Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T04:06:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 04:06
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: standard overskrifter using AWB

2018-08-14T12:55:04Z

standard overskrifter using AWB

Ny side

'''Dermatomyositt (DM)''' (fra [[gresk]] «dermis» ''hud'' og «myositt» ''betennelse i muskel'') er en alvorlig [[revmatisme|revmatisk]] sykdom som angriper [[hud]] og [[muskler]], hvis sykdommen dukker opp før 16 års alder blir sykdommen sett på som en barnetype og kalles derfor '''Juvenil Dermatomyositt (JDM)'''. Uten manifestasjoner i huden, kalles sykdommen [[polymyositt]].

==Symptomer og funn==
===Klassiske symptomer og funn===
Hovedsymptomene ved DM er muskelsvakhet i de [[proksimal]]e muskgruppene i tillegg til hudforandringer (se klassifikasjonskriteriene under).

Klassifikasjonskriteriene for dermatomyositt. Punkt 1 må være tilstede i tillegg til 4 fra 2-9. Om punkt 1 mangler, men det foreligger 4 fra punkt 2-9, er det snakk om [[polymyositt]].<ref>{{Kilde artikkel
|tittel = Classification criteria for polymyositis and dermatomyositis
|forfatter = Tanimoto K, Nakano K, Kano S, Mori S, Ueki H, Nishitani H et al.
|publikasjon = Journal of Rheumatology
|utgivelsesår = 1995
|side = 22:4
}}</ref>
#Hudforandringer
#*[[Gottrons papler]] er fortykkelse og rødhet i huden over strekkesiden på fingerleddene, albuene og knærne
#*[[Gottrons tegn]] er rødhet og/eller atrofi over samme områder som Gottrons papler
#*[[Shawls tegn]] er en rødhet i huden i et område over nakken og øvre rygg tilsvarende slik et sjal ville henge.
#*«V-tegn» er en rødhet i huden over brystkassen tilsvarende åpningen i en genser med V-hals.
#*«Mekanikerhender» er utvisking av fingeravtrykkene som om pasienten hadde arbeidet veldig hardt med hendene
#Proksimal muskelsvakhet
#Forhøyete verdier av [[kreatinin kinase]] (CK) eller [[aldolase]]
#Muskelsmerter i forbindelse med gripebevegelse, eller plutselig muskelsmerte
#Forandriger på [[elektromyografi]]
#Anti Jo antistoffer er tilstede i blodet (finnes hos over 65% av pasientene)
#Systemiske betennelsestegn (feber, forhøyet [[C-reaktivt protein]], forhøyet [[senkningsreaksjon]]
#Patologiske funn forenelig med betennelsestilstand i muskler

===Sjeldnere symptomer og funn===
En rekke andre symptomer kan finne sted, men er betydelig sjeldnere:

*Kalsinose av huden (Calcinosis cutis) innebærer avleiring av kalsium fra musklene under huden. Dette kan skape store problemer med [[abcess]]dannelse som krever drenering.
*Misfarging og atrofi av hudområder (Poikiloderma atrophicans vasculare)
*[[Ødem]] i ansiktet
*Kreftutvikling
*[[Erythrodermi]] (rødhet over hele kroppen)
*[[Lichen planus]] (fortykking av huden)
*Betennelse av blodkar i huden (kutan [[vaskulitt]])
*[[Pannikulitt]] (betennelse i underhudsfett)

==Behandling==
Etter at man fant gode medisinske behandlingsmetoder for DM, har dødeligheten sunket fra 50% til under 10%. Behandlingen innebærer både medikamenter og fysioterapi.

===[[Fysioterapi]]===
Det er viktig å motarbeide [[atrofi]] og [[kontraktur]]er av musklene, spesiet hos de som er mye plaget av muskelsvakhet og kalsinose. Treningen innebærer tøying av musklene, samt styrketrening når betennelsestilstanden kommer under kontroll.
===Behandling av huden===
Det er ytterst viktig å unngå soleksponering, da mange DM-pasienter får en veldig lysfølsom hud.
Kløe kan behandles med [[antihistamin]]er, eventuelt [[kortikosteroider]] ved alvorlige tilfeller.
===Generell medikamentell behandling===
Da dette er en autoimmun sykdom, sikter den medikamentelle behandlingen seg inn på å dempe kroppens immunforsvar. Det er etablert tre mulige styrkegrader av behandling for DM:
#'''[[Glukokortikoider]]''' ([[kortisol]]) er førstevalget, og de fleste kommer til mål med dette.
#'''[[Cellegift]]''' ([[methotrexat]]) kan brukes i tillegg til glukokortikoider ved manglende respons.
#'''[[Immunoglobuliner]]''' er siste trinn i behandlingen, men brukes svært lite da det gir kortvarig lindring til en ekstremt høy pris.

==Juvenil Dermatomyositt ==
DM er vanligere enn polymyositt hos barn. Man regner med at ca. 2-3 barn/ungdom i [[Norge]] får sykdommen hvert år.
Sykdommen skiller seg fra den voksne varianten ved at kalsinose er hyppigere forekommende (2/3 av pasientene).<ref>{{Kilde artikkel
|tittel=Dermatomyositis
|publikasjon=Clinics in Dermatology
|nummer=24
|utgivelsesår=2006
|side=363-373
|forfatter=Jeffrey P. Callen, Robert L. Wortmann
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20160828052220/http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/myositt Rikshospitalet - Myositt]
* [http://www.aafp.org/afp/AFPprinter/20011101/1565.html Dermatomyositis – American Family Physician]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Autoimmune sykdommer]]
[[Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev]]
[[Kategori:Revmatologi]]

Dermatomyositt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: standard overskrifter using AWB