Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-08T19:08:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 19:08
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim på 15. jul. 2025 kl. 19:23

2025-07-15T19:23:53Z

Ny side

{{Infoboks geografi}}
'''Delos''' ([[gresk]]: Δήλος, Dílos) er en [[Hellas|gresk]] øy som ligger ved siden av øya [[Mykonos]] i øygruppen [[Kykladene]]. Delos er bare 5 km lang og 250 meter bred, men var et maktsentrum i [[antikkens Hellas]]; her ble [[Det athenske sjøforbundet|det deliske forbund]] stiftet, og her hadde det sitt skattkammer. Delos fikk også status som et hellig sted, som antatt fødested for [[solgud]]en [[Apollon]] og hans tvillingsøster jaktgudinnen [[Artemis]]; det ble også bygd [[tempel|templer]] for en rekke andre guder. Eldst er trolig «[[Herakles]]' [[grotte]]».<ref>[https://www.stonefoundation.org/stonexus-productions/stonexus-magazine/ «Delos», ''stonexus-magazine]</ref> En [[synagoge]] ble reist i årene 150-128 f.Kr., gjenoppdaget i 1912/13 og utgravd i 1965.<ref>[https://religiana.com/ancient-synagogue-delos Ancient aynagogue Delos]</ref>
[[Fil:Cave_of_Cynthus_Altar_Delos_102235.jpg|thumb|«[[Herakles]]' [[grotte]]» regnes som Delos' eldste bevarte helligdom, Kynthos-fjellet.<ref>[https://www.stonefoundation.org/stonexus-productions/stonexus-magazine/ «Delos», ''stonexus-magazine]</ref>]]
Lokale [[utgravning]]er er blant de mest omfattende i [[Middelhavet]]. I [[1872]] ble de innledet av den franske skolen i Athen,<ref>{{cite book|author=G. Bromiley |url=https://books.google.com/books?id=-J6rtnfjHQoC&dq=Delos+1872+french+school&pg=PA256|title=International Standard Bible Encyclopedia: A-D|volume=1 | publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing | pages=256 | year=1979 | isbn=0-8028-3785-9}}</ref><ref>{{cite web|url=http://old.mfa.gr/english/greece/through_time/archaeology/ancient_sites/delos.html|archive-url=https://archive.today/20070502155503/http://old.mfa.gr/english/greece/through_time/archaeology/ancient_sites/delos.html|url-status=dead|archive-date=2007-05-02|title=The Archaeological Site of Delos|publisher=Hellenic Republic Ministry of Foreign Affairs|accessdate=13. oktober 2009}}</ref> og de pågår fortsatt pr 2025.<ref>[https://archaeology-travel.com/greece/visiting-delos-island/ Besøksmuligheter på Delos, ''archaelogy-travel.com]</ref> Funnene er utstilt på det arkeologiske museet i Delos og det nasjonale arkeologiske museet i Athen. Stedet er også listet hos [[UNESCOs verdensarv]]liste.

Delos var en viktig helligdom i [[antikken]] som fødested til solgudene [[Apollon]] og hans søster, jaktgudinnen [[Artemis]]. I horisonten ses to koniske høyder som markerte et landskap som hellig for en gudinne. Ett sted er hun bevart i [[stedsnavn]]et på fjellet Kynthos som har beholdt sitt arkaiske navn,<ref> Kombinasjonen av ''-nth-'' er en markør for før-greske ord: Kori''nth'', me''nth''os, labyri''nth'', etc. På norsk gjengis vanligvis ikke t-lyden som th-lyd.</ref> det andre hellig for vinguden [[Dionysos]].

Kynthos-fjellet er 112 meter høyt, og Apollon og Artemis ble dyrket her fra 600-tallet f.Kr.<ref>[https://topostext.org/place/374253LKyn Kynthos-fjellet, ''topostext.org]</ref> Fjellets navn speiles i de to gudenes [[tilnavn]] «Kynthios» og «Kynthia»; det siste ble i [[latin]]isert form til [[Cynthia]], som fortsatt er et vanlig [[kvinnenavn]] i engelskspråklige land.

Den eneste måten å komme til Delos på, er å ta en dagstur med [[ferge]] fra Mykonos, Paros eller Naxos, for det finnes ikke losji eller overnatningssteder.<ref>[https://archaeology-travel.com/greece/visiting-delos-island/ Besøksmuligheter på Delos, ''archaelogy-travel.com]</ref> Administrativt er Delos en del av kommunen Mykonos.

== Historie ==
=== Tidligste historie ===
[[Fil:Carl Anton Joseph Rottmann 001.jpg|left|thumb|Maleri av Delos utført av Carl Anton Joseph Rottmann i 1847.]]
[[Fil:Ancient Greek theatre in Delos 01.jpg|thumb|left|Teateret.]]
Det er spor etter bosetning på Delos tilbake til 3000 f.Kr., og stedet ble viktig i [[Mykensk kultur|mykensk tid]]. Da Delos ble kjent som en hellig øy, begynte den å tiltrekke seg [[pilegrim]]er i flokkevis, som fikk handelen til å blomstre. Delos var en travel havn i nesten tusen år, regnet fra 700-tallet f.Kr.<ref>[https://ancient-greece.org/archaeology/delos/ «Delos», ''ancient-greece.org]</ref>[[Thukydid]]es identifiserte den opprinnelse befolkningen som [[Karia|kariske]] [[sjørøver]]e fra [[Anatolia]] som til sist ble forvist av kong [[Minos]] på [[Kreta]].<ref>[[Thukydid]]es, I,8.</ref> Dette er den mytologiske overleveringen, men øya var nok først befolket av [[lelegere]], gresk urbefolkning. Fra begynnelsen av [[Egeisk kultur|gresk bronsealder]] er det funnet en liten bosetning ved fjellet Kynthos som tyske arkeologer identifiserte som tilhørende kastri-kulturen,<ref>Ekschmitt, Werner (1993): ''Die Kykladen. Bronzezeit, geometrische und archaische Zeit, Phillipp von Zabern'', Mainz, ISBN 3-8053-1533-3</ref> dvs. tidlig gresk [[bronsealder]], perioden 2500-2200 f.Kr.<ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S2352409X23001621 ''Defining cultural traditions in the early Bronze Age Aegean: early Cycladic Kastri'', juni 2023]</ref>

Boplassen ble forlatt i tiden rundt 2200 f.Kr., som alle kjente bosetninger på denne tiden. Mens andre steder ble bosatt på nytt rundt 2000 f.Kr. ble Delos først bebodd i tiden rundt 1400 f.Kr. Det er påvist et kompleks av bygninger fra mykensk tid. Et bemerkelsesverdig funn av smykker og kultobjekter knyttes til det senere antikke ''Artemision'' ([[artemistempelet i Efesos]]): En intrikat utskåret [[elfenbein]]sfigur av antagelig [[Kypros|kypriotisk]] opprinnelse som avbilder krigere og ville dyr, og har fungert på beslag på en trekasse. Denne boplassen var bebodd fram til rundt 1150 f.Kr. før den [[doriske invasjon]] og den [[De mørke århundrer i Hellas|mørke tidsalder]].<ref> [https://archive.today/20120718124320/http://www.dartmouth.edu/~prehistory/aegean/ ''Aegean Prehistoric Archaeology''], ved Jeremy B. Rutter & Dartmouth College</ref>

=== Kultsted ===
[[Fil:Reconstruction side on Delos.jpg|thumb|Rekonstruksjon på sørsiden av øya.]]
[[Fil:20100706 Terrace of the Lions Delos Cyclades Greece.jpg|thumb|Løvenes terrasse.<ref>[https://ancient-greece.org/archaeology/delos/#terrace-of-the-lions Løvenes terrasse, ''ancient-greece.org]</ref>]]
[[Fil:Delos House of Cleopatra.jpg|thumb|Statuer ved [[Kleopatra]]s hus.]]
[[Fil:Delos Dionysos.jpg|thumb|Statue av [[Silenos]].|alt=]]
I [[gresk mytologi]] var stedet, før det ble til Delos («synlig»), en klippe som fløt rundt i havet og var kjent under to navn, Ortygia eller Adelos («usynlig»). Havguden [[Poseidon]] ankret opp klippen i sentrum av fire punkter på [[kompass]]et, nesten like langt fra [[Rhodos]] i øst, Kreta i sør og Peloponnes i vest. En slik beliggenhet måtte interessere antikkens grekere med deres utpreget [[matematikk|matematiske]] tilnærming til [[geografi]].<ref>[https://www.windmills-travel.com/article.php?id=99&destination=45&destinationtype=island Delos mytologi og historie, ''windmills-travel.com]</ref>

I [[bronsealderen]] da [[Odyssevs]] og [[Trojakrigen|trojanerkrigen]] utspiller seg, var Delos kjent som fødestedet til tvillinggudene [[Apollon]] og [[Artemis]] (skjønt det synes å være en del forvirring om Artemis' fødested som enten Delos eller øya Ortygia utenfor [[Sicilia]]). Øya var bebodd av [[jonere]] fra 900 f.Kr., og fram til rundt 100 e.Kr. var Delos bevislig et betydelig kultsted og betraktet som hellig. [[Mytologi]]sk ble også [[Dionysos]] knyttet til Delos, i likhet med [[Leto]], en [[Titaner|titan]] og mor til de nevnte tvillinggudene. Da Delos fikk panhellenistisk (fellesgresk) religiøs betydning, ble øya et [[valfart]]smål for jonerne.<ref name="Νησιά">{{Kilde www |url=http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10413 |tittel=Νησιά>Κυκλάδες> Delos |besøksdato=2013-07-06 |arkiv-dato=2020-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200929193046/http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10413 |url-status=død }}</ref>

[[Homer]] hevder at den gravide Leto vandret fra [[Trakia]] til [[Gökçeada|Imbros]], [[Lesbos]], [[Khíos]], [[Samos]], [[Kos]], [[Evvia|Euboea]] og [[Attika]], på desperat leting etter et sted hun trygt kunne føde tvillingene [[Zevs]] var far til, men overalt ble hun avvist fordi folk fryktet [[Hera]]s [[hevn]]. Kun Delos gikk motvillig med på å ta imot henne.<ref name="Νησιά" />

Mange templer og kunstverker smykket Delos. Apollons storslåtte tempel med en enorm statue av guden var en offergave fra befolkningen på Naxos. Tempelet var en [[Dorisk søyleorden|dorisk]] bygning, 29,49 m lang og 13,55 meter bred, fra begynnelsen av 300-tallet f.Kr., utgravd av det franske institutt i Athen siden [[1877]]. Nord for tempelet var det et merkelig kubistisk [[alter]] av oksehorn og lyssymboler, komponert på en slik måte at det ga navn til «det [[kubens fordobling|deliske problem]]».

Et antall «renselser» ble utført av [[bystat]]en Athen for å gjøre Delos til et passende sted for å dyrke gudene. Den første renselsen ble foretatt på 500-tallet f.Kr., ledet av [[tyrann]]en [[Peisistratos]] som sørget for at alle graver innenfor synsvidde av tempelet, ble gravd opp og flyttet til en annen øy. På 400-tallet f.Kr., i [[peloponneskrigen]]s 6. år, og etter råd fra [[orakelet i Delfi]], ble alle graver på Delos tømt. Ingen fikk deretter lov til å dø eller føde på Delos, for ikke å besmitte stedets hellighet, og i tillegg for å hindre at noen stilte krav om eierskap gjennom arv. Umiddelbart etter renselsen ble [[Delia (festival)|de deliske leker]] avholdt for første gang.<ref>Thukydides, III,104.</ref><ref name="Νησιά" />

Etter [[perserkrigen]] ble øya et nøytralt møtested for [[Det athenske sjøforbundet|det deliske forbund]] (også kalt for [[det athenske sjøforbundet]]), opprettet i 478 f.Kr. Formelle møter ble holdt i tempelet, med et adskilt kvarter reservert for utlendinger, og egne helligdommer for fremmede guder. Forbundets felles rikdommer ble oppbevart her fram til 454 f.Kr. da [[Perikles]] flyttet dem til Athen.<ref> Thukydides, I,96.</ref>

Øyas ressurser var meget begrenset: mat, [[tekstil]]er og tømmer måtte innføres. Det knappe [[vannforsyning|vanntilgangen]] ble bedret ved et omfattende system av [[cisterne]]r og [[akvedukt]]er, [[brønn]]er og sanitære avløp. Ulike regioner hadde ''agora'''er ([[marked]]er). Fra [[antikken]] til moderne tid kom øyas [[drikkevann]] fra brønner og store cisterner i husene, som i tillegg samlet [[regn]]vann på hustakene. Regnvann dannet i antikken elven Inopos som strømmet ned fra fjellet Kynthos, før det samlet seg på de laveste delene av øya nord for helligdommen.<ref name="Νησιά" />

=== Senter for slavehandel ===
[[Strabon]] hevdet at i 166 f.Kr. gjorde romerne Delos til romersk [[protektorat]], men ga det tilbake for å fungere som [[frihavn]] for Athen, delvis for å skade [[Rhodos]]' handelsvirksomhet da konkurrerte med romernes. I denne perioden oppnådde øya sin største økonomiske velstand, særlig etter at [[Korint]] i 146 f.Kr. ble ødelagt, og heller ikke var noen konkurrent mer. Italiske handelsmenn kom for å kjøpe tusenvis av [[Slaveri|slaver]], tatt av [[pirat]]er fra [[Kilikia]],<ref> [http://www.livius.org/cg-cm/cilicia/cilician_pirates.html Cilician pirates], Livius.org</ref> eller [[krigsfange]]r tatt i krigene som fulgte oppløsningen av [[selevkideriket]]. Delos ble senter for områdets slavehandel.<ref name="Pbs"> [http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/maps/arch/delos.html Delos, ''pbs.org]</ref>

Her møttes ulike folkeslag og kulturer. Arkeologene har funnet ruinen etter en liten [[synagoge]] datert til 100-tallet f.Kr., og dermed blant de eldste kjente synagoger i den greske verden.<ref name="Pbs" /><ref name="Horst">Horst, Pieter Willem Van Der (2003): [http://books.google.no/books?id=Q_0J4nASQMMC&dq=early+christianity+on+Delos&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''Persuasion and Dissuasion in Early Christianity, Ancient Judaism, and Hellenism''], Peeters Publishers, s. 38</ref>

Delos' befolkning vokste etter at stedet ble ''maximum emporium totius orbis terrarum'' (Festus), Egeerhavets viktigste handelssentrum, og et viktig knutepunkt for Middelhavets østlige del. Byen vokste etter hvert som bolighus og offentlige bygg ble reist.<ref name="Νησιά" />

I 88 f.Kr. ble øya angrepet av Menofanes, [[hærfører]] under [[Mitridates VI av Pontos]], en heftig motstander av [[Romerriket]], som skal drept flere tusen romere. Delos by lå ubeskyttet, og Menofanes lot befolkningen drepe i hopetall og solgte resten som slaver, plyndret og ødela byen og dens helligdommer. [[Pirat]]er foretok et annet ødeleggende angrep i 69 f.Kr. På 100-tallet f.Kr. endret handelsrutene seg. Delos ble erstattet av andre møtesteder for romersk handel på Østen. Samtidig avtok Delos' betydning som kultsted, og det som var tilbake av befolkning, utvandret.

I [[Tidlig kristendom|tidlig kristen tid]] på 300-400-tallet f.Kr. vokste befolkningen igjen, bevitnet av åtte tidlige kristne [[basilika]]er og nevnt som et bispested, men øya tapte sin status og ble helt forlatt på [[600-tallet]]. Ved Kynthos-fjellet finnes rester av en [[borg]] som [[frankere]] reiste i [[middelalderen]], med bruk av bygningsrester fra antikken. Delos var også base for pirater i mange århundrer.<ref name="Νησιά" />

== Byen på Delos ==
Mot slutten av 400-tallet f.Kr. vokste det opp en by for prester og tjenerskap tilknyttet Apollons helligdom og alle andre templer eller kultsteder i forlengelse av dette. Hovedinngangen til tempelområdet lå i sør og har siden 200-tallet f.Kr. var dekorert av en [[Propyleene|marmor-propylon]] (inngangsportal). Til høyre lå gjestehuset for besøkende fra Naxos på 600-tallet f.Kr., og en stor ''[[kouros]]''-skulptur på om lag ni meter. I sentrum av området var det tre templer, det nordligste reist av athenerne på 500-tallet f.Kr. Bare grunnmuren står igjen i dag. Fasaden hadde seks joniske søyler. Det nærliggende [[Dorisk søyleorden|doriske]] tempelet med 6 x 13 søyler ble innviet av athenerne i 417 f.Kr.

Synagogen på Delos ble utgravd 1912/13 av André Plassart og er datert til 150-128 f.Kr. Det er en bygning med en stor hall som er orientert mot øst, og en rekke sekundære rom i sørenden.<ref> Trümper, Monika: «The Oldest Original Synagogue Building in the Diaspora: The Delos Synagogue Reconsidered» i: ''Hesperia'', Vol. 73, No. 4 (Oktober- desember 2004), s. 513-598</ref> Identifiseringen som [[jødisk]] er hovedsakelig basert på en inskripsjon som viser til ''Theos Hypsistos'', «den øverste Gud», og det hersker ikke full enighet om at dette faktisk er en synagoge.<ref>Matass, Lidia (2007): «Unraveling the Myth of the Synagogue on Delos» i: ''Bulletin of the Anglo-Israel Archaeological Society'' '''25''', s. 81-115</ref>

Byen vokste oppover seks lave høyder rundt helligdommen. Den raske veksten resulterte i at manglende gate- og [[byplanlegging]]. Dette er mest åpenbart i teaterkvarteret, den eldste og rikeste delen av byen med de største byggene, og rike og gjennomsnittlige hus side om side uten noe [[klasseskiller|klasseskille]].<ref name="Νησιά" /> Imidlertid hadde byen et utbygd [[Kloakkanlegg|kloakksystem]]. Hvert hus var knyttet til hovednettverket som gikk langs alle gatene, og [[avfall]] ble dumpet til havs. Sammenlignet med samtidige greske eller hellenistiske byer, særlig [[Alexandria]], var Delos ikke mer enn en liten, rotete og skitten handelsby. Dens særmerke var den store helligdommen.<ref name="Νησιά" />

Ettersom ingen kunne dø og heller ikke fødes på den hellige øya, ble øya Rineia (Ρήνεια) eller Rhenea, bare 0,6 km vest for Delos, benyttet til begravelser. Den består av to fjellhøyder som stiger til rundt 150 meter, har et [[areal]] på rundt 14 km², og er øde og gold som Delos. I dag blir den kun sporadisk besøkt av [[gjeter]]e.
{{Panorama|DelosPanorama.jpg|1100px|[[Panorama]]utsikt over ruinene av den antikke byen på Delos, med utsikt mot den lille øya Rinia.}}
== Severdigheter ==
[[Fil:Column with Phallus at the Stoivadeion - Island of Delos, Greece.jpg|thumb|En stor [[fallos]] står på en pilar.]]
* Det hellige vann i en sirkelrund bolle, nå med hensikt gjort tørr av øyas administrasjon for å unngå spredning av sykdommer.
* Den minoiske kilde var en rektangulært offentlig brønn hogd ut av fjellet med en sentral søyle; den gjenskapte den hellige kilde i sin opprinnelige form fra 500-tallet f.Kr., rekonstruert i 166 f.Kr. ifølge en inskripsjon. Brønnen består av tett [[murstein|murverk]], og en trappegang på ene siden gir adgang til vannet.
* Det er flere markedstorg. Den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[agora]] ved den hellige havnen har fortsatt [[stolpehull]]ene for soltak og presenninger i steingulvet. To mektige italiske handels[[laug]]s statuer og søyler er der.
* Det deliske tempel viet til Apollon er et typisk eksempel på [[dorisk søyleorden]]. Byggingen begynte i 478 f.Kr., stoppet opp i midten av århundret og gjenopptatt senere, men ble aldri helt ferdigstilt.<ref>[http://www.travel-to-mykonos.com/page.php?page_id=27 The temple of the delians]</ref>
* Løvenes terrasse var også viet til Apollon av folket på Naxos rundt 600 f.Kr. De voktet den hellige innsjø og helligdommen, opprinnelig i et antall av mellom ni og nittenn. I dag er det kopier som sitter der; originalene kan ses på det lokale museet. I 1716 forsynte venetianerne seg med den ene løven fordi den minnet dem om [[Markusløven|Markus-løven]]. De utstyrte den med et latterlig hode og satte den foran arsenalet i [[Venezia]],<ref>[https://ancient-greece.org/delos-44/ Foto av løven som italienerne hentet til Venezia]</ref> der den kan ses i dag.<ref>[https://ancient-greece.org/archaeology/delos/#terrace-of-the-lions ''Terrace of the lions]</ref>
* Poseidonianernes møtesal fra [[Beirut]] huset en sammenslutning av handelsmenn, skipsredere, [[vertshus]]holdere og andre i de første årene under romersk styre, sent på 100-tallet f.Kr. Til deres beskyttende triade av [[Baal]]/[[Poseidon]], [[Astarte]]/[[Afrodite]] og Eshmun/[[Asklepios]], la de til Roma.
* Plattformen til ''Stoivadeion'' dedisert til [[Dionysos]] hadde en statue av guden for vin og livskraft. På den andre siden av plattformen var en pilar som løftet opp en stor og høyreist [[fallos]], [[symbol]] på Dionysos. Den er siden slått i stykker. Den sørlige pilar, dekorert med [[relieff]]er fra dionysisk syklus, ble reist en gang rundt 300 f.Kr. for å feire vinneren av en teaterforestilling. Statuen av Dionysos var opprinnelig flankert av de to skuespillerne som personifiserte ''Paposilenoi'' (bevart på det arkeologiske museum på Delos). Marmorteateret er en rekonstruksjon av et eldre teater, foretatt kort etter 300 f.Kr.
* Det doriske [[Isis]]-tempelet ble bygd på en høyde på begynnelsen av romertiden til ære for [[treenighet]]en av Isis, den aleksandrinske [[Serapis]] og [[Anubis]].
* Heras tempel fra rundt 500 f.Kr. var gjenoppbyggingen av et tidligere ''Heraion'' på stedet.
* Dionysos' hus er en luksuriøs, privat herskapsbolig fra 100-tallet, oppkalt etter gulv[[mosaikk]]en som viser Dionysos ridende på en [[panter]].
* Delfinenes hus har navn etter mosaikken i atriet hvor [[Erot|erotere]] (små [[Eros]]-figurer) rir på hoppende [[Gulflankedelfin|delfiner]]er; den [[Fønikere|fønikiske]] eieren bestilte gulvmosaikk av den fønikiske månegudinnen [[Tanit]] for vestibylen sin.

== Billedgalleri ==
<gallery>
Sacred Way, Delos 04.jpg|Den hellige veien.
Establishment of the Poseidoniasts, Delos 02.jpg|Installasjonen til poseidonianistene.
Delos House of Dionysus floor mosaic.jpg|Gulvmosaikken i Dionysos' hus.
House of the Masks 01.jpg|Maskenes hus.
Delos Lions.jpg|En løve fra Løvenes terrasse.
Ancient Delos.jpg|Innsjøens hus.
Temple of Isis, Delos 01.jpg|Isis' tempel.
Bust of Hermes, Delos 01.jpg|Byste av [[Hermes]].
Mosaic from the Insula of the Jewellery 04.jpg|Mosaikk fra smykkenes øy.
Dolphins in Delos.JPG|Mosaikk fra delfinenes hus.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arnold, Charles (red.) (2008): ''Die Inseln des Mittelmeers. Ein einzigartiger und vollständiger Überblick''. 2. opplag. Hamburg, ISBN 3866480962.
* Vial, Claude (2008): ''Inscriptions de Délos. Index, tome II: les Déliens'', Paris: De Boccard

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2371 Delos], nettsted hos det greske kulturdepartement
* [https://web.archive.org/web/20061019194133/http://www.efa.gr/histoire/histoire1870_03.htm Historien den arkeologiske arbeidet på Delos] (fransk)
* [http://www.wikimapia.org/#y=37391982&x=25268383&z=12&l=19&m=a Delos] hos WikiMapia

{{Verdensarven Hellas}}
{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i Hellas]]
[[Kategori:Ruiner i Hellas]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kykladene]]

Dilos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim på 15. jul. 2025 kl. 19:23