Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:48:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:48
(Ingen forskjell)

nb>Gabriel Kielland: lenkefiks

2022-03-31T14:38:05Z

lenkefiks

Ny side

:::''Se [[Domkirkeplassen|pekerside]] for flere forekomster av Domkirkeplassen.''
{{Infoboks gate}}
'''Domkirkeplassen''' i [[Stavanger]] ligger, som navnet tilsier, foran [[Stavanger domkirke | Domkirken]].

Området omkring Domkirkeplassen er også blitt kalt for Bispehaugen{{tr}}, trolig ut fra navnet [[Bispegården i Stavanger|Bispegården]]. Fra slutten av 1800-tallet ble plassen kalt '''Bankplassen''':
*[[SpareBank 1 SR-Bank]] hadde sitt første kontor i den tidligere [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]],
* i dag har SpareBank 1 SR-Bank kontor mellom Domkirkeplassen og [[Torget i Stavanger|Torget]],
* [[Hetland sparebank]] hadde kontror der [[Hennes & Mauritz]] er i dag,
* [[Norges Bank (Stavanger)|Norges Bank]] hadde kontor mot plassen. Norges Bank-bygget og Domkirkeplassen var åsted for [[NOKAS-ranet]]. Nå ligger informasjonskontoret for [[Stavanger 2008]] og Turistinformasjonen i NOKAS-bygget.

Mot sørvest går [[Haakon VIIs gate (Stavanger)|Haakon VIIs gate]] (tidligere Vestre Bredevanns gate) opp mot [[Olavskleivå]], mot nordvest ligger Torget. Mot nord går [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] og [[Laugmannsgata]] på hver side av plassen, og langs Domkirken og den rekonstruerte grunnmuren av [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]] går [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] (tidligere Østre Bredevannsgate).

Under oppussingen av Torget («[[Tusenårssted]]et») flyttet torghandlerne fra Torget opp på Domkirkeplassen. Plassen brukes også for høstmarked i oktober, [[Bondens Marked]] og til andre aktiviteter.

Midt på Domkirkeplassen lå middelalderens sankt Annas gård, som på 1600-tallet ble [[Bispegården i Stavanger|Bispegården]] og på 1800-tallet [[Hotel du Nord (Stavanger)|Hotel de Nord]].

Omtrent halve plassen var [[Stavanger kirkegård|kirkegård]] fra middelalderen og fram til 1860-tallet.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur==
* [[Andreas Brandrud]]: "Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630", utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901 - se https://web.archive.org/web/20070606195542/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap.
* Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
* [[Hans Eyvind Næss]]: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1971.
* [[Rogalands avis]]: Tapetene på Brannvakta forteller by-historie, 2. juli 1957
* [[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]: "Brandvakten", 20. februar 1883.
* [[Stavanger Aftenblad]]: Bispegården – byens brannstasjon siden 1882, 14. mai 1946.
* Stavanger Aftenblad: Rokokkoportalen, 14. august 1946.
* Stavanger Aftenblad: 1600-talls dekor fra Brannvakta, 4. august 1957.
* [[Sverre Heskestad]]: Skredsvig på gamle hotell de Nord, udatert utklipp fra Stavanger Aftenblad, 1971 eller 1972.
* [[Trygve Wyller (1950)|Trygve Wyller]]: "Det Stavangerske klubbselskab og Stavanger by i 150 år", Dreyer grafiske anstalt, Stavanger, 1934.
* [[Anton Wilhelm Brøgger]]: ''Stavangers historie i middelalderen'', Stavanger, 1915, side 170-172.
* [[Sophus Bugge]], [[Oluf Rygh]], [[Ingvald Undset]], [[Magnus Olsen]] og [[Aslak Liestøl]]: ''Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke'', Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo 1954 (om runesteinen).
* [[Jan Hendrich Lexow]]: ''Stavanger Rådhus. Stavanger Museums årbok, 1968''. (Dette er hovedreferansen for det meste som er skrevet om kirken i ettertid).
* [[Knut Helle]]: ''«Stavanger fra våg til by'', Stavanger, 1975, side 115-117.
* Per Erik Helle; Jonas Haar Friestad, og Rune Nedrebø: «Mariakirken i all sin prakt», ''Stavanger Aftenblad'', 29. november 2008. (Med et forslag til rekonstruksjon av kirken)
* Lars Olav Johansen: ''Nye funn fra Byparken og området rundt Domkirken''. Frá haug ok heiðni, nummer 2, 2005.
* Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
* Jan Hendrich Lexow: «Fra utstillingen «Mennesket og byen» på Stavanger Museum», ''Stavanger Aftenblad'', 6. september 1975.
* Åslaug Ommundsen: «Mariakirken og drapet i 1525: ny viten om Stavangers middelalderhistorie», ''Frá haug ok heiðni'', nummer 4, 2003.
* Eldri Espedal Storhaug: «Nye opplysninger om Mariakirken. Sto det en trekirke på 1100-tallet der vi i dag ser ruinene av Mariakirken, like ved Stavanger Domkirke?», ''Stavanger Aftenblad'', 30. januar 2004.
* Gunnar Skadberg: «Mariakirken og Rådhuset, del I», ''Stavangeren'', nummer 2, 2004.
* Skadberg, Gunnar: «Mariakirken/Rådhuset, del II, Rådstuen på 1700- og 1800-tallet», ''Stavangeren'', nummer 3, 2004.
* Stavangeren: ''Brandvakten'', 20. februar 1883.
* Stavangeren: ''Den gamle rådstue'', 24. februar 1883.
* Stavangeren: ''Runestenen'', 24. mars 1883. En nesten identiske tekst er også i ''Stavanger Amtstidende'' samme dag.
* Otto Waitz: ''Indkjøb af «Hotel de Nord»'', indstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab, 1882, side 163ff.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plasser i Stavanger]]
[[Kategori:Stavangers geografi]]

Domkirkeplassen (Stavanger) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Gabriel Kielland: lenkefiks