Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T20:04:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 20:04
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: /* Historie */ Anførselstegn

2026-01-28T19:31:36Z

Historie: Anførselstegn

Ny side

{{Infoboks geografi
| land = Norge
| kart = Queen Maud Land in Antarctica.svg
| areal = 2700000
| status = [[Biland|Norsk biland]] ([[14. januar]] [[1939]])
}}
[[Fil:Holtanna.jpg|thumb|right|Fjellformasjonen [[Holtanna]] i [[Fenriskjeften]].]]
'''Dronning Maud Land''' eller '''Dronning Mauds land'''{{efn|Språkrådet anbefaler at navneformen ''Dronning Mauds land'' benyttes. Se [[Diskusjon:Dronning_Maud_Land|diskusjonssiden]] for detaljer og referanser knyttet til navneformer.}} er delen av [[det antarktiske kontinent]] mellom 20° vestlig til 45° østlig lengde som utgjør Norges territoriale krav i [[Antarktis]]. Kysten av dette området ble i 1939 [[anneksjon|annektert]] av Norge, etter initiativ fra [[polarforsker]] [[Adolf Hoel]], og området har siden hatt status som [[Norge|norsk]] [[biland]]. Området utgjør omkring en femdel av [[Antarktis]] og har i størrelse rundt syv ganger så stort areal som Norge (med [[Svalbard]]), og er som resten av Antarktis, helt uten lokale folkegrupper. Det norske kravet grenser til det [[Britisk Antarktis|britiske]] kravet i vest og det [[Australian Antarctic Territory|australske]] kravet i øst.

== Historie ==
{{Hovedartikkel|Dronning Maud Lands historie}}
[[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]] er blitt tilskrevet oppdagelsen av det antarktiske kontinent, etter at han 27. januar 1820 rapporterte om observasjon av et islagt område «dekket med små koller» i posisjon {{koord|69|21|S|02|14|V|}}, ca. 30 km utenfor kysten av Dronning Maud Land.

I perioden 1927–1937 utrustet forretningsmannen [[Lars Christensen]], som drev med utstrakt [[hvalfangst]] i [[Sørishavet]], tilsammen ni ekspedisjoner for å utforske hvalforekomster utenfor det som senere er kjent som Dronning Maud Land. Ekspedisjonene gjennomførte også kartlegging av kysten og deler av fastlandet, blant annet ved hjelp av flyfotografering. I løpet av ekspedisjonene ble [[Bouvetøya]], [[Peter I Øy]] og ''Dronning Mauds Land'' (tidsriktig skriveform) erklært for norsk territorium. Den 14. januar 1939 ble Dronning Maud Land offisielt annektert av Norge, gjennom [[Storting]]svedtak.

[[Tyskland]] gjorde krav på en del Dronning Maud Land mellom 20°E og 10°W fra 19. januar 1939. Området ble kalt for [[Neuschwabenland]], men det norske kravet ble levert bare uker før det tyske kravet.

Den norske annekteringen var en hasteaksjon, ettersom den kjente norske polarforsker [[Adolf Hoel]] hadde via en tysk bekjents kone fått nyss om at Tyskland i all stillhet hadde sendt en vitenskapelig ekspedisjon med skipet «Schwaben», med det formål å gjøre krav på dette området. Hoel tok umiddelbart kontakt med statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og utenriksminister [[Halvdan Koht]], og [[Utenriksdepartementet]] gav Hoel i oppdrag å skaffe frem dokumentasjon av norsk aktivitet i Antarktis. Noen få dager før [[Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39|den tyske ekspedisjonen]] kom frem, vedtok den norske regjeringen den 14. januar 1939 å annektere atlanterhavskysten av [[det antarktiske kontinent]]et og gav området navnet ''Dronning Mauds Land''. Tyskland protesterte ikke mot den norske anneksjonen, og således er Dronning Maud Land i dag norsk [[biland]] (inngår ikke i [[Kongeriket Norge]]).

I 1959 undertegnet tolv nasjoner den internasjonale [[Antarktistraktaten]] som skal hindre at kontinentet skal bli benyttet militært og sikre området for vitenskapelige formål. I dens artikkel IV er det klargjort at Norge som følge av traktaten ikke oppgir noen av sine eksisterende territorielle krav, men undertegnerne forplikter seg også til ikke å hevde sine krav.

== Geografi ==
Dronning Maud Land ligger mellom 20° vest og 45° øst og omfatter [[Kronprinsesse Märtha Kyst]], [[Prinsesse Astrid Kyst]], [[Prinsesse Ragnhild Kyst]], [[Prins Harald Kyst]], [[Kronprins Olav Kyst]] og selve polarplatået, på norsk gjerne benevnt [[Kong Håkon VII Vidde]], mens det internasjonalt aksepterte navnet er [[Antarktisplatået]]. Fra [[isbrem]]mene utenfor kystlinjen stiger landskapet med mektige isbreer gradvis til over {{formatnum:1000}} meter. Der finnes flere områder med ruvende fjell og [[nunatak]]er, de høyeste rager over {{formatnum:3000}} [[moh.]] Fra vest til øst ligger [[Vestfjella (Dronning Maud Land)|Vestfjella]], [[Heimefrontfjella]] og [[Borgmassivet]] på [[Maudheimvidda]], [[Gjelsvikfjella]], [[Mühlig-Hofmannfjella]] og [[Wohlthatmassivet]] i [[Fimbulheimen]], [[Sør-Rondane (Dronning Maud Land)|Sør-Rondane]] og [[Belgicafjella]] som de mest fremtredende fjellkjedene.
Høyeste punkt er [[Valkyrjedomen]] ([[Dome F]], [[Dome Fuji]]) på {{formatnum:3810}} moh. i den østlige delen av [[Kong Håkon VII Vidde]], mens det høyeste fjellet er [[Jøkulkyrkja]] med {{formatnum:3148}} moh.

Tre mektige isbreer drenerer denne delen av [[Øst-Antarktis]]. Ved 20° vest renner [[Stancomb-Willsstraumen]] vestover ut over [[Brunt isbrem]]. Grensen mellom Borgmassivet og Gjelsvikfjella og er preget av [[Jutulstraumen]] som gir næring til [[Fimbulisen]]. Mellom Wohlthatmassivet og Sør-Rondane renner av den 200 km brede [[Carsten Borchgrevinkisen]].

== Biologi ==
Det er flere arter sjøfugl som hekker på land, og ved kysten forekommer fire forskjellige [[Seler|selarter]].

Plantelivet i Dronning Maud Land er stort sett begrenset til [[lav]], [[mose]] og [[alger]] som vokser i de snøfrie områdene med [[nunatak]]er.

Det er opprettet to [[Områdevern og forvaltning i Antarktis|spesielt fredede verneområder (ASPA)]] i Dronning Maud Land: ASPA nr. 141 (Yukidori Valley) ved [[Lützow-Holmbukta]] som har et typisk antarktisk fjellmarksøkosystem, og ASPA nr. 142 ved [[Svarthamaren]] som med nærmere en halv million [[antarktispetrell]] (''Thalassoica antarctica'') har Antarktis' største innlandskoloni av sjøfugl. Adgang til disse områdene er forbudt uten spesiell tillatelse.

== Forskning==
[[Fil:Research stations in Dronning Maud Land.jpg|thumb|right|Forskningsstasjoner i Dronning Maud Land]]
{{Se også|Forskningsstasjoner i Antarktis}}
I Dronning Maud Land finnes et titalls forskningsstasjoner. Det gjennomføres hovedsakelig forskning innen fag som [[glasiologi]], [[geologi]], [[meteorologi]], [[seismologi]], [[gravimetri]], [[oseanografi]], [[biologi]] og [[atmosfære|atmosfærisk vitenskap]]. Følgende forskningsstasjoner er helårsbemannede (fra vest mot øst):

* [[SANAE]] (Sør-Afrika)
* [[Troll (forskningsstasjon)|Troll]] (Norge)
* [[Neumayer III|Neumayer]] (Tyskland)
* [[Maitri (forskningsstasjon)|Maitri]] (India)
* [[Novolazarevskaja (forskningsstasjon)|Novolazarevskaja]] (Russland)
* [[Syowa]] (Japan)

Ellers finnes det en rekke andre baser som enten kun har sommerdrift, eller er automatisk drevne meteorologiske stasjoner. Sverige og Finland opererer hver sin sommerbemannede stasjon, henholdsvis [[Svea (forskningsstasjon)|Svea]] og [[Aboa (forskningsstasjon)|Aboa]], side om side på [[nunatak]]en Basen i Vestfjella.

I forbindelse med [[Norsk Polarinstitutt]]s 75-årsjubileum i 2003 ble den norske forskningsstasjonen Troll oppgradert til en helårsstasjon, og Norge ble den siste nasjonen med kravområde i Antarktis som åpnet en helårsstasjon. Stasjonen ble opprinnelig satt opp av den norske Antarktis-ekspedisjonen 1989/90 og var en lett konstruksjon på 100 m². Stasjonen var kun egnet til bruk i sommerhalvåret, fra november til februar.

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20101229052353/http://npweb.npolar.no/geografi/dronningmaudland Norsk Polarinstitutt: Dronning Maud Land]
* {{Språkikon|no}} [http://www.miljostatus.no/Tema/Polaromradene/Antarktis/Dronning-Maud-Land/ Miljøstatus i Norge: Dronning Maud Land]
* {{Språkikon|no}} [http://www.lovdata.no/all/nl-19300227-003.html Lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m.]
* {{Språkikon|no}} [http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19300227-003.html Sentrale forskrifter – Lov av 27. feb. 1930 nr 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m.]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Norges fylker}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Dronning Maud Land| ]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Steder i Antarktis oppkalt etter nordmenn]]

Dronning Maud Land - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: /* Historie */ Anførselstegn