Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-26T04:33:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 04:33
(Ingen forskjell)

nb>Carl S Bj~nowiki: Endret henvisningene til den gamle nasjonalparken fra nåtid til fortid (siden endringen skjedde i 2002 ...)

2024-03-18T15:01:33Z

Endret henvisningene til den gamle nasjonalparken fra nåtid til fortid (siden endringen skjedde i 2002 ...)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land = Norge
| område = [[Trøndelag]], [[Innlandet]] og [[Møre og Romsdal]]
| nærmeste by =[[Oppdal]]
| forvaltning = [http://www.fylkesmannen.no/dovrefjell Dovrefjell nasjonalparkstyre]
| areal =
| bilde = Snohetta.jpg
| bildetekst = [[Snøhetta]] er den høyeste toppen på [[Dovrefjell]]
| opprettet =2002
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
[[Fil:Muskus.jpg|thumb|[[Moskusfe]] og …]]
[[Fil:Strolling reindeer.jpg|thumb|… [[villrein]] er karakterarter på Dovre]]

''' Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] beliggende i et høyfjellsområde på [[Dovrefjell]] og i [[Sunndalsfjella]], der [[Trøndelag]], [[Innlandet]] og [[Møre og Romsdal]] fylker møtes. Parken ble opprettet i [[2002]], for å ta vare på et intakt [[økosystem|høyfjellsøkosystem]]<ref>[https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2018-04-20-607 lovdata.no: Verneforskriften]</ref>, og ble utvidet med mesteparten av tidligere Hjerkinn skytefelt i 2018. Etter utvidelsen dekker den et område på 1 830 km².<ref>{{naturbase|VV00001897}}</ref>

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Lesja]] og [[Dovre]] i Innlandet, [[Oppdal]] i Trøndelag og [[Sunndal]] og [[Molde]] i Møre og Romsdal.<ref>Dovre og Molde kommuner er minst berørt av nasjonalparken; det aller meste av den ligger i de tre øvrige kommunene.</ref> Parken tok opp i seg den tidligere [[Dovrefjell nasjonalpark]] (etablert [[1974]] – 265 km²); og den er omgitt av 8 [[landskapsvernområde]]r<ref>[[Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområde|Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområder]] ble opprettet sammen med den opprinnelige nasjonalparken i 1974. De følgende syv landskapsvernområdene ble opprettet i 2002: [[Eikesdalsvatnet landskapsvernområde]], [[Dalsida landskapsvernområde]], [[Jora landskapsvernområde]], [[Åmotan–Grøvudalen landskapsvernområde]], [[Fokstugu landskapsvernområde]], [[Åmotsdalen landskapsvernområde]] og [[Knutshø landskapsvernområde]]</ref> og to [[biotopvernområde]]r.<ref>[[Torbudalen biotopvernområde]] og [[Sandgrovbotn–Mardalsbotn biotopvernområde]]</ref> Foruten de to nevnte fjellområdene omfatter parken et separat område øst for [[Drivdalen]]. Det tilgrensende [[Fokstumyra naturreservat]] ble opprettet i 1969 og utvidet i 2002.<ref>[http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/fokstumyra/ Fokstumyra naturreservat] {{Wayback|url=http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/fokstumyra/ |date=20170701150436 }} – Stiftelsen iNasjonalparker</ref>

== Geografi, landskap, geologi ==
Parken spenner over et bredt spekter av norske fjellandskapstyper: fra det steile, karrige i vest til det kalkrike, fruktbare med rolige former i øst.

== Flora og fauna ==
Parken skal ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem. Den er kjerneområde for [[villrein]], dette var en hovedbegrunnelse for opprettelsen og for avgrensingen av verneområdene i Dovrefjell. Sentrale deler av parken har en bestand av [[moskusfe]], introdusert i mellomkrigstida, dette var ikke en del av begrunnelsen for vernet, men er likefullt det folk flest forbinder med Dovrefjell, sammen med [[Snøhetta]] (2286). Området har en fast bestand av [[jerv]], en bestand av [[fjellrev]] døde ut rundt 1990, men ble reintrodusert fra 2010, så langt med suksess. Sommeren 2020 er det naturlig født minst 19 valper fordelt på fem kull i Dovrefjell<ref>{{Kilde www|url=https://www.nina.no/V%C3%A5re-fagomr%C3%A5der/Arter/Fjellrev/Overv%C3%A5kingsprogrammet-for-fjellrev/Fjellrevynglinger|tittel=Følg fjellrevynglingene - Status årets ynglinger av fjellrev 2020|besøksdato=2020-08-12|forfattere=Nina E. Eide|dato=2020-08-05|forlag=NINA - Norsk institutt for naturforskning|sitat=|arkiv-dato=2020-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200714213421/https://www.nina.no/V%C3%A5re-fagomr%C3%A5der/Arter/Fjellrev/Overv%C3%A5kingsprogrammet-for-fjellrev/Fjellrevynglinger|url-status=død}}</ref>. En har fast bestand av store rovfugler som [[kongeørn]] og [[jaktfalk]].

Dovrefjell (særlig [[Knutshøa|Knutshøene]]) og Sunndalsfjella er kjent for en rik fjellflora med mange [[endemisk]]e fjellplanter. Vel så rike plantelokaliteter ligger imidlertid i noen av landskapsvernområdene rundt parken. Parkens vegetasjon inneholder også noen særegne planter som trolig [[Overvintringsteorien|overlevde]] istiden på [[nunatak]]er: [[norsk malurt]] og ulike varianter av [[fjellvalmue]].

== Kulturminner ==
Nasjonalparken er et kjerneområde for arkeologiske kulturminner fra forhistorisk villreinjakt. Her finnes store [[Fangstanlegg|fangstsystemer]] med ledegjerder, oppmurte og jordgravde [[fangstgrop]]er, [[bogastelle|bogesteller]].

Området har også flere spor av å være den tradisjonelle ferdselsvegen mellom Sør-Norge og Trøndelag, med spor av både [[kongevei]]er og [[Pilegrimsleia over Dovrefjell|pilegrimsruter]]. Begge deler skapte behov for [[Statens Fjellstuer|fjellstuer]], og de første ''sælehusene'' skal ha blitt oppført ca. 1120 på kong [[Øystein Magnusson]]s initiativ. [[Statens Fjellstuer|Fjellstuene]] [[Fokstua|Fokstugu]], [[Hjerkinn fjellstue|Hjerkinn]], [[Kongsvold Fjeldstue|Kongsvold]] og [[Drivstua Fjeldstue|Drivstua]], som helt til 1900-tallet var i statens eie (Kongsvold eies fortsatt av staten ved [[Klima- og miljødepartementet|Klima og miljødepartementet]]), var opprinnelig skysskifter på strekningen Dovre – Oppdal.

Som ikke-materielt kulturminne har Dovrefjell stor betydning i Norges opphavsmyter og sagaer. Herfra stammet de første nordmennene, her ble [[Harald Hårfagre]] (AKA Dovrefostre) fostret og fikk kunnskap han brukte i rikssamlingen, her traff han samejenta [[Snøfrid Svåsedatter|Snøfrid]] som ble hans hustru og skrev samefolket inn som en del av nordmennene<ref>{{Kilde bok|tittel=Dovrefjell i tusen år|etternavn=Steinsland|fornavn=Gro|utgiver=Vigmostad og Bjørke|år=2014|isbn=8241910711|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. At det var samer her i sagatiden er i seinere år bekreftet materielt ved funn av samiske kulturminner nettopp fra denne perioden<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/ht/2008/01/samer_pa_dovrefjell_i_vikingtiden_-_et_bidrag_til_debatten_omkring_samenes|tittel=Samer på Dovrefjell i vikingtiden – et bidrag til debatten omkring samenes sørgrense i forhistorisk tid|besøksdato=2020-09-09|forfattere=Jostein Bergstøl|dato=2008|forlag=Historisk tidsskrift vol. 87|sitat=Sommeren 2006 ble det gjort et oppsiktsvekkende arkeologisk funn ved Aursjøen i Lesja kommune}}</ref>. Mye tyder på at samer og bofaste nordmenn samarbeidet om villreinfangsten.{{tr|Ser ut som syntese/OR}}

== Forvaltning og bruk av området ==
Fra 2011 har [[Miljøverndepartementet]] oppnevnt Dovrefjell nasjonalparkstyre som forvalter både nasjonalparken og de øvrige verneområdene i Dovrefjell-Sunndalsfjella.<ref>[http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/ Dovrefjellnasjonalparkstyre] - Dovrefjell nasjonalparkstyre</ref> Et forvaltningssekretariat for nasjonalparken og tilknyttede verneområder er etablert på Hjerkinn. Nasjonalparken ble fra 2003 og til 2011 forvaltet lokalt av [[Dovrefjellrådet]]. Dette var en forsøksordning med lokal forvaltning ment å vare ut 2007 men forlenget ut 2010. Rådet var oppnevnt av medlemmene (8 kommuner, 4 fylkeskommuner) og i tillegg koordinerte rådet kommunenes forvaltning av de andre verneområdene i Dovrefjell. Nasjonalparkstyret har samme sammensetning men er oppnevnt av klima- og miljødepartementet (fra 2015 miljødirektoratet) etter nominasjon fra kommunene.

Nasjonalparksenter-nettverket [[iNasjonalparker]]<ref>[http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/dovrefjell-sunndalsfjella-nasjonalpark/ Dovrefjell-Sunndalsfjella] {{Wayback|url=http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/dovrefjell-sunndalsfjella-nasjonalpark/ |date=20150402100852 }} - iNasjonalparker</ref>, som hadde informasjonssentre i [[Dombås]], [[Folldal]], [[Otta sentrum/Spranget]] og på [[Gjøra]] i [[Sunndal]] ble nedlagt fra 2016. Per i dag finner man informasjon hos [[Norsk Villreinsenter]] Nord på Hjerkinn, her er også kontorene til nasjonalparkadministrasjonen (3 personer).

Kun områdene vest for [[Drivdalen]] er enkelt tilrettelagt for fotturisme. Turisthyttene i verneområdene er selv- eller ubetjente og mange av dagsmarsjene er lange. Hyttene er [[Snøheim]] (betjent, 80 senger, kun sommeråpen), [[Reinheim]] (selvbetj, 36 senger), [[Åmotsdalhytta]] (selvbetj, 34 senger), [[Loennechenbua]] (ubetj, 4 senger) og [[Raudbergshytta]] (selvbetj, 18 senger). Vest for Snøhetta blir terrenget tungt med store høydeforskjeller og steinet grunn, her blir også klimaet en utfordring med ustabilt vær, mye vind og mye nedbør, i motsetning til lenger øst. Området gir flotte naturopplevelser, men krever erfaring. Nasjonalparkstyret etablerte i 2022 en nettside med omfattende [https://dovrefjell-sunndalsfjella.no/ informasjon rettet mor besøkende].

== Fotnoter og referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Kværne, Mathias. ''Langs den gamle kongeveien''. Lunde forlag, 1965
* [[Karl H. Brox]]. ''Dovrefjell-Sunndalsfjella''. Gyldendal, 2008. (Norges nasjonalparker; 5). ISBN 978-82-05-37900-8
* Simen Bretten, mfl. ''Dovrefjell''. Grøndahl Dreyer, 1994 ISBN 82-504-2045-4
* [[Olav Gjærevoll]]. ''Mine fjell : en kjærlighetserklæring til Dovrefjell, Sunndalsfjella og Trollheimen''. Aschehoug, 1994 ISBN 82-03-22053-3
* Alf Langenes. ''Dovrefjell : historie, natur, dyreliv''. Dreyer, 1988 ISBN 82-09-10505-1
* [[Olav Gjærevoll]], Leif Ryvarden mfl. ''Dovrefjell. Ormtjernkampen''. Luther, 1975. (Norges nasjonalparker ; 8). ISBN 82-531-4065-7
* [[Per Hohle]]. ''Til fots i Rondane-Dovrefjell-Trollheimen''. Gyldendal, 1972 ISBN 82-05-02625-4
* ''[[Den Norske turistforenings årbok]]'' 1952. Hovedemne: Dovrefjell
* Bjurstedt, Carl S. m.fl. ''[https://web.archive.org/web/20121017231510/http://www.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=67717 Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell]''. Dovrefjellrådet, 2006

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Nasjpark|Dovrefjell-Sunndalsfjella}}
* [http://www.nasjonalparkstyre.no/dovrefjell Dovrefjell nasjonalparkstyre – forvaltningssorgan] {{Wayback|url=http://www.nasjonalparkstyre.no/dovrefjell |date=20210205083702 }}
* [http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Planar/Forvaltningsplan/ Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell] {{Wayback|url=http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Planar/Forvaltningsplan/ |date=20150402180239 }}
* [http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Planar/Forskrifter/ Forskrifter for verneområdene på Dovrefjell] {{Wayback|url=http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Planar/Forskrifter/ |date=20150402183520 }}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Dovrefjell}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Trøndelag]]
[[Kategori:Verneområder i Innlandet]]
[[Kategori:Verneområder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Verneområder i Lesja]]
[[Kategori:Verneområder i Dovre]]
[[Kategori:Verneområder i Oppdal]]
[[Kategori:Verneområder i Sunndal]]
[[Kategori:Verneområder i Molde]]
[[Kategori:Nesset]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2002]]
[[Kategori:2002 i Norge]]

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Carl S Bj~nowiki: Endret henvisningene til den gamle nasjonalparken fra nåtid til fortid (siden endringen skjedde i 2002 ...)