonforbund}}</ref><br />
<ref name="Nowacki et al. (2020)">Nowacki, A., Schober, M., Nader, L., Saryyeva, A., Nguyen, T.-A.K., Green, A.L., Pollo, C., Krauss, J.K., Fontaine, D. and Aziz, T.Z. (2020), Deep Brain Stimulation for Chronic Cluster Headache: Meta-Analysis of Individual Patient Data. ''Ann Neurol'', '''88''': 956-969. https://doi.org/10.1002/ana.25887</ref><br />
<ref name="NTNU (2019)">{{Kilde www|url=https://www.ntnu.edu/mh/7tmr|tittel=Norwegian 7tmr Center - Faculty of Medicine and Health Sciences - NTNU|besøksdato=2022-07-11|verk=www.ntnu.edu}}</ref><br />
<ref name="Vegendal (2014)">Sari Borgaard Vegendal (2014) [https://forskning.no/medisinske-metoder-nett-tv/nett-tv-strom-til-hjernen-kan-kurere-depresjon/544826 Nett-TV: Strøm til hjernen kan kurere depresjon]. Videnskab.dk via Forskning.no. Besøkt 2022-06-26<br />
</ref><br />
</references><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [https://www.cell.com/action/doSearch?text1=Deep+brain+stimulation&field1=AllField&journalCode=neuron&SeriesKey=neuron Om DBS på ''Neuron'']<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Nevrokirurgi]]</div>nb>Annelingua