Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-29T13:06:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 13:06
(Ingen forskjell)

nb>EdoAug: /* Referanser */omdøpt kategori using AWB

2024-05-18T12:30:35Z

Referanser: omdøpt kategori using AWB

Ny side

[[Fil:Bill Clinton.jpg|miniatyr|«Don’t Ask, Don’t Tell» ble innført i 1993 av president [[Bill Clinton]] som et kompromissforslag etter å ha lovet å tillate homofile og bifile å tjenestegjøre i [[USAs forsvar]].]]
«'''Don't ask, don't tell'''» ([[norsk]]: ''ikke spør, ikke fortell'') er den dagligdagse betegnelsen på en [[USA|amerikansk]] militær [[forskrift]] som var i kraft fra [[1993]] til [[2010]] og gjennomførte ''Public Law 103–160'', kodifisert i 10 [[U.S.C.]] Sec. 654. Forskriften forbød diskriminering og krenkelser mot [[Homofili|homofile]] og [[Bifili|bifile]] personer i [[USAs forsvar|det amerikanske militæret]] som holdt sin legning skjult, samtidig som den forbød åpent homofile og biseksuelle personer å tjenestegjøre. Nærmere bestemt forbød forskriften personer som «utviser en tendens til eller intensjon om å delta i homoseksuelle handlinger» fra å tjenestegjøre, med den begrunnelse at deres tilstedeværelse «ville utgjøre en uakseptabel risiko mot den høye moralske standard, gode orden og disiplin og samhold i avdelingene som er essensiell for militær evne».<ref>{{Kilde www|url=https://www.law.cornell.edu/uscode/text/10/654#b|tittel=10 U.S. Code § 654 - Repealed. Pub. L. 111–321, § 2(f)(1)(A), Dec. 22, 2010, 124 Stat. 3516]|besøksdato=2018-08-26|språk=en|verk=LII / Legal Information Institute}}</ref> Forskriften var kontroversiell og møtte motstand både fra forkjempere for homofiles og bifiles rettigheter og grupperinger som ønsket å opprettholde det tidligere totalforbudet mot homofile og bifile i forsvaret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Don't Ask, Don't Tell {{!}} United States policy|avis=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Dont-Ask-Dont-Tell|besøksdato=2018-08-26|språk=en}}</ref> «Don’t Ask, Don’t Tell» ble opphevet [[20. september]] [[2011]], og siden har åpent homofile og bifile personer fritt kunnet tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.msnbc.msn.com/id/43859711/ns/us_news-life/|tittel=Obama certifies end of military's gay ban|besøksdato=2018-08-26|forfattere=|dato=22. juli 2011|språk=en-US|verk=MSNBC|forlag=|sitat=}}</ref>

== Innføring og opphevelse ==
Forskriften ble innført som et kompromiss i 1993 av president [[Bill Clinton]], som hadde lovet å tillate alle borgere uansett [[seksuell orientering]] å tjenestegjøre åpent i militæret – et brudd med det gjeldende totalforbudet mot alle som ikke var [[heteroseksuell]]e.<ref>{{Kilde avis|tittel=A New Push to Roll Back ‘Don’t Ask, Don’t Tell’|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2007/11/30/us/30military.html|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Shanker, Thom|fornavn=|dato=20. november 2007|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Selve forskriften ble utarbeidet av blant annet [[Colin Powell]].<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/Politics/story?id=122050&page=1|tittel=Bush on Gay Rights Issues|besøksdato=2018-08-26|forfattere=|dato=2006-01-06|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News|forlag=|sitat=}}</ref> Den ble undertegnet [[30. november]] [[1993]] og ble opprettholdt av Clintons etterfølger, [[George W. Bush]]. Under presidentvalgkampen i [[Presidentvalget i USA 2008|2008]] gikk [[Det demokratiske parti (USA)|Demokratenes]] presidentkandidat [[Barack Obama]] inn for å fjerne forskriften helt og la åpent homofile og bifile fritt kunne tjenestegjøre i forsvaret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.msnbc.msn.com/id/24046489/|tittel=Obama: Repeal of 'don't ask, don't tell' possible|besøksdato=2018-08-26|forfattere=|dato=10. april 2008|språk=en-US|verk=MSNBC|forlag=|sitat=}}</ref> Obama ble valgt til president, men det første forsøket på å fjerne forskriften ble stanset i [[USAs senat|Senatet]] i september 2010 etter en [[filibuster]] ledet av [[Det republikanske parti (USA)|republikanske]] [[John McCain]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Senate halts 'don't ask, don't tell' repeal - CNN.com|avis=CNN|url=http://www.cnn.com/2010/POLITICS/09/21/senate.defense.bill/index.html?iref=allsearch|besøksdato=2018-08-26|etternavn=|fornavn=|dato=22. september 2010|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Et nytt forslag ble fremmet i desember samme år og vedtatt i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] med 250 mot 175 stemmer og i Senatet med 65 stemmer mot 31 stemmer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Senate Repeals Ban on Gays Serving Openly in Military|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2010/12/19/us/politics/19cong.html|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Hulse|fornavn=Carl|dato=18. desember 2010|side=|språk=en|sitat=}}</ref> President Obama undertegnet opphevelsen [[22. desember]] 2010,<ref>{{Kilde avis|tittel=Obama Signs Away ‘Don’t Ask, Don’t Tell’|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2010/12/23/us/politics/23military.html|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Stolberg|fornavn=Sheryl Gay|dato=22. desember 2010|side=|språk=en|sitat=}}</ref> og den trådte i kraft 20. september 2011.<ref name=":0" />
[[Fil:Don't Ask, Don't Tell Repeal Act of 2010 (5283984750).jpg|miniatyr|President Barack Obama undertegnet opphevelsen av «Don’t Ask, Don’t Tell» den 20. desember 2010.]]
Den [[norsk-amerikaner|norsk-amerikanske]] obersten [[Margarethe Cammermeyer]] måtte gå på grunn av sin legning, men fikk tilbake stillingen fordi forskriften ennå ikke var trådt i kraft da hun ble dimittert i [[1992]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Margarethe Cammermeyer|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Margarethe_Cammermeyer|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Arntzen|fornavn=Jon Gunnar|dato=2014-09-29|språk=no}}</ref>

[[Harvey Milk]] er en av tjenestemennene i den amerikanske marinen som ble råket av forbudet mot homofile og bifile i det amerikanske militæret før «don't ask, don't tell» trådte i kraft. Milk tjenestegjorde som [[løytnant]] i den amerikanske marinen under [[Koreakrigen]] om bord på ubåtredningsskipet USS «Kittiwake» (ASR-13).<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://news.usni.org/2016/07/28/navy-name-ship-gay-rights-activist-harvey-milk|tittel=Navy to Name Ship After Gay Rights Activist Harvey Milk|besøksdato=2022-04-10|dato=2016-07-28|språk=en-US|verk=USNI News}}</ref> Han trakk seg fra marinen i 1955 med det som kalles en «avskjed i unåde».<ref>{{Kilde www|url=https://ebar.com/news/news//288094|tittel=Naval records indicate SF library's Milk discharge paperwork a fake|besøksdato=2022-04-10|språk=en|verk=Bay Area Reporter}}</ref> Milk trakk seg for ikke å bli stilt for [[krigsrett]] som åpen homofil.<ref>{{Kilde avis|tittel=The U.S. Navy has christened a ship named after slain gay rights leader Harvey Milk|url=https://www.npr.org/2021/11/07/1053330774/navy-ship-harvey-milk|avis=NPR|dato=2021-11-07|besøksdato=2022-04-10|språk=en|fornavn=Deepa|etternavn=Shivaram}}</ref> I 2021 oppkalte den amerikanske marinen skipet [[USNS «Harvey Milk» (T-A0-206)]] etter Milk, for å hedre han.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/usas-marine-kaller-opp-skip-etter-homoaktivist-1.15722157|tittel=USAs marine kaller opp skip etter homoaktivist|besøksdato=2022-04-10|dato=2021-11-08|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USAs forsvar]]
[[Kategori:Skeive emner i USA]]

Don't ask, don't tell - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>EdoAug: /* Referanser */omdøpt kategori using AWB