https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Didrik_Cappelen_%281900%E2%80%931970%29Didrik Cappelen (1900–1970) - Sideversjonshistorikk2026-05-03T16:07:52ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Didrik_Cappelen_(1900%E2%80%931970)&diff=29853&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-15T19:55:25Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 19:55</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-29852:rev-29853 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Didrik_Cappelen_(1900%E2%80%931970)&diff=29852&oldid=prevnb>Ulflarsen: Fjernet meningsløst ord, tydeliggjorde2025-05-22T15:17:20Z<p>Fjernet meningsløst ord, tydeliggjorde</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Andre personer|Didrik Cappelen|Didrik Cappelen}}<br />
{{Infoboks biografi}}'''Didrik «Dixe» Cappelen''' (1900–1970) var en norsk [[jurist]], [[Høyre]]-politiker og [[sorenskriver]] fra [[Skien]]. Han var [[motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]], [[stortingsrepresentant]] 1963–1965, statsadvokat 1946–1956, og sorenskriver 1956–1970. <br />
<br />
== Familie ==<br />
Didrik Cappelen var sønn til [[høyesterettsadvokat]] [[Didrik Cappelen (1873-1941)|Didrik «Diddi» Cappelen]] (død [[1941]]) og ektefelle Antoinette «Nette», født [[von der Lippe]]. Han var sønnesønn til godseier [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]], og bror til [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]] samt messearrangøren Linge Langaard født Cappelen.<br />
<br />
Han ble til dels kalt «Dixe» av familie og venner.<br />
<br />
Didrik Cappelen var gift med [[Gudrun Cappelen]] født [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (1910–1997), datter til «Mosse» og Erik Cappelen Knudsen, [[Borgestad gård]]. Paret hadde fire barn: oberst [[Didrik Cappelen (1932–2018)|Didrik Cappelen]], Erik J. Cappelen, Anne-Margrethe Norby og [[Hans Cappelen (1945–2025)|Hans Cappelen]].<br />
<br />
== Yrke og interesser ==<br />
Etter å ha seilt som [[sjømann]], blitt [[cand.jur.]] og hatt praksis som «edsvoren fullmektig» ([[dommerfullmektig]]), ble Didrik Cappelen [[overrettssakfører]] i Skien i sin fars advokatforretning. Didrik Cappelen var sportsmann og i perioder formann i idrettsforeningen Odd (nå [[Odd Grenland]]) samt med i en rekke andre foreningers styrer, bl.a. [[Foreningen Norden]]. Fra tidlig var han med i partiet [[Høyre]], og han var med i Skien [[bystyre]] og [[formannskap]] i lange perioder.<br />
<br />
== Motstandsarbeid ==<br />
Didrik Cappelen startet allerede i aprildagene 1940 motstandsarbeidet i Telemark, sammen med faren Diddi Cappelen, [[Sverre Løberg]] ([[typograf]] og [[politiker]] ([[Arbeiderpartiet|A]]) fra Skien), og [[Carl P. Wright]] ([[Konsul (diplomati)|konsul]], fabrikkeier og politiker ([[Høyre|H]]) fra [[Porsgrunn]]), samt flere andre. De startet dermed motstandsarbeidet samtidig med [[Arendalsgruppen]] som også var tidlig igang. I Skien var de raskt ute og de fikk med folk som hadde bakgrunn i flere partier og organisasjoner. De organiserte bl.a. forsyninger til kampene ved [[Vinjesvingen]] som ble ledet av [[Thor Olaf Hannevig]]. Motstandsgruppen i Skien hadde løpende kontakt med andre tilsvarende grupper bl.a. Arendalsgruppen. Skiensgruppen organiserte også [[spionasje]] mot [[okkupasjon]]smakten og dens norske støttespillere i [[Nasjonal Samling]], samt sørget for spredning av [[informasjon]] og [[propaganda]] m.m.<br />
<br />
Det var opprullingen av Arendalsgruppen som førte til at Didrik Cappelen og Diddi Cappelen samt Sverre Løberg, ble [[angiver|angitt]] og [[arrest]]ert den 30. august 1940 av [[nasjonalsosialisme|nazistene]]. Ingen av de tre fra Skien røpet andre motstandsfolk. Didrik Cappelen ble nokså brutalt behandlet av nazistene og ført til [[Oslo fengsel]], men nektet å si seg [[straff]]eskyldig. Han ble den 11. desember 1941 formelt [[tiltale|tiltalt]] for «Spionage, Feindbegunstigung und Organisation von Widerstandsgruppen», og informert om at han sannsynligvis ville få [[dødsdom]]mer for alle de tre forholdene av Reichskriegsgericht i [[Berlin]].<br />
<br />
Hans kone, Gudrun Cappelen, fikk beskjed av politiet om at hun kunne betrakte seg som enke. Hun organiserte da en dristig aksjon den 31. januar 1942 med å smugle mannen ut av i fengslet i Åkebergveien. Hun innhentet først klarsignal til dette opplegget fra [[Hjemmefronten]] gjennom Didrik Cappelens bror, [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]], og etter at han også var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter [[Torolf Prytz jr.]]<br />
<br />
Gudrun Cappelen fikk sin [[svoger]] [[Arne Qvenild]] til å gå inn i fengslet forkledd som [[Gestapo]]. Qvenild opptrådt autoritært og uvennlig overfor fengselsvaktene, snakket flytende [[tysk]] og fikk adgang til Didrik Cappelens fengselscelle. Qvenild startet avhør på stedet, men Didrik Cappelen svarte dårlig så Qvenild ga ordre til at han ville ha med Cappelen til et påstått [[forhør]] på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]]. Fengselsvaktene gjennomskuet ikke bløffen og lot Cappelen bli med Qvenild til den ventende bilen i fengselsgården. Bilen var stjålet utenbys, den var av en type som Gestapo ofte brukte og hadde falske [[Kjennemerke for motorkjøretøy|nummerskilt]]. [[Sjåfør]]en i bilen var [[Kristian Aubert]] som også var utkledd. Aubert kjente Torolf Prytz, men ikke Didrik eller Gudrun Cappelen. Aubert ble noe tid etter flukten tatt av nazistene og [[tortur]]ert ihjel, uten å røpe noe eller noen.<br />
<br />
Torolf Prytz jr. var med på Dixe Cappelens flukt etter at de var kommet ut av fengselsområdet og hadde byttet til en annen bil. Dixe ble fraktet til et bolighus i Oslo, der ektefellen allerede var ankommet. De lå der 14 dager i dekning, før de dro sminket ugjenkjennelig og forkledde til [[Svinesund]] via tog til [[Halden]]. De ble hjulpet på riktig vei av den lokale Hjemmefronten, og snek seg om natten over isen til [[svensk]] side, inne mellom vaktrunder med tyske soldater. Deretter var de [[flyktning]]er først 2 1/2 år i [[Stockholm]] hvor de arbeidet for den norske [[legasjon]]en, Didrik Cappelen ved [[Rettskontoret]], og så 1944-45 i [[London]] der de arbeidet for den norske regjering. Deres tre eldste barn ble imidlertid igjen hele perioden i Norge, hos besteforeldrene på [[Borgestad gård]], uten at nazistene aksjonerte mot barna. Gudrun og Didrik Cappelen kom i mai 1945 tilbake fra London til Norge via Sverige.<br />
<br />
== Etter krigen ==<br />
Rett etter hjemkomsten ble Cappelen sendt av statsmyndighetene til [[Nord-Norge]], for å være med på å avvikle fangeleirene og militærleirene der. Han hadde da en midlertidig [[rang]] som [[major]], for å kunne vise myndighet overfor de tyske militære. Etter å kommet tilbake til Skien, var han først [[statsadvokat]] for [[landssvik]]saker, deretter vanlig statsadvokat i [[Vestfold]], [[Telemark]] og [[Aust-Agder]] i 1946–1956, og så [[sorenskriver]] i Skien fra 1956 til han døde.<br />
<br />
Cappelen måtte som varamedlem til [[Stortinget]], tre inn i 1963 som [[stortingsrepresentant]] for resten av perioden, etter at Sveinung O. Flaaten døde uventet.<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Sverre M. Halbo: ''Norges advokater og sakførere 1932'', Oslo 1933, side 88 [https://www.nb.no/items/7b8c82b1e3a199eb64f13ac14f15cc72?page=1&searchText=Norges%20Sagf%C3%B8rere]<br />
* «Major Dixie Cappelen fikk en strålende mottagelse i hjembyen. Høytidelig overrekkelse av [[Hjemmefronten]]s armbind og tilbud om [[ordfører]]stillingen i Skien», [[avis]]en ''Skiensfjordens Presse'', 4. juni 1945<br />
* «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med [[dødsdom]] hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», ''avisen Varden'', Skien, lørdag 27. januar 1962 (intervjuer og bilder av Didrik Cappelen og Arne Qvenild)<br />
* [[Chr. A.R. Christensen]]: ''Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge'', Oslo 1965, side 62–77 [https://www.nb.no/items/cccf0d98c8cd4e4019a22d3a84214cf1?page=0&searchText=Christensen%20D%C3%A5d]<br />
* Jon Birkenes: «[[Milorg]] I D 17 (nedre Telemark) 1940–45», ''Byminner 18'', Skien 1982, side 22 ff. m.fl. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108106]<br />
* Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: ''Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945'', 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html] {{Wayback|url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html |date=20171107030350 }}<br />
* Ronald Haakonsen (redaktør): ''Vi er fri! Skien i krigsårene 1940–45'', Skien historielag, Skien 1995, side 37, 40 ff. m.fl.[https://www.nb.no/items/a8f0ceb5a00e693e623b7c72f36bb72c?page=0&searchText=skien%20historielag]<br />
* Wilhelm Münter [[Rolfsen (slekt)|Rolfsen]]: ''Usynlige veier. Fra Edderkoppens og [[flyktning]]eksportens historie'' (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62–66 [https://www.nb.no/items/4fa206dbace071b844a9245d2a125b9a?page=0&searchText=M%C3%BCnter%20Rolfsen]<br />
* Tor Kjetil Gardåsen: ''Best i vest, [[Falkum]] – en bydel i Skien'', Skien 2003, side 102–104<br />
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627–2008'', [[Rosendal]] 2008, side 107 og 124-129 (bilder og Arne Qvenilds beretning om flukten i 1942)<br />
* Didrik Cappelen: «Et februarbrev til [[Jens Christian Hauge]]», '' [[DIS-Norge|Slekt og data]] '', nr 1, Oslo 2013 (Didrik Cappelens egen beretning i brev av februar 1970 om flukten i 1942)<br />
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263<br />
*Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3, 2019, [[Grenland]] Ættehistorielag, [[Skien]] oktober 2019, side 19–25<br />
* Hans Cappelen: «En blid mann og tre dødsdommer: Dixe Cappelen 1900–1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.<br />
* Hans Cappelen: «Reddet av forsinkelsen», Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28–30, Oslo 2021<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Politiker}}<br />
* Digitalt Museum med foto av Didrik Cappelen og Gudrun Knudsen som nyforlovede [https://digitaltmuseum.no/021015911471/fotosamling-etter-cappelen-mann-og-kvinne-fotografert-sittende-pa-trappe?i=7&aq=owner%3F%3A%22TEM%22+text%3A%22didrik%22%2C%22cappelen%22]<br />
* ''Okkupasjonsårene i Porsgrunn'', 4. kapittel, om angiveriet august 1940 som rammet Didrik Cappelen [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html] {{Wayback|url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html |date=20171107030350 }}<br />
* ''Fra arkivet: Da Dixe Cappelen kom hjem'' [https://web.archive.org/web/20171107041819/http://tomerik.no/fra-arkivet-da-dixe-cappelen-kom-hjem/]<br />
<br />
{{Stortingsrep 1961–1965}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{Portal|andre verdenskrig}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Didrik}}<br />
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]<br />
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]<br />
[[Kategori:Lokalpolitikere i Skien]]<br />
[[Kategori:Høyre-politikere i Telemark]]<br />
[[Kategori:Norske advokater]]<br />
[[Kategori:Norske dommere]]<br />
[[Kategori:Sorenskrivere]]<br />
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]<br />
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]<br />
[[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]<br />
[[Kategori:Sjømenn]]<br />
[[Kategori:Cappelen (slekt)|Didrik Cappelen]]</div>nb>Ulflarsen