Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T16:43:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 16:43
(Ingen forskjell)

~2025-28186-67: /* I Israel (1110) */ israel er det moderne navnet ikke det historiske på 1110. romerne kaldte landet palestina etc. historisk sett feil. politikk har ikke noe å si i denne konteksten.

2025-10-09T09:09:07Z

I Israel (1110): israel er det moderne navnet ikke det historiske på 1110. romerne kaldte landet palestina etc. historisk sett feil. politikk har ikke noe å si i denne konteksten.

Ny side

{{Infoboks slag
| navn = Det norske korstog
| bilde =
| underskrift =
| konflikt = Del av korstogene (etterspill til det første korstog)
| koordinater =
| dato = [[1107]] – [[1110]]
| sted = [[Den iberiske halvøy|Iberia]], [[Balearene]], [[Palestina (område)|Palestina]]
| resultat = [[Norge|Norsk]] seier i en rekke overraskelsesangrep og noe [[Korsfarerstat|landkontroll]].
| part1 = '''[[Kristendom]]:''' [[File:Royal_Standard_of_Norway.svg|20px]] [[Norge|Kongedømmet Norge]] [[Fil:Blason Royaume de Jérusalem.svg|20px]] [[Kongeriket Jerusalem]] [[Fil:Flag of Most Serene Republic of Venice.svg|border|20px]] [[Republikken Venezia]]
| kommandant1 = [[File:Royal_Standard_of_Norway.svg|20px]] [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd I Jorsalfare]] [[Fil:Blason Royaume de Jérusalem.svg|20px]] [[Balduin I av Jerusalem]] [[Fil:Flag of Most Serene Republic of Venice.svg|border|20px]] [[Ordelafo Faliero]]
| styrke1 = Nordmenn: ~ 5 000 mann, 60 [[galei]]er<ref name="SNL" />
| tap1 = Ukjent
| part2 = '''[[Sarasenere|Sarasenerne]]:''' [[Almoravidene]]
----
[[Pirat]]er
----
[[File:Rectangular green flag.svg|20px]] [[Fatimid|Fatimid-kalifatet]]
| kommandant2 = Ukjent
| styrke2 = Ukjent
| tap2 = To byer utslettet i Iberia. Høye tapstall i alle slag.
| kart =
}}
'''Det norske korstog''' var et [[korstog]] i årene [[1107]]-[[1110|10]], ledet av den [[nordmenn|norske]] kong [[Sigurd Magnusson|Sigurd Jorsalfare]],<ref>Riley-Smith, 1986, s. 132</ref> i kjølvannet av det [[første korstog]]. Sigurd var den første [[Europa|europeiske]] kongen som dro på [[korstog]] til [[Det hellige land]]. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget. Det norske korstog minnet mye om tidligere [[viking]]tokt, men målet, sett med kristne øyne, var langt edlere denne gang.<ref name="SNL" />

Med [[William av Malmesbury]]s ord: «''Nordmennene forlot sin daglige kost av rå fisk, og danskene sin [[drukkenskap]] for å dra mot [[Jerusalem]]''».<ref>[https://web.archive.org/web/20170202012255/http://www2.nyborgbibliotek.dk/lokalweb/pdf/nyborgforognu/2010/7-15.pdf Janus Møller Jensen: «Knud 6.s glemte korstog» (s. 10),] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

== Reisen til Jerusalem ==
=== Fra Norge til England (1107–08) ===
Sigurd og mennene hans seilte fra [[Norge]] høsten [[1107]] med seksti skip og en anslått hær som talte 5 000 mann.<ref name="SNL" /> Samme høst nådde de [[England]] hvor [[Henrik I av England|Henrik I]] var konge. Korsfarerne overvintret i England, og våren [[1108]] satte de igjen seil sørvestover.

=== Iberia (1108–09) ===
[[Fil:SigurdNorwegianCrusade1107-1111OldNorse.png|thumb|Antatt rute tatt av Sigurd I til [[Jerusalem]]/[[Konstantinopel]] (rød linje) og tilbake til Norge (grønn linje).]]
{{Korstog}}
Etter flere måneder anløp de byen [[Santiago de Compostela]] («Jakobsland»)<ref name="Doxey" /> i [[Kongedømmet Galicia|Galicia]] (''Galizuland''), hvor en lokal [[lord|herre]] lot dem bli over vinteren. I løpet av vinteren ble det slik matmangel at herren nektet å selge nordmennene noen mat eller andre varer. Da samlet Sigurd mennene sine, angrep herrens slott og plyndret det de kunne.

På reisen støtte nordmennene på en stor [[pirat]]flåte bestående av [[galei]]er som lette etter fredelige [[handelsskip]] å overfalle. Sigurd satte kurs rett for piratflåten og stormet skipene deres. Etter kort tid var piratene enten drept eller hadde flyktet, og Sigurd tok åtte skip fra dem.

Etter sammenstøtet med piratflåten anløp nordmennene et slott i det [[muslim]]ske [[Al-Andalus]] kalt ''Castelo dos Mouros'' (dagens [[Sintra]], [[Portugal]]). De hærtok slottet, og drepte alle som ikke lot seg [[dåp|døpe]]. Ferden videre gikk til [[Lisboa]], en «halvt kristen og en halvt hedensk» by, som lå på grensen mellom det kristne og det muslimske [[Spania]]. Her vant nordmennene sin tredje seier, og ranet med seg store skatter.

Det fjerde slaget stod i byen ''Alkasse'' (antakelig ''Alcácer do Sal'').<ref name="Doxey" /> Her drepte nordmennene så mange at det ble sagt at byen stod tom. Også her erobret de store skatter.

=== På Balearene (1109) ===
Etter å ha seiret mot nok en piratflåte på vei gjennom [[Gibraltarstredet]] ([[Norvasund]]), seilte nordmennene videre langs [[Sarasenere|sarasenernes]] land («[[Serkland]]»),<ref name="Doxey" /> inn i [[Middelhavet]] (''Griklands hafi'', «Hellas' hav») og ankom [[Balearene]]. På dette tidspunktet så den kristne verden på Balearene som en [[frihavn]] for [[pirat]]er og et [[slaveri|slavesenter]]. De norske strandhuggene er også de første, dokumenterte angrepene på de muslimske Balearene.<ref name="Doxey" />

På det første stedet nordmennene ankom, [[Formentera]], møtte de en stor gruppe «[[blåmenn]]» og ''serkir'' ([[sarasenere]])<ref name="Doxey" /> som holdt til i en hule. Hulen var beskyttet av et overheng fra klippen, og den eneste veien som førte opp var en smal sti. Inngangen til hulen var beskyttet av en liten steinmur bygget av sarasenerne. Korsfarerne kom fram til at det ville føre til for store tap hvis de tok stien opp, og det ble bestemt at det skulle bæres opp to båter til toppen av klippen over hulen. Tau ble festet i hver ende av båtene og de ble fylt med soldater. Båtene ble heist ned til hulen og etter en kamp ble muren ble brutt ned. Overlevende sarasenere flyktet lengre inn i hulen. Det ble satt opp et stort bål ved inngangen som sakte fylte hele hulen med røyk. Sarasenere døde enten inne i hulen, eller ble drept av Nordmenn som holdt vakt på utsiden av hulen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norwegian Crusaders and the Balearic Islands|publikasjon=Scandinavian Studies|url=https://www.jstor.org/stable/40919854?read-now=1&oauth_data=eyJlbWFpbCI6InRlb2RvcnZpaWttb2VAZ21haWwuY29tIiwiaW5zdGl0dXRpb25JZHMiOltdLCJwcm92aWRlciI6Imdvb2dsZSJ9&seq=22#page_scan_tab_contents|dato=1996|fornavn=Gary B.|etternavn=Doxey|serie=2|bind=68|sider=139–160|issn=0036-5637|besøksdato=2025-01-09}}</ref> Slagets forløp er det best dokumenterte i hele korstoget, og muligens den største, historiske hendelsen i den lille øyas historie.<ref name="Doxey" /> Etter slaget skal nordmennene ha ranet med seg de mest kostbare skattene de noensinne hadde tatt. Deretter foretok de vellykte angrep på [[Ibiza]] og [[Menorca]].

Det ser ut til at Sigurd lyktes i å erobre både Formentera, Ibiza og Menorca på Balearene fra [[emir]]en Mubassir ibn Sulayman al-Nassir ad-Daula,<ref>Sue Bryant: ''Ibiza og Formentera'' (s. 109), forlaget Könemann, 1998, ISBN 3-8290-3442-3</ref> og at han bevisst unngikk å angripe den største baleariske øya, [[Mallorca]], som i [[1109]] var et rikt og godt befestet sentrum i dette [[taifa]]-kongedømmet.<ref name="Doxey" />
Historier om korsfarernes suksess kan ha inspirert [[Catalonia|katalanernes]] og [[Pisa|pisanernes]] erobring av Balearene i årene mellom [[1113]] og [[1115]]<ref name="Doxey" />

=== På Sicilia (1109–10) ===
Våren [[1109]] anløp flåten [[Sicilia]] (''Sikileyjar'') hvor de ble ønsket velkommen av den regjerende grev [[Roger II av Sicilia|Roger II]], som var i tenårene.

=== I Palestina (1110) ===
I august [[1110]] nådde korsfarerne endelig havnen i [[Akko|Acre]] (''Akrsborg''),<ref name="Doxey" /> eller i [[Jaffa]],<ref name="SNL" /> og dro til [[Jerusalem]] (''Jorsala'') hvor de møtte den regjerende kong [[Balduin I av Jerusalem|Balduin I]]. De ble godt mottatt, og Balduin red med Sigurd til [[Jordan (elv)|Jordanelven]] og tilbake til Jerusalem.

Selv om korsfarerne hadde erobret Jerusalem i 1099, forble Egypt en alvorlig trussel, for [[kalifat]]et i [[Kairo]] disponerte en skremmende stor flåte. Imidlertid hadde galeiene så stort mannskap av de jevnlig trengte nye forsyninger med [[drikkevann]]. De kristne prøvde derfor å ta kontroll over Middelhavets kystbyer for å hindre egypternes tilgang til vann. Egypterne ville da heller ikke kunne skaffe seg tømmer til skipsbygging fra Libanon og Syria. Korsfarerrikene disponerte selv ingen sterk flåte, men klarte likevel å ta makten i tolv byer rundt Middelhavet i årene 1100-24. I 11 av byene kom flåtehjelpen fra Italia (Genova, Pisa og Venezia). Den tolvte kom fra Norge, da Sigurd Jorsalfare la til kai ved Jaffa i august 1110. Da stod korsfarerne under press fra tre sider: Sultanen i [[Bagdad]] gikk mot Edessa i Tyrkia, mens egypterne angrep Jerusalem siden kong Baldoin dro nordover for å stanse sultanen. I stedet gikk Baldoin i et [[bakhold]] da han krysset [[Eufrat]], og tapte slaget. Så måtte han snarest sørover for å komme Akko til hjelp. I rette øyeblikk ankom Sigurd med 60 skip som ble satt inn i et angrep på den libanesiske havnebyen Sidon - nå [[Sayda (Libanon)|Saida]] - som [[Albert av Aix|Albert av Aachen]] hevdet hadde påført [[pilegrim]]er mye skade. 5. desember 1110 overga Sidon seg, etter løfte om at borgerne fikk fritt leide ut av hjembyen, med så mange eiendeler de kunne bære. Det er uriktig når sagaene hevder at Sigurds menn plyndret byen da den falt. For folk i Bagdad var tapet av Sidon en sjokkerende nyhet som resulterte i at opprørske menn avbrøt fredagsbønnen i sultan Mohammeds [[moské]] og knuste [[prekestol]]en, og fredagen etter fikk de flere med seg. Latinske og arabiske [[krønike]]r beskriver betydningen av Sidons fall; det tok tid før muslimske angrep på kristne ble gjenopptatt.<ref>[https://www.aftenposten.no/viten/i/9maeJ9/norges-viktige-bidrag-til-korstogene] [[Trond Norén Isaksen]]: «Norges viktige bidrag til korstogene», ''[[Aftenposten]]'' 22. januar 2019</ref>

Nordmennene fikk mange kostbarheter og [[relikvie]]r, blant annet splinter av [[det hellige kors]] som [[Kristus]] skal ha blitt korsfestet på. Disse ble overgitt nordmennene under forutsetning av at de ville fortsette å [[promotere]] kristendommen, og at relikviene ble tatt med til [[Olav den hellige]]s grav.

=== Beleiringen av Sidon (1110) ===
{{utdypende artikkel|Beleiringen av Sidon}}
Da Balduin skulle ta den [[Islam|muslimske]] byen [[Sidon]] (''Sætt'') i [[Syria]] (''Sýrland''), deltok Sigurd og mennene hans i [[beleiring]]en. Byen ble tatt, og [[vasallstat]]en Sidon opprettet.

== Reisen tilbake til Norge ==
=== Til Konstantinopel (1110) ===
Etter å ha hjulpet Balduin med å innta Sidon, seilte Sigurd og mennene hans til [[Kypros]] hvor de ble en kort stund, før de satte seil mot [[Hellas]] og anløp en gresk havn som de kalte ''Engilsnes''. Her ble de en stund, fordi Sigurd ville vente på sidevind, slik at skipsseilene ville se mer imponerende ut for [[Det bysantinske rike|bysantinerne]].

Da de endelig seilte inn mot [[Konstantinopel]] ([[Miklagard]]) lå skipene så tett at det så ut som om seilene dannet ett gigantisk seil. Innbyggerne i Konstantinopel kom for å se Sigurd seile inn i byen, og keiser [[Alexios I Komnenos|Alexios I]] åpnet [[byport]]ene.

=== Til Norge (1110–13) ===
Da Sigurd planla å reise hjem, gav han alle skipene sine til den bysantiske keiseren. I bytte fikk han en rekke [[hest]]er slik at han kunne dra hjem over land. Mange av Sigurds menn ble igjen for å tjene som [[væring]]er hos bysantinerne.

Sigurds hjemreise som skal ha tatt rundt tre år<ref name="Doxey" /> fra [[Bulgaria]] (''Bolgaraland'') gjennom [[Ungarn]] (''Ungararíki''), [[Pannonia]], [[Schwaben]] (''Sváva'') og [[Bayern]] (''Beiaraland''), hvor han møtte keiser [[Lothar III av det tysk-romerske rike]] (''Rómaborg''). I [[Danmark]] ble han mottatt av [[Nils av Danmark|kong Nils]] som forærte ham et skip slik at han kunne seile tilbake til Norge.

== Referanser ==
<references>
<ref name="SNL">
{{Kilde www
| url = http://nbl.snl.no/Sigurd_1_Magnusson_Jorsalfare
| tittel = Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare
| besøksdato = 2010-02-16
| utgiver = Norsk biografisk leksikon
| forfatter = Krag, Klaus
| dato =
}}</ref>
<ref name="Doxey">
{{Kilde www
|url=http://www.articlearchives.com/society-social-assistance-lifestyle/religion-spirituality/1479124-1.html
|tittel=Norwegian Crusaders and the Balearic Islands
|besøksdato=2010-02-16
|utgiver=
|forfatter=Gary B. Doxey
|etternavn=
|fornavn=
|dato=1996
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120428201936/http://www.articlearchives.com/society-social-assistance-lifestyle/religion-spirituality/1479124-1.html
|arkivdato=2012-04-28
}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [[Snorre Sturlason|Sturlason, Snorre]]: [[Heimskringla]], ''Snorres kongesagaer''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Korstogene]]
[[Kategori:Konflikter i 1107]]
[[Kategori:Konflikter i 1108]]
[[Kategori:Konflikter i 1109]]
[[Kategori:Konflikter i 1110]]
[[Kategori:1110-årene i Kongeriket Jerusalem]]
[[Kategori:1110-årene i Østromerriket]]
[[Kategori:Kongeriket Jerusalem]]
[[Kategori:Kriger med deltakelse av Kongeriket Jerusalem]]
[[Kategori:Kriger med deltakelse av Norge]]
[[Kategori:Ibiza]]
[[Kategori:Menorca]]
[[Kategori:Formentera]]
[[Kategori:Kriger med deltakelse av Østromerriket]]
[[Kategori:Middelhavets historie]]
[[Kategori:Det norske korstog| ]]

Det norske korstog - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-28186-67: /* I Israel (1110) */ israel er det moderne navnet ikke det historiske på 1110. romerne kaldte landet palestina etc. historisk sett feil. politikk har ikke noe å si i denne konteksten.