Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T03:57:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 03:57
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Litteratur */

2026-04-11T15:24:34Z

Litteratur

Ny side

{{Infoboks forfatter
| bilde=Dietrich Eckart.jpg
| bildestørrelse = 150
}}

'''Dietrich Eckart''' (født [[23. mars]] [[1868]] i [[Neumarkt in der Oberpfalz]] i [[Tyskland]], død [[26. desember]] [[1923]] i [[Berchtesgaden]]) var en tysk [[journalist]] og dramatiker som var [[mentor]] for [[Hitler]], et tidlig medlem av [[NSDAP|det tyske nazistpartiet]], og en av deltakerne i det mislykkede [[ølkjellerkuppet]] i 1923.

== Bakgrunn ==
Etter avbrutt medisinerstudium i [[München]] og en avvenningskur fra misbruk av [[morfin]], arbeidet Eckart som journalist. Med en romslig farsarv fra [[1885]] flyttet han først til [[Leipzig]], så til [[Berlin]], og havnet så via mellomstasjoner i [[Regensburg]].

I [[1899]] flyttet han blant annet på grunn av pengemangel til Berlin igjen. Selv om han ble hjulpet av teatergeneralintendanten Georg von Hülsen-Haessler, mislyktes han som dikter og [[dramatiker]], og dro i [[1913]] til München. Der sluttet han seg til det høyreradikale [[Thuleselskapet]] og virket som publisist med høyreradikale og [[antisemittisme|antisemittiske]] publikasjoner. Det var Eckart som utviklet det som skulle bli en [[nasjonalsosialismen|nasjonalsosialistisk]] revelje: ''[[Deutschland erwache]]!'' («Tyskland, våkn opp!»). Hans antisemittisme kan nok delvis forklares med jødiske anmelderes manglende anerkjennelse av hans dikteriske produksjon. Om hans skuespill ''Der Froschkõnig'' («Froskekongen») het det i ''[[Berliner Tageblatt]]'': «''Denne såkalte [[komedie]]n (...) er en eneste svulst av fraser som drypper av uvettig materie.''»

== Eckart og ''Peer Gynt'' ==
I disse årene våknet hans interesse for [[Ibsen]]s skuespill ''[[Peer Gynt]]''. Det forelå i to tyske oversettelser. Med utgangspunkt i Christian Morgensterns oversettelse fra [[1901]] gjendiktet han like godt hele stykket. [[Gjendin]] gjengis her kort og godt «''in den Bergen''» (= i fjellene), og [[Solveig]]s familie kommer fra «Schwarzbachtal». Eckart kunne ikke [[norsk]] og hadde ikke engang vært i [[Norge]]; like fullt erklærte han at skandinavene ikke forstod ''Peer Gynt'', tvert om: «''Peer Gynt tilhører i sitt innerste vesen det tyske folk''».<ref>«Hitlers venn og forbilde», kronikk av Gerda Moter Erichsen, ''Bergens Tidende'' 22. mars 2007.</ref>

Eckart henvendte seg riktignok skriftlig til Ibsens sønn, [[Sigurd Ibsen]], for å få bekreftet at hans egen versjon passet best for et tysk publikum. I sitt svar, datert 12. juli [[1912]], uttrykker Sigurd Ibsen tvil om en slik dyptgående forandring er berettiget, men at han ser med forståelse på at den kanskje var nødvendig.

I [[1913]] giftet Eckart seg med den formuende enken Rose Marx fra Bad Blankenburg, som han skilte seg fra i [[1920]].

== Vennskapet med Hitler ==
Eckart, som ble kjent med Hitler i 1919/20, var tidvis hans mentor og nære venn. De var nære naboer i Thierschstraße i München i 1921. Eckart utgav tidsskriftet ''Auf gut deutsch'' («På godt tysk»), hvor blant andre [[Alfred Rosenberg]] og [[Gottfried Feder]] var bidragsytere. Med sitt brede kontaktnett i konservative kretser og [[Völkisch-bevegelsen|''Völkisch''-bevegelsen]] ble han en viktig støttespiller i Hitlers kamp for å vinne kontroll over partiet. Eckart introduserte også nykommeren for viktige personer i Münchens politiske og kulturelle elite.<ref>http://skepsis.no/?p=576</ref>

I 1920 overtok Eckart som redaktør for avisen ''[[Völkischer Beobachter]]'', etter at han hadde tatt Hitler i forsvar mot angrep fra partifeller.

Eckart, som var klart antikatolsk,<ref><Maser: ''Der Sturm auf die Republik''. s.362f.</ref> gikk intensivt ut mot den «politiske katolisisme» som han så i [[Bayrische Vokspartei]] og på dets nasjonale allierte partit [[Zentrum (parti)|Zentrum]], og gikk selv inn for den vagt definerte «[[positiv kristendom|positive kristendom]]».<ref name="Hastings">{{cite journal| last = Hastings | first = Derek | title = How ''Catholic'' Was the Early Nazi Movement? Religion, Race, and Culture in Munich, 1919-1924| journal = Central European History | volume = 36 | date = 2003| issue = 3 | pages = 383–433 | publisher = Cambridge University Press| doi = 10.1163/156916103771006070 | s2cid = 145187701 }}</ref> Gjennom ''Vőlkischer Beobachter''s spalter forsøkte Eckartå vinne de bayerske katolikker over til den nazistiske sak, men denne strandet med i [[ølkjellerkuppet]], som gjorde at nazistene kom på kant med bayerske katolikker.<ref name="Hastings" />

Da det ble utstedt arrestordre mot Eckart i april 1923 på grunn av fornærmelser mot rikspresidenten, skrev Hitler straks til den [[Bayern|bayerske]] ministerpresident Eugen Ritter von Knilling med krav om å ''«forhindre arrestordren, for ellers vil kamporganisasjonen yte motstand mot arrestasjonen.»'' Eckart ble løslatt etter få uker på grunn av skrantende helse.
==Død==
Halvannen måned etter Hitlers [[ølkjellerkuppet|kuppforsøk i München 1923]], fikk Eckart [[hjerteinfarkt]] og døde 26. desember 1923.

Adolf Hitler tilegnet sin bok ''[[Mein Kampf]]'' (1924) til dem han der fremstilte som [[nazibevegelsens martyrer]]. I utvidet forstand regnet Hitler Eckart som en av disse. Samme år utkom [[posthum]]t Eckarts ''Der Bolschewismus von Moses bis Lenin''<ref>{{Kilde www |url=http://reichsarchiv.com/Buecher/01_Bis_1945/E/Eckart-Dietrich-Der-Bolschewismus-2.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-16 |arkiv-dato=2012-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120513040440/http://reichsarchiv.com/Buecher/01_Bis_1945/E/Eckart-Dietrich-Der-Bolschewismus-2.php |url-status=død }}</ref>
(«[[Bolsjevismen]] fra Moses til Lenin»). [[Moses]] tolkes her som den første [[bolsjevik]]en og en forløper for [[Lenin]], som både Hitler og Eckart feilaktig antok var jøde. I sine samtaler med Eckart skal Hitler ha sagt at han anså [[kristendom]]men som en del av «[[den jødiske konspirasjonen]]», noe han aldri gjentok offentlig.<ref>http://skepsis.no/?p=600</ref>

== Ettermæle ==
I [[1936]] ble [[Olympiade]]anlegget i Berlin oppkalt etter Eckart.

En negativ artikkel om Eckart i avisen ''Frankfurter Zeitung'' i anledning 75-årsminnet for hans fødsel, førte til at skribenten ble arrestert, og avisen forbudt.

I Trevor Ravencrofts bok ''The Spear of Destiny'' (= Skjebnespydet) fra [[1973]] skildres Eckart som en [[Satanisme|satanistisk]] ritualmagiker. Det finnes ingen historiske holdepunkter for dette. Selv om Eckart var preget av ''völkisch''-mystisk nasjonalisme og trykket [[ariosofi]]sk-pregede artikler i sitt tidsskrift, var han heller en kristen [[mystiker]]. Hans store inspirasjonskilde var Agnus Silesius' ''Cherubinischer Wandersmann''.<ref>http://www.sacred-texts.com/chr/sil/alex/alex.htm</ref>
Rosenberg klaget over at Eckart stadig blandet inn [[Jesus Kristus]], selv i politiske artikler.<ref>http://skepsis.no/?p=576</ref>

Eckharts bok ''Der Bolschewismus von Moses bis Lenin'' ble på grunn av sitt antisemittiske innhold omfavnet av deler av de høyreradikale miljøer i Tyskland i [[1980-årene|1980-]] og [[1990-årene]]{{Tr}}.

== Verker ==

=== Teaterstykker ===
* ''Der Froschkönig. Romantische Komödie'', 1904
* ''Familienväter. Tragische Komödie'', 1904
* ''Der Erbgraf. Schauspiel'', 1907
* ''Ein Kerl, der spekuliert. Komödie'', 1909
* ''Henrik Ibsens Peer Gynt. In freier Übertragung'', 1912
* ''Heinrich der Hohenstaufe. Deutsche Historie'', 1915
* ''Lorenzaccio. Tragödie'', 1920

=== Lyrikk, polemikker, journalistiske bidrag ===
* ''In der Fremde. Gedichte'', 1893
* ''Ibsen, Peer Gynt, der große Krumme und ich'', 1914
* ''Abermals vor der Höhle des Großen Krummen. Erneute Aussprache über Theaterkritik'', 1915
* ''Der Bolschewismus von Moses bis Lenin. Zwiegespräche zwischen Hitler und mir'', 1924 (posthum)
* ''Auf gut deutsch. Wochenschrift für Ordnung und Recht'', 1918-1920
* ''Völkischer Beobachter'' (1920–1923)

== Litteratur ==
* Claus-Ekkehard Bärsch: ''Die politische Religion des Nationalsozialismus. Die religiösen Dimensionen der NS-Ideologie in den Schriften von Dietrich Eckart, Joseph Goebbels, Alfred Rosenberg und Adolf Hitler.'' omarbeidet nyutgivelse, München: Fink 2002. ISBN 3-7705-3172-8
* Paul Wilhelm Becker: ''Der Dramatiker Dietrich Eckart. Ein Beitrag zur Dramatik des Dritten Reichs.'' Köln: Univ. Diss. 1970.
* Richard Euringer: ''Dietrich Eckart. Leben eines deutschen Dichters.'' Hamburg: Hanseat. Verl.-Anst. 1938.
* Wilhelm Grün: ''Dietrich Eckart als Publizist.'' 2. Aufl. München: Hoheneichen-Verl. 1942.
* Werner Maser: ''Der Sturm auf die Republik. Frühgeschichte der NSDAP'', Stuttgart 1973.
* Margarete Runte-Plewnia: ''Auf dem Weg zu Hitler. Der "völkische" Publizist Dietrich Eckart.'' Bremen: Schünemann 1970. (= Studien zur Publizistik/Bremer Reihe; 14) ISBN 3-7961-3012-7
* Paul Hermann Wiedeburg: ''Dietrich Eckart. Ein lebens- u. geistesgeschichtlicher Beitrag zum Werden des neuen Deutschlands.'' Hamburg: Hanseat. Verl. Anst. 1939.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* {{PND|118687638}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eckart, Dietrich}}
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
[[Kategori:Personer fra Neumarkt in der Oberpfalz]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:NSDAP-funksjonærer]]
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske dramatikere]]
[[Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet]]
[[Kategori:Medlemmer av Thuleselskapet]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Adolf Hitler]]

Dietrich Eckart - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Litteratur */