Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T04:47:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 04:47
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-04-23T01:50:32Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks avis}}
'''''Die Rote Fahne''''' var en [[Tyskland|tysk]] avis som opprinnelig ble grunnlagt i 1876 av lederen for [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]], {{ikkerød|Wilhelm Hasselmann}},<ref name=":0" /> og som siden har blitt utgitt periodevis, til tider i det skjulte,<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=dFqbKATiYz8C&q=die+rote+fahne+published+underground&pg=PA134|title=The Nazi Holocaust. Part 5: Public Opinion and Relations to the Jews in Nazi Europe|last=Marrus|first=Michael Robert|date=2011-08-02|publisher=Walter de Gruyter|isbn=9783110970449|language=en}}</ref> av tyske sosialister og kommunister. [[Karl Liebknecht]] og [[Rosa Luxemburg]] utga den i 1918<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=PFLoBgAAQBAJ&q=die+rote+fahne+German+newspaper+originally+founded+in+1876&pg=PA1238|title=To the Masses: Proceedings of the Third Congress of the Communist International, 1921|date=2015-02-13|publisher=BRILL|isbn=9789004288034|language=en}}</ref> som organ for [[Spartakusforbundet]].<ref>{{cite book|last=Weitz|first=Eric D.|title=Creating German Communism, 1890-1990: From Popular Protests to Socialist State|url=https://books.google.com/books?id=5kkQyWIFCbIC&pg=PA91|year=1997|publisher=Princeton University Press|pages=91–92|isbn=0691026823}}</ref>

Etter at Liebknecht og Luxemburg ble drept under det sosialdemokratiske regjeringsstyret til [[Friedrich Ebert]],<ref>{{Cite news|url=https://www.spiegel.de/einestages/luxemburg-und-liebknecht-a-948107.html|title=Luxemburg und Liebknecht: Dauerfehde um einen Doppelmord|last=Habbe|first=Christian|date=2009-01-09|work=Spiegel Online|access-date=2019-06-27}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.welt.de/geschichte/article187009906/Maertyrer-der-KPD-So-starben-Karl-Liebknecht-und-Rosa-Luxemburg.html|title=Märtyrer der KPD: So starben Karl Liebknecht und Rosa Luxemburg|last=Kellerhoff|first=Sven Felix|date=2019-01-14|access-date=2019-06-27}}</ref> ble avisen med avbrudd utgitt av [[Kommunistische Partei Deutschlands]] (KPD).<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=8XF9DwAAQBAJ&q=die+rote+fahne+founded+in+1876&pg=PT473|title=Germany 1918-1933: Socialism or Barbarism|last=Sewell|first=Rob|date=2018-11-12|publisher=Wellred Books|isbn=9781900007986|language=en}}</ref><ref name="Staatsbibliothek zu Berlin">{{Cite web|url=http://zefys.staatsbibliothek-berlin.de/list/title/zdb/24352111/|title=Zeitungsinformationssystem ZEFYS - Staatsbibliothek zu Berlin|last=Staatsbibliothek zu Berlin|first=Zeitungsabteilung|website=zefys.staatsbibliothek-berlin.de|language=de|access-date=2019-06-27}}</ref> Forbudt av [[Adolf Hitlers regjering|det nasjonalsosialistiske regimet]] til [[Adolf Hitler]] etter 1933,<ref>{{Cite web|url=https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/M%C3%BCnchner_Rote_Fahne,_1919|title=Münchner Rote Fahne, 1919 – Historisches Lexikon Bayerns|website=www.historisches-lexikon-bayerns.de|access-date=2019-06-27}}</ref> fortsatte utgivelsen ulovlig og under jorden.<ref>{{Cite web|url=https://ns-ministerien-bw.de/wp-content/uploads/2018/03/Kommunistische-T%C3%A4tigkeiten-anhand-Karlsruher-Beispielen.pdf|title=Ein Tanz auf Messersschneide- Kommunistische Tätigkeiten vom Ende der Weimarer Republik bin in die frühe Bundesrepublik anhand ausgewählter Karlsruher Beispiele|last=Marotta|first=Alina|website=ns-ministerien-bw.de|access-date=27. juni 2019}}</ref>

== Historie ==
=== 1876 ===
Wilhelm Hasselmann fra [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (nå SPD) og medlem av [[Riksdagen (Det nordtyske forbund)|Riksdagen]] grunnla en kortlivet, ukentlig avis kalt ''Die rote Fahne''.<ref name=":0">{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=RsSlLCxOUkUC&q=wilhelm+hasselmann+die+rote+fahne&pg=PA60|title=The Haymarket Conspiracy: Transatlantic Anarchist Networks|last=Messer-Kruse|first=Timothy|date=2012-07-26|publisher=University of Illinois Press|isbn=9780252037054|language=en}}</ref>
=== 1918–1933 ===
[[File:Karl Liebknecht.jpg|thumb|right|180px|Karl Liebknecht]][[File:Rosa Luxemburg.jpg|thumb|right|180px|Rosa Luxemburg]]
Med avisens undertittel som indikator på dens politiske tilhørighet, var ''Die Rote Fahne'' suksessivt det sentrale organet for:
* [[Spartakusforbundet]]: 9. november 1918<ref name=":1">{{Cite web|url=https://fontsinuse.com/uses/24736/die-rote-fahne-1-9-nov-1918-and-16-16-jan-191|title=Die Rote Fahne, #1 (9 Nov 1918) and #16 (16 Jan 1919)|last=Hardwig|first=Florian|date=2019-01-15|website=Fonts in Use|access-date=2019-06-27}}</ref> til 30. desember 1918<ref name="Staatsbibliothek zu Berlin"/>
* [[Kommunistische Partei Deutschlands]] (KPD): 1. januar 1919<ref name=":1" /> til 19. september 1920 (i tråd med KPDs underordning under [[Komintern]])
* [[Kommunistische Partei Deutschlands]] (KPD): 19. september 1920 til omtrent 23. mars 1933 (datoen for vedtakelsen av Hitlers fullmaktslov)

Publikasjonen var forbudt fra oktober 1923 til mars 1924 som en del av forbudet mot KPD. Avisen fortsatte likevel i illegal produksjon og distribusjon, av og til under andre navn som ''Rote Sturmfahne'' («Rødt stormflagg») eller ''Die Fahne der Revolution'' («Revolusjonens flagg»). I 1926 flyttet redaksjonen inn i Karl-Liebknecht-Haus, hvor det i juli 1928 ble installert en rotasjonspresse.

Den 23. februar 1933 ble Karl-Liebknecht-Haus okkupert av nazistisk politi og stengt dagen etter, i forkant av det generelle nazistiske forbudet mot all kommunistisk og sosialistisk presse etter [[riksdagsbrannen]] (28. februar 1933).

Mange kjente tyskere og andre jobbet i avisen:
* Grunnleggere: [[Rosa Luxemburg]], [[Karl Liebknecht]],<ref name="Staatsbibliothek zu Berlin"/> Paul Frölich<ref>{{Cite web|url=https://publishup.uni-potsdam.de/opus4-ubp/frontdoor/deliver/index/docId/41304/file/ppr144.online.pdf|title=Paul Frölich, American Exile, and Communist Discourse about the Russian Revolution|last=Altieri|first=Riccardo|website=publishup.uni-potsdam.de|access-date=27. juni 2019}}</ref>
* Utgivere: Hans Marchwitza<ref>{{Cite web|url=https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/wer-war-wer-in-der-ddr-%2363;-1424.html?ID=2213|title=Biographische Datenbanken: Marchwitza, Hans|website=bundesstiftung-aufarbeitung.de|access-date=27. juni 2019}}</ref>, [[Johannes R. Becher]]<ref>{{Cite news|url=https://www.zeit.de/1981/33/ueber-das-hartnaeckige-autoritaere-denken|title=Unvermutete Verwandtschaft zwischen Bert Brecht und Johannes R. Beches: Über das hartnäckige autoritäre Denken|last=ZEIT (Archiv)|first=D. I. E.|date=1981-08-07|work=Die Zeit|access-date=2019-07-02|language=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>
* Redaktører: Ernst Meyer<ref>{{Cite web|url=http://wildetexte.blogsport.de/2011/01/17/ernst-meyer-weggefaehrte-rosa-luxemburgs-in-der-weltkriegszeit-und-sein-kampf-um-ihr-erbe-in-der-kpd/|title=Ernst Meyer, Weggefährte Rosa Luxemburgs in der Weltkriegszeit und sein Kampf um ihr Erbe in der KPD|last=Wilde|first=Von: Dr Florian|date=2011-01-17|website=Wilde Texte|language=de-DE|access-date=2019-07-02|archive-date=2019-07-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20190702072641/http://wildetexte.blogsport.de/2011/01/17/ernst-meyer-weggefaehrte-rosa-luxemburgs-in-der-weltkriegszeit-und-sein-kampf-um-ihr-erbe-in-der-kpd/|url-status=dead}}</ref> (1918–1919), August Thalheimer<ref>{{Cite web|url=https://www.rosalux.de/fileadmin/rls_uploads/pdfs/Utopie_kreativ/98-7/97_8_Haible.pdf|title=August Thalheimer- Zur Erinnerung an einen revolutionären Kommunisten|last=Haible|first=Wolfgang|website=rosalux.de|access-date=2. juli 2019}}</ref> (1919–?), Julian Gumperz<ref>{{Cite book|url=https://archive.org/details/frankfurtschooli0000wigg|url-access=registration|page=[https://archive.org/details/frankfurtschooli0000wigg/page/31 31]|quote=Julian Gumperz rote fahne.|title=The Frankfurt School: Its History, Theories, and Political Significance|last=Wiggershaus|first=Rolf|date=1994|publisher=MIT Press|isbn=9780262731133|language=en}}</ref> (1920? – senere ektemann til Hede Massing), Werner Scholem<ref>{{Cite web|url=https://www.lokalkompass.de/event/bochum/c-information/ausstellung-im-haus-der-geschichte-des-ruhrgebiets-in-bochum-erinnert-an-den-frueheren-reichtstagsabgeordneten-werner-scholem-und-die-ehefrau-emmy_e233853|title=AUSSTELLUNG im Haus der Geschichte des Ruhrgebiets in Bochum erinnert an den früheren Reichtstagsabgeordneten WERNER SCHOLEM und die Ehefrau EMMY|website=Lokalkompass|language=de|access-date=2019-07-02}}</ref> (1920–?), Gerhart Eisler (1921–??), Arkadi Maslow<ref>{{Cite web|url=https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/wer-war-wer-in-der-ddr-%2363%3B-1424.html?ID=4759|title=Biographische Datenbanken- Maslow, Arkadi|website=bundesstiftung-aufarbeitung.de|access-date=2. juli 2019}}</ref> (1921–?), Heinz Neumann<ref>{{Cite web|url=https://kommunismusgeschichte.de/jhk/jhk-2008/article/detail/heinz-neumanns-bussrituale-auch-ein-nachtrag-zum-protokoll-der-bruesseler-konferenz-der-kpd/|title=Heinz Neumanns Bußrituale- auch ein Nachtrag zum Protokoll der Brüsseler Konferenz der KPD|last=Müller|first=Reinhard|website=kommunismusgeschichte.de|access-date=2. juli 2019}}</ref> (1922–1928?), Max Matern (1925–?), Hans Lorbeer<ref>{{Cite web|url=https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/wer-war-wer-in-der-ddr-%2363;-1424.html?ID=2144|title=Biographische Datenbanken- Lorbeer, Hans|website=bundesstiftung-aufarbeitung.de|access-date=2. juli 2019}}</ref> (1928–?), Erika Heymann (1930–1933), Albert Norden<ref>{{Cite web|url=https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/wer-war-wer-in-der-ddr-%2363;-1424.html?ID=2533|title=Biographische Datenbanken- Norden, Albert|website=bundesstiftung-aufarbeitung.de|access-date=2. juli 2019}}</ref> (1930–1933), Lutz Łask<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=bFh3DwAAQBAJ&q=Lutz+%C5%81ask+%22rote+fahne%22&pg=PT117|title=Was bleibt, ist die Liebe: Von Beethovens Mutter bis Kafkas Braut|last=Grieser|first=Dietmar|date=2018-06-06|publisher=Amalthea Signum Verlag|isbn=9783903217188|language=de}}</ref> (1930-tallet og ektemann til [[Franz Kafka]]s partner [[Dora Diamant]]), Franz Koritschoner,<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=AKVoDwAAQBAJ&q=Franz+Koritschoner+%22rote+fahne%22&pg=PA345|title=Revolution in Wien: Die literarische Intelligenz im politischen Umbruch 1918/19|last=Wolf|first=Norbert Christian|date=2018-08-13|publisher=Vandenhoeck & Ruprecht|isbn=9783205200789|language=de}}</ref> György Lukács,<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=be5FDwAAQBAJ&q=Gy%C3%B6rgy+Luk%C3%A1cs+%22rote+fahne%22&pg=PA136|title=Klassik im Vergleich: DFG-Symposion 1990|last=Vosskamp|first=Wilhelm|date=2016-02-17|publisher=Springer-Verlag|isbn=9783476055583|language=de}}</ref> Wolfgang Harich
* Bidragsytere: Emil Barth (1918?), Lilly Becher<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=wWqWYbloUEoC&q=Lilly+Becher+%22rote+fahne%22&pg=PA149|title=Zwischen Vertrauen und Verrat: deutschsprachige kommunistische Intellektuelle und ihre sozialen Beziehungen (1918-1960)|last=Danzer|first=Doris|date=2012|publisher=V&R unipress GmbH|isbn=9783899719390|language=de}}</ref> (1921–?), Willi Schlamm<ref>{{Cite news|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43065669.html|title=HEILSKÜNDER / SCHLAMM: Chuzpe|date=1960-05-11|work=Spiegel Online|access-date=2019-07-02|volume=20}}</ref> (1923–?), Albert Hotopp (1923–1926), Hanns Eisler (1927),<ref>{{Cite web|url=https://www.lexm.uni-hamburg.de/object/lexm_lexmperson_00002566|title=Object Metadata @ LexM|website=www.lexm.uni-hamburg.de|access-date=2019-07-02}}</ref> Erich Mielke (1928–1931), John Sieg (1928–1933?), Jürgen Kuczynski (1930–1933), Max Zimmering (1935–1938?), Thomas Ring
* Kunstnere: [[John Heartfield]]<ref>{{Cite web|url=https://archiv.ub.uni-heidelberg.de/volltextserver/19310/1/Harth_Die_Photomontage_Heartfields.pdf|title=Die Photomontage Heartfields: das ist Photographie plus Dynamit|last=Harth|first=Dietrich|website=archiv.ub.uni-heidelberg.de|access-date=2. juli 2019}}</ref>
=== 1933–1942 ===
Forbudt etter slutten på [[Weimarrepublikken]] og [[riksdagsbrannen]] i 1933, ble avisen distribuert ulovlig under [[Adolf Hitlers regjering|det nazistiske regimet]] av undergrunnsgrupper tilknyttet KPD<ref>{{Cite web|url=https://ns-ministerien-bw.de/wp-content/uploads/2018/03/Kommunistische-T%C3%A4tigkeiten-anhand-Karlsruher-Beispielen.pdf|title=Ein Tanz auf Messers Schneide- Kommunistische Tätigkeiten vom Ende der Weimarer Republik bis in die frühe Bundesrepublik anhand ausgewählter Karlsruher Beispiele|last=Marotta|first=Alina|website=ns-ministerien-bw.de|access-date=11. juli 2019}}</ref> frem til 1942. Wilhelm Guddorf er kjent for å ha vært redaktør på slutten av 1930-tallet.<ref name="Brysac2002">{{cite book|author=Shareen Blair Brysac|title=Resisting Hitler: Mildred Harnack and the Red Orchestra|url=https://books.google.com/books?id=5nEXxloJxQYC&pg=PT206|access-date=6. februar 2019|date=23. mai 2002|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-992388-5|page=206}}</ref>
=== 1970 og senere ===
Etter hendelsene i 1968 oppsto det flere prosjekter fra ideologisk ulike grupper innen den såkalte gamle og den nye venstresiden i [[Forbundsrepublikken Tyskland]], som forsøkte å bygge et nytt kommunistisk parti. I tillegg til [[Kommunistische Partei Deutschlands]] (DKP), som regnes som Vest-Tysklands etterfølger etter KPD og utgir avisen ''Unsere Zeit'' som sitt partiorgan, ble det grunnlagt en rekke konkurrerende små kommunistpartier – de såkalte K-gruppene – hver med ulike ideologiske konsepter (fra [[maoisme]] til [[stalinisme]] til [[trotskisme]]). Ut av disse miljøene oppsto det på 1970-tallet flere avisprosjekter med navnet ''Rote Fahne''.

[[Kommunistische Partei Deutschlands (1990)|Det tyske kommunistpartiet]] (KPD), et marginalt parti grunnlagt i 1990 av misfornøyde medlemmer av [[Øst-Tyskland|DDRs]] [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]], utgir sin egen versjon av ''Die Rote Fahne''.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://zefys.staatsbibliothek-berlin.de/en/list/title/zdb/24352111/ Die rote Fahne] {{Wayback|url=http://zefys.staatsbibliothek-berlin.de/en/list/title/zdb/24352111/ |date=20181215142337 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20181215142337/http://zefys.staatsbibliothek-berlin.de/en/list/title/zdb/24352111/ |date=2018-12-15 }} - [[Staatsbibliothek zu Berlin]]
* [https://www.rf-news.de/ Rote Fahne News]
* [https://www.rf-news.de/rote-fahne/2019/nr01 Rote Fahne Magazine]

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Aviser etablert i 1918]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1945]]
[[Kategori:Kommunistische Partei Deutschlands]]
[[Kategori:Kommunistiske publikasjoner]]
[[Kategori:Medier i Berlin]]
[[Kategori:1918 i Tyskland]]
[[Kategori:1945 i Tyskland]]

Die Rote Fahne - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5