Dvergfjesing - Sideversjonshistorikk

Wikisida: 19 sideversjoner ble importert

2026-04-22T01:30:15Z

19 sideversjoner ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 01:30
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

2023-04-14T02:32:28Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 02:32
Linje 32:		Linje 32:
	\| tittel=Lesser weever (''Echiichthys vipera'')		\| tittel=Lesser weever (''Echiichthys vipera'')
	\| besøksdato=2021-09-27		\| besøksdato=2021-09-27
	\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}}</ref>		\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean
			\| arkiv-dato=2021-12-14
			\| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214123910/http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1910
			\| url-status=yes
			}}</ref>

	== Oppførsel ==		== Oppførsel ==

nb>Nordfra: /* Oppførsel */

2021-10-11T11:37:57Z

Oppførsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 11:37
Linje 35:		Linje 35:

	== Oppførsel ==		== Oppførsel ==
	Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og ~~små fisker,~~ som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]].		Dvergfjesingen lever på 1–150 meters dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand, så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og småfisk som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]].

	Dvergfjesingens stikk er karakterisert som mer giftig enn et [[hoggorm]]bitt. Stikket gir voldsomme smerter og kraftige hevelser. Som regel blir folk stukket når de tråkker på fisken som om dagen gjemmer seg i sandbunnen, og badesko anbefales.<ref>Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. ~~septemer~~ 2021</ref>		Dvergfjesingens stikk er karakterisert som mer giftig enn et [[hoggorm]]bitt. Stikket gir voldsomme smerter og kraftige hevelser. Som regel blir folk stukket når de tråkker på fisken som om dagen gjemmer seg i sandbunnen, og badesko anbefales.<ref>Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. september 2021</ref>

	== Utbredelse ==		== Utbredelse ==

nb>Nordfra: /* Oppførsel */ Giftighet.

2021-10-11T11:36:50Z

Oppførsel: Giftighet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 11:36
Linje 36:		Linje 36:
	== Oppførsel ==		== Oppførsel ==
	Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]].		Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]].

			Dvergfjesingens stikk er karakterisert som mer giftig enn et [[hoggorm]]bitt. Stikket gir voldsomme smerter og kraftige hevelser. Som regel blir folk stukket når de tråkker på fisken som om dagen gjemmer seg i sandbunnen, og badesko anbefales.<ref>Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. septemer 2021</ref>

	== Utbredelse ==		== Utbredelse ==

nb>Nordfra: /* Norge */

2021-10-11T11:36:11Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 11:36
Linje 41:		Linje 41:

	=== Norge ===		=== Norge ===
	De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018, og det ble også gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www		De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018, og det ble også gjort flere funn av arten på badestrender ved [[Sjøsanden]] i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www
	\| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459		\| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459
	\| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand		\| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand

nb>Trurl: /* Utbredelse */

2021-10-07T09:59:02Z

Utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2021 kl. 09:59
Linje 38:		Linje 38:

	== Utbredelse ==		== Utbredelse ==
	Fisken er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] ~~unntatt den aller østligste delen~~.<ref name="pp" />		Fisken er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i hele [[Middelhavet]].<ref name="pp" />

	=== Norge ===		=== Norge ===

62.92.142.144 på 28. sep. 2021 kl. 15:17

2021-09-28T15:17:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2021 kl. 15:17
Linje 18:		Linje 18:
	'''Dvergfjesing''' (''Echiichthys vipera'') er en saltvannsfisk.		'''Dvergfjesing''' (''Echiichthys vipera'') er en saltvannsfisk.

	Den ligner på slektningen [[fjesing]] (''Trachinus draco''), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen og [[Finne (biologi)\|brystfinnene]] er avrundet, ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har 1 piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang.<ref name="pp" >{{Kilde bok		Fisken har giftkjertler som er forbundet med en pigg på [[gjellelokk]]et og piggstrålene i første ryggfinne. Den regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall.<ref name="pp" />

			== Utseende ==
			Fisken ligner på slektningen [[fjesing]] (''Trachinus draco''), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen, og [[Finne (biologi)\|brystfinnene]] er avrundet; ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har én piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang.<ref name="pp">{{Kilde bok
	\| forfatter=P. Pethon		\| forfatter=P. Pethon
	\| utgivelsesår=2005		\| utgivelsesår=2005
Linje 31:		Linje 34:
	\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}}</ref>		\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}}</ref>

	Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]]. ~~Arten~~ er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />		== Oppførsel ==
			Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]].

			== Utbredelse ==
			Fisken er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />

	De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018~~. Det~~ ble gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www		=== Norge ===
			De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018, og det ble også gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www
	\| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459		\| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459
	\| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand		\| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand
Linje 46:		Linje 54:
	\| besøksdato=2021-09-27		\| besøksdato=2021-09-27
	\| utgiver=TV2 Nyheter}}</ref>		\| utgiver=TV2 Nyheter}}</ref>

	Denne arten har som andre fjesinger giftkjertler som er forbundet med en pigg på [[gjellelokk]]et og piggstrålene i første ryggfinne. Dvergfjesing regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall.<ref name="pp" />

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 53:		Linje 59:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	~~[[Fil:Echiichthys vipera Limnos.png\|miniatyr\|venstre\|Nedgravd dvergfjesing på [[Limnos]]]]~~
	* {{Artslenker}}		* {{Artslenker}}

	{{Autoritetsdata}}		{{Autoritetsdata}}

nb>Trurl på 27. sep. 2021 kl. 14:44

2021-09-27T14:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 14:44
Linje 33:		Linje 33:
	Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />		Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />

	De første funnene av ~~dvergfjesning~~ i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018. Det ble gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www		De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018. Det ble gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www
	\| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459		\| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459
	\| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand		\| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand

nb>Trurl på 27. sep. 2021 kl. 14:43

2021-09-27T14:43:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 14:43
Linje 31:		Linje 31:
	\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}}</ref>		\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}}</ref>

	Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />		Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />

	De første funnene av dvergfjesning i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018. Det ble gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www		De første funnene av dvergfjesning i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018. Det ble gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www

nb>Trurl på 27. sep. 2021 kl. 12:42

2021-09-27T12:42:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 12:42
Linje 31:		Linje 31:
	\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}}</ref>		\| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}}</ref>

	Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Kanariøyene]].~~Deb~~ finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />		Dvergfjesingen lever på 1–150 m dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og små fisker, som [[Tobisfisker\|sil]] og [[kutlinger]]. Arten er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Kanariøyene]]. Den finnes også i [[Middelhavet]] unntatt den aller østligste delen.<ref name="pp" />

	De første funnene av dvergfjesning i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018. Det ble gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www		De første funnene av dvergfjesning i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018. Det ble gjort flere funn av arten på badestrender i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www